Alltid outsider.....

[Gjest uten signatur]

Jeg er også litt sånn at hvis jeg tar initiativ først, og så blir det enten ikke noe av eller sånn "ja, kanskje vi kan det", tar det en stund før jeg tar initiativ igjen. Men tenk om den andre også er sånn da? Da blir det jo aldri noe av noe

Ikke sant! Og mange er også travle i hverdagen. Så da må du både ha initiativ og anledning på en gang,og det er jo ikke så ofte i løpet av en uke for alle. Så det behøver ikke bety at de ikke er interessert altså. Jeg har også gode intensjoner om samvær med denog den, men det blir jo aldri noe. Så treffes vi, og avtaler halvveis igjen, så treffes vi igjen og.... Ja, dere kjenner den vel!

[Gjest uten signatur]

Hei "uten signatur"

Du høres veldig ut som meg, men problemet er at jeg selv mener jeg er ganske utadvent og åpen, men blir likevel oppfattet som overflatisk og vanskelig "å komme inn på!"

Hvor gammel er du? Måtte dette ta svært lang tid?!

Nærmer meg 50! Jeg TRODDE jeg var åpen før jeg også, siden jeg alltid fikk god og rask kontakt med de fleste. Men jeg feildefinerte 'åpen' tror jeg. Jeg var ikke åpen på de feltene som gjorde at folk så 'mennesket meg'. Vanskelig å forklare. En må ta sjansen på å gjøre seg liten rett og slett. Har registrert (med forundring) at jo mer jeg lar meg selv fremstå som mindre vellykket på forskjellige felt (innrømmer min utilstrekkelighet m a o) jo bedre likt blir jeg. Så det er mange der ute med lav selvtillit/selvfølelse som leter etter sine likemenn.

[Gjest meg og...]

Ikke sant! Og mange er også travle i hverdagen. Så da må du både ha initiativ og anledning på en gang,og det er jo ikke så ofte i løpet av en uke for alle. Så det behøver ikke bety at de ikke er interessert altså. Jeg har også gode intensjoner om samvær med denog den, men det blir jo aldri noe. Så treffes vi, og avtaler halvveis igjen, så treffes vi igjen og.... Ja, dere kjenner den vel!

Ja, og jeg skjønner jo at det er sånn det er. Men likevel blir man jo skuffet og tenker sitt.

[Gjest uten signatur]

Ja, og jeg skjønner jo at det er sånn det er. Men likevel blir man jo skuffet og tenker sitt.

Jo, skuffet blir en, det er helt sikkert.

Men jeg har tenkt sånn at faktisk så er det mennesker som JEG ikke har lyst til å ha kontakt med også, som har søkt kontakt med meg. Da blir jo de ogsp skuffet. En har gjerne et spekter av mennesketyper en passer sammen med.

Før så kunne jeg nesten ikke si nei når folk ville være sammen med meg, men det greier jeg nå. Og det er jeg glad for. Orker ikke være sammen med folk som ikke gir meg noe, eller enda verre suger energi ut av meg. Men da godtar jeg også lettere at enkelte faktisk ikke ønsker å ha meg som første-, andre- eller tredjevalg.

Forøvrig synes jeg det er greit å være med i en forening. Da er det ikke så fatalt om det er noen du ikke liker eller som ikke liker deg liksom. Det er mange å velge mellom. Noe for enhver smak rett og slett. Og det er jo det vi har, forskjellig smak - både på mennesker, mat, hvor vi vil feriere og alt annet her i livet...

[Gjest -- jeg også]

Jo, skuffet blir en, det er helt sikkert.

Men jeg har tenkt sånn at faktisk så er det mennesker som JEG ikke har lyst til å ha kontakt med også, som har søkt kontakt med meg. Da blir jo de ogsp skuffet. En har gjerne et spekter av mennesketyper en passer sammen med.

Før så kunne jeg nesten ikke si nei når folk ville være sammen med meg, men det greier jeg nå. Og det er jeg glad for. Orker ikke være sammen med folk som ikke gir meg noe, eller enda verre suger energi ut av meg. Men da godtar jeg også lettere at enkelte faktisk ikke ønsker å ha meg som første-, andre- eller tredjevalg.

Forøvrig synes jeg det er greit å være med i en forening. Da er det ikke så fatalt om det er noen du ikke liker eller som ikke liker deg liksom. Det er mange å velge mellom. Noe for enhver smak rett og slett. Og det er jo det vi har, forskjellig smak - både på mennesker, mat, hvor vi vil feriere og alt annet her i livet...

Jeg synes forsåvidt det må være greit å si nei som du sier, og heldige er dere som kan si nei sånn med det samme.

Problemt mitt - og sikkert også for andre her - er hvordan vet jeg om folk sier nei av grunner slike som dine - eller det bare ikke passer den dagen, den uken, den måneden? Jeg har en tendens til å tro at alle sier nei av samme grunn som du oppgir - og tør derfor ikke sprørre på lenge etterpå.

[Gjest uten signatur]

Jeg synes forsåvidt det må være greit å si nei som du sier, og heldige er dere som kan si nei sånn med det samme.

Problemt mitt - og sikkert også for andre her - er hvordan vet jeg om folk sier nei av grunner slike som dine - eller det bare ikke passer den dagen, den uken, den måneden? Jeg har en tendens til å tro at alle sier nei av samme grunn som du oppgir - og tør derfor ikke sprørre på lenge etterpå.

Jeg har vel brukt minst 40 år på å trene meg da! Så de thar ikke akkurat kommet ved et fingerknips.

En VET selvfølgelig ikke om folk er ærlige om grunnen når de sier nei. Men en kan jo like godt tenke noe som er positivt for en selv som at det er fordi de ikke vil være sammen med akkurat meg/deg.

Etterhvert så tror jeg også jeg har lært meg å 'lese' mennesker lettere. Om de liker meg eller ikke. Og som sagt så har jeg fått flere å velge mellom med åra (forskjellige foreninger bl.a.) så det er ikke krise at noen eller mange ikke liker akkurat meg. Det må jo være god kjemi for at en skal trives sammen, og det blir det jo ikke hvis vedkommende ikke liker meg.

Jeg sier ikke det er lett altså, men en må trene og gå noen runder med seg selv. Lese bøker om temaet kanskje og snakke åpent om det. DET er veldig effektivt. De fleste får en ustyrtelilg lyst til å være til hjelp har jeg lgt merke til, når en forteller om sine feil og lyter.Og så får en en masse tilbakemeldinger om at den og den har eller har hatt dte på samme måten. Ikke prøv å være perfekt iallefall utad. DET liker de færreste, for det får jo DEM til å vøle seg mindreverdig deg.