fikk anbefalt å legge ut dette her

[choccy_monster]

Jeg er 21 og har aldri ligget med noen, kanskje ikke så uvanlig. Men for å være ærlig, så skremmer det (sex) livet av meg. Jeg tror muligens at det er noe av det mest skremmende jeg kan forestille meg... om ikke det mest skremmende, så topp 3 kanskje. Jeg har hatt en "kjæreste", og han ville ligge med meg. Jeg fikk meg ikke til å ha sex med ham, men han holdt meg i sengen og tok på meg. Jeg var vettskremt og klamret meg til madrassen, jeg skalv og gråt uten at han så det. Etterpå låste jeg meg inn på badet og kastet opp. Jeg turte ikke gå tilbake, og satt våken i stuen hele natten. Er det flere som er sånn som meg, eller er jeg alene? Bare tanken på å ligge med noen får meg til å skjelve på hendene, jeg får følelsen av å ikke få puste, og jeg kjenner jeg blir rett og slett redd. Er dette normalt..? Det tror nemlig ikke jeg det er..! Noen som har noen forslag til hva i all verden som er galt i mitt lille hode??

Jeg kan faktisk ikke si dette til han eller noen andre.. jeg får angst og pustevansker bare ved å tenke på å si dette til den jeg er sammen med. Fikk jo angst bare ved å skrive innlegget... Og jeg er ikke sammen med den "kjæresten" lenger. Har ikke vært sammen med noen siden, da jeg er livredd for at jeg må ligge med dem. Høres helt skrudd ut, jeg vet, men sånn er det nå.. Min tidligere "kjæreste" prøvde seg en gang før gangen jeg beskrev ovenfor. Da besvimte jeg, fordi jeg ikke fikk puste ordentlig. Flaks for meg; han ble bekymret fordi jeg besvimte og glemte hva han egentlig ville. Så da slapp jeg unna, og jeg vurderte å få meg selv til å besvime den andre gangen også. Noe må jo være galt med meg.. jeg har jo angst bare ved å skrive her nå.. (

Bare som tilleggs info kan jeg jo si at jeg aldri har vært utsatt for overgrep før. Også må jeg bare beklage hvis dette ikke er helt riktig forum..

[Chey]

Hei hei

Så trist at redsel skal hemme deg slik. For min egen del så trodde jeg at jeg 'sparte' meg selv til den rette...

Bryllupsnatta fikk jeg helt hetta. Mannen min er verdens snilleste, men jeg så for meg at han skulle binde meg, slå meg og ta meg med makt. Jeg ropte og skrek, men klarte å roe meg ned etterhvert.

Saker og ting som hadde hendt i barndommen kom da tilbake som flashbacks. Dette fortsatte i årevis. Kjempevemmelig.

Vi har vært gift i 17 år og sliter ennå med redsel og skam fra det jeg ble tvunget med på å gjøre som liten jente.

Selv om du ikke i din villeste fantasi tror at du har blitt misbrukt- så tror jeg nok desverre (sukk) du har blitt det. De signalene du har er veldig klare.

Det er ikke sikkert at du har blitt seksuellt misbrukt men det kan være en eller annen voksen person som har trått over noen grenser som du hadde som liten jente og som har virket kjempeskremmende på deg. En slik redsel kan gjøre at vi gjemmer den så langt vekk som overhodet mulig inne i hodet vårt. Når da redselen slår til skjