Alltid outsider.....

[Gjest yxczy]

Jeg lurer på om det er flere outsidere her....? Jeg har en tendens til å alltid falle utenfor. Jeg er voksen, gift og har tre barn, bra jobb, fint hus, fin bil osv.....

Likevel er jeg alltid anspent ovenfor andre mennesker, kjente som ukjente, og faller alltid utenfor. Finner liksom ikke kjemien med andre jenter. Andre blir liksom så VELDIG på bølgelengde, og jeg har liksom ingenting å si, og blir heller ikke spurt.... Ellers blir jeg alltid overflatisk kjent med folk, snakker masse med andre, men blir aldri godt kjent, ikke sånn at vi finner på gøyale ting eller besøker hverandre.... Noen tips?! Hvordan bli "en av jentene?"

Jeg blir liksom fortere en av gutta, og det er liksom ikke så interessant for mannen min....

[Gjest Ikke akkurat nå]

Kan det være fordi du egentlig ikke interesserer deg for jentesnakket (det typiske barn-innredning-hage pratet)? Siden du passer bedre inn sammen med gutta? Sånn har nemlig jeg det... (men for meg er det ikke et problem)

[Gjest Dum brunette]

Jeg er! Til å begynne med så liker folk meg, men så sklir vi fra hverandre. Kanskje fordi alle tror jeg er så utadvendt til å begynne med, men egentli er jeg sjenert og altfor stille. Og jeg vet så lite om verden, at alle diskusjoner går meg hus forbi.

[Gjest også sånn]

Jeg er også sånn som du beskriver,har ikke noe imot

det typiske barn-innredning-hage pratet.Som hun under her har.

Kan snakke med folk men ikke riktig delta i samtalen bestandig,redd for å si noe dumt kanskje.

Tørr heller ikke å ta kontakt senere,sånn på"tomannshånd".

Jeg mener dette kommer av at jeg kanskje har et litt lavt selvbilde.

Håper noen kan hjelpe oss litt her:o)

[Gjest yxczy]

Jeg er! Til å begynne med så liker folk meg, men så sklir vi fra hverandre. Kanskje fordi alle tror jeg er så utadvendt til å begynne med, men egentli er jeg sjenert og altfor stille. Og jeg vet så lite om verden, at alle diskusjoner går meg hus forbi.

Jeg kjenner meg igjen i at jeg nok kan virke mer interessant enn jeg er. Men jeg er absolutt oppdatert på alle plan, så der føler jeg tidvis at jeg har større engasjement enn de fleste andre.Men, jeg er nok ikke så utadvendt som det kan se ut som... Takk for innspill!

[Gjest yxczy]

Jeg er også sånn som du beskriver,har ikke noe imot

det typiske barn-innredning-hage pratet.Som hun under her har.

Kan snakke med folk men ikke riktig delta i samtalen bestandig,redd for å si noe dumt kanskje.

Tørr heller ikke å ta kontakt senere,sånn på"tomannshånd".

Jeg mener dette kommer av at jeg kanskje har et litt lavt selvbilde.

Håper noen kan hjelpe oss litt her:o)

Hmmm... Det med lavt selvbilde kan nok spille en rolle...Man utstråler ofte hvordan man har det med seg selv... Har man det ikke godt med seg selv, har man det kanskje ikke godt med andre...?

Takk for innspill, og lykke til, det høres ut som vi må "stramme oss opp" begge to....?

[Gjest yxczy]

Kan det være fordi du egentlig ikke interesserer deg for jentesnakket (det typiske barn-innredning-hage pratet)? Siden du passer bedre inn sammen med gutta? Sånn har nemlig jeg det... (men for meg er det ikke et problem)

Jeg er egentlig opptatt av "de myke tingene" også, men det er vel ikke av de tingene jeg begynner å prate om....

Dette plager meg fordi jeg ikke forstår hva det er som gjør at andre ikke får "venninne- forhold" til meg. Jeg blir liksom bare "en man kjenner..."

[Gjest uten signatur]

Kunne vært meg det der!

For meg har det blitt bedre og bedre jo eldre jeg har blitt. Men jeg føler meg fortsatt mye utenfor. Men jeg VET at mange av venninnene mine setter veldig stor pris på meg, så jeg regner med at den følelsen er noe som ligger i MEG.

Jeg har også blitt flinkere til Å LA folk bli kjent med meg de siste åra. Før hørte jeg bare påd eres historier og fortalte ikke min egen. Jeg lar dem ta del i mine problemer og gleder mer nå enn før. Og da blir jeg lettere en av dem, for ble de jo ikke kjent med meg.

Men det har med personlighet å gjøre. Jeg kan nå som voksen se at min mor trolig var som meg. De var en venninnegjeng, og jeg kan se nå at mamma var litt på utsida som jeg ofte har vært.

