Redd

[Gjest Redd for å være redd]

Hei!

Denne er også postet under psykiatri, men det er ikke så stor trafikk der, så jeg poster det her også.

Jeg er så redd. Vet ikke hva som skremmer meg, bare at jeg ofte er så altfor redd. Når telefonen ringer så klarer jeg ofte ikke å svare. Ser på den lenge, helt til den slutter å ringe, og angrer på at jeg ikke svarte. Nesten som den telefon reklamen.

Når noen inviterer meg på besøk, så har jeg veldig lyst, men takker ofte nei og lyver at jeg har andre planer. Vet ikke hvorfor, liker jo mennesker, men feiger på en måte ut.

Når vi skal si noe foran klassen på skolen(høyskole) så skjelver stemmen min så mye at det må merkes. Og da blir jeg så nervøs at jeg får tårer i øynene.

Har prøvd å si til de i gruppen min at jeg virkelig sliter med å si aå mye foran klassen, og helst ikke vil si så mye. Men de trur ikke at det er så ille som jeg sier. Og jeg tør ikke å ta det opp en gang til.

Jeg er også redd livet! Alt er så skummelt. Har ofte tenkt tanken på å ta mitt eget liv, også prøvd det da jeg var yngre. Men det var ikke løsningen for meg. Jeg mislyktes i det også, og familien fikk vite det. Og jeg vil vel egentlig ikke at familien skal få den sorgen. Har nå flyttet lang hjemmefra, og tanken streifer meg ukentlig. Men prøver å skyve den unna. Jeg vil ikke leve, men heller ikke dø.

Hva er egentlig problemet mitt? Er jeg bare en rar og svak person?

Jeg er lei av å være redd!

[Gjest mor i juni]

Jeg er ingen psykolog, og skal slett ikke prøve meg på det heller.. :-)

Men du har nok en ganske sterk sosial angst. (Har snev av det selv) Du er ikke rar eller svak, du er bare en spesielt engstelig og sårbar sjel, og trenger å få troen på deg selv. Sikkert lettere sagt enn gjort..

En ting jeg vil si, som kanskje høres ufølsomt ut, men som ikke er ment slik, er - Hva er det med akkurat deg som gjør at du spesielt skulle bli lagt merke til? Hvorfor tror du alle andre har en mening om deg? Hvorfor fortjener ikke du å ha det godt med deg selv og kose deg i venners selskap?

Folk flest har nok med seg selv, og tenker egentlig lite over hvordan andre mennesker er. De tenker kanskje ting om andre mennesker der og da (det gjør vel du også?) Men når de kommer hjem tenker de mest på hva de selv har gjort i løpet av dagen, irriterer seg og blir flau over dumme ting man har sagt og tenker ut hva man egentlig burde gjort/sagt.. Akkurat som du sikkert gjør!

Alle er redde iblant, noen mer enn andre, men ingen skal trenge å føle seg mindreverdige eller redd menneskene rundt seg, for vi bor nå her på jorda alle sammen og er stort sett i samme båt..

Prøv å bli nysgjerrig på andre mennesker og observer dem i det stille, i stedet for å fokusere på deg selv. Da ser du at det er mange "rare" mennesker rundt oss, men gjør det egentlig noe? Er det ikke bra at noen er rare? :-)

Du vil også oppdage at det er fryktelig mange usikre mennesker rundt omkring, mange skujuler det godt, men du kan se flakkende blikk, lett rødme, tripping når det oppstår "pinlige pauser" i samtaler. Prøv å le av det. Prøv å se det komiske i det hele, hvor snåle vi mennesker er og at vi ikke ser at ingen er bedre enn andre!

:-)