[Gjest uten signatur]

Hmmm... Det med lavt selvbilde kan nok spille en rolle...Man utstråler ofte hvordan man har det med seg selv... Har man det ikke godt med seg selv, har man det kanskje ikke godt med andre...?

Takk for innspill, og lykke til, det høres ut som vi må "stramme oss opp" begge to....?

Og husk at får du et nei, så behøver ikke det ha med deg å gjøre! Kanskje den andre har større kontaktproblemer enn deg og faktisk ble litt nervøs ved tanke på tosomhet.

Et råd er at det er lettere å 'bli avvist' påmail eller SMS enn det er på telefon og face-to-face. Da ser ikke den andre vår reaksjon. Og alt blir mye lettere. SMS er en gavepakke til sjenerte mennesker!

[Gjest - jeg også]

Jeg er også sånn som du beskriver,har ikke noe imot

det typiske barn-innredning-hage pratet.Som hun under her har.

Kan snakke med folk men ikke riktig delta i samtalen bestandig,redd for å si noe dumt kanskje.

Tørr heller ikke å ta kontakt senere,sånn på"tomannshånd".

Jeg mener dette kommer av at jeg kanskje har et litt lavt selvbilde.

Håper noen kan hjelpe oss litt her:o)

jada, kjenner meg godt igjen i det både "yxczy" og "-også sånn" skriver. Prater lett med folk om det meste, men synes det er vanskelig å bli godt kjent, en av jentene, liksom. Mannsdominert yrke, mye flytting med tilhørende utvanning av nettverk, lite sosial mann og ikke verdens beste selvtillit på at jeg faktisk er verdt noe som venn, hjelper ikke akkurat.

Jeg vet at er godt råd er å ta initiativ selv, invitere på kino, kafé el, og å pleie de nettverkene man faktisk har, men jeg tør ikke, og hvis jeg en sjelden gang likevel tørr og det av en eller annen grunn ikke blir til noe, så tar det lang tid til neste gang jeg forsøker.

[Gjest uten signatur]

Jeg kjenner meg igjen i at jeg nok kan virke mer interessant enn jeg er. Men jeg er absolutt oppdatert på alle plan, så der føler jeg tidvis at jeg har større engasjement enn de fleste andre.Men, jeg er nok ikke så utadvendt som det kan se ut som... Takk for innspill!

Og en ting til! Jeg er faktisk et spennende menneske, men jeg har spesielle interesser, veldig tenkende anlagt. Så jeg synes ofte mange andre er overflatiske, og det får meg til å kjede meg. Så det er sjelden jeg treffer noen som har mine reflekterende evner og/eller gleden ved å bruke dem. DEt kan også være grunn til å føle seg utenfor, at en rett og slett ER annerledes enn flertallet av dem en vanker med.

[Gjest uten signatur]

Jeg er egentlig opptatt av "de myke tingene" også, men det er vel ikke av de tingene jeg begynner å prate om....

Dette plager meg fordi jeg ikke forstår hva det er som gjør at andre ikke får "venninne- forhold" til meg. Jeg blir liksom bare "en man kjenner..."

At de 'ikke får' venninneforhold til deg kan jo ha noe med det jeg sa istad, at du ikke er åpen nok til at de blir kjent med deg. Er det slik tror du?

Jeg lærte meg først å være åpen i godt voksen alder, etter en krise som gjorde at jeg plutselig trengte alle venninner jeg kunne oppdrive. Etter at jeg 'slapp litt løs', har jeg også lettere for å komme lenger enn 'bare prat'. Altså bli bedre kjent, bli venner. Men en må gi det litt tid. Fra første treff til en blir personlig venn kan ta en time og det kan ta et par år. Men vennskap kan ikke måles i hva som er best, en trenger forskjellige type venner har jeg funnet ut.

Og det er TROSS ALT bedre å ha mange halvgode venner enn ingen venner i det hele tatt. Så kan en jo prøve å få et par av de halvgode til å komme litt nærmere.

[Gjest meg og...]

jada, kjenner meg godt igjen i det både "yxczy" og "-også sånn" skriver. Prater lett med folk om det meste, men synes det er vanskelig å bli godt kjent, en av jentene, liksom. Mannsdominert yrke, mye flytting med tilhørende utvanning av nettverk, lite sosial mann og ikke verdens beste selvtillit på at jeg faktisk er verdt noe som venn, hjelper ikke akkurat.

Jeg vet at er godt råd er å ta initiativ selv, invitere på kino, kafé el, og å pleie de nettverkene man faktisk har, men jeg tør ikke, og hvis jeg en sjelden gang likevel tørr og det av en eller annen grunn ikke blir til noe, så tar det lang tid til neste gang jeg forsøker.

Jeg er også litt sånn at hvis jeg tar initiativ først, og så blir det enten ikke noe av eller sånn "ja, kanskje vi kan det", tar det en stund før jeg tar initiativ igjen. Men tenk om den andre også er sånn da? Da blir det jo aldri noe av noe

[Gjest venninner som ble borte]

Og en ting til! Jeg er faktisk et spennende menneske, men jeg har spesielle interesser, veldig tenkende anlagt. Så jeg synes ofte mange andre er overflatiske, og det får meg til å kjede meg. Så det er sjelden jeg treffer noen som har mine reflekterende evner og/eller gleden ved å bruke dem. DEt kan også være grunn til å føle seg utenfor, at en rett og slett ER annerledes enn flertallet av dem en vanker med.

har lest det som er skrevet hittil i tråden...

Som jeg skrev i innlegget under, ("Sterke kvinner nr. 2") har jeg faktisk blitt fjernere fra tidligere venninner pga. at jeg er mer åpen, og tør vise hvem jeg er, og hva jeg står for. Jeg har masse manne-venner, men har mistet kvinne-venner pga. dette. Men hittil har jeg ikke fått svar på innlegget mitt - er det ingen som kjenner seg igjen?

[Gjest -- jeg også]

har lest det som er skrevet hittil i tråden...

Som jeg skrev i innlegget under, ("Sterke kvinner nr. 2") har jeg faktisk blitt fjernere fra tidligere venninner pga. at jeg er mer åpen, og tør vise hvem jeg er, og hva jeg står for. Jeg har masse manne-venner, men har mistet kvinne-venner pga. dette. Men hittil har jeg ikke fått svar på innlegget mitt - er det ingen som kjenner seg igjen?

Tja, jeg vil gjerne ha flere venninner - og synes det er flott med andre sterke jenter, så bor du i Bergen, så kunne vi kanskje snakkes?

Jeg er ikke fyllt 40 enda da, er 36, og gift og har barn.

[Gjest venninner som ble borte]

Tja, jeg vil gjerne ha flere venninner - og synes det er flott med andre sterke jenter, så bor du i Bergen, så kunne vi kanskje snakkes?

Jeg er ikke fyllt 40 enda da, er 36, og gift og har barn.

god idé, men feil side av landet vårt.. :-| ..sorry!

[Gjest venninner som ble borte]

god idé, men feil side av landet vårt.. :-| ..sorry!

PS. jeg mente selvfølgelig at JEG bor på feil side ;-)

[Gjest -- jeg også]

god idé, men feil side av landet vårt.. :-| ..sorry!

Fillern :-)

[Gjest yxczy]

At de 'ikke får' venninneforhold til deg kan jo ha noe med det jeg sa istad, at du ikke er åpen nok til at de blir kjent med deg. Er det slik tror du?

Jeg lærte meg først å være åpen i godt voksen alder, etter en krise som gjorde at jeg plutselig trengte alle venninner jeg kunne oppdrive. Etter at jeg 'slapp litt løs', har jeg også lettere for å komme lenger enn 'bare prat'. Altså bli bedre kjent, bli venner. Men en må gi det litt tid. Fra første treff til en blir personlig venn kan ta en time og det kan ta et par år. Men vennskap kan ikke måles i hva som er best, en trenger forskjellige type venner har jeg funnet ut.

Og det er TROSS ALT bedre å ha mange halvgode venner enn ingen venner i det hele tatt. Så kan en jo prøve å få et par av de halvgode til å komme litt nærmere.

Hei "uten signatur"

Du høres veldig ut som meg, men problemet er at jeg selv mener jeg er ganske utadvent og åpen, men blir likevel oppfattet som overflatisk og vanskelig "å komme inn på!"

Hvor gammel er du? Måtte dette ta svært lang tid?!

[Gjest uten signatur]

har lest det som er skrevet hittil i tråden...

Som jeg skrev i innlegget under, ("Sterke kvinner nr. 2") har jeg faktisk blitt fjernere fra tidligere venninner pga. at jeg er mer åpen, og tør vise hvem jeg er, og hva jeg står for. Jeg har masse manne-venner, men har mistet kvinne-venner pga. dette. Men hittil har jeg ikke fått svar på innlegget mitt - er det ingen som kjenner seg igjen?

Jeg hadde det slik før, faktisk fram til 40-års alder. Men jeg har greid å snu det, slik at jentene ikke snur meg ryggen mer. En må jo passe på å ikke 'overdrive' vennskapet med mannlige individer da. Noenkan jo føle seg støtt. DET kan du jo tenke deg! Så en må bare ikke provosere. Det er et valg rett og slett. HVA er viktigst for deg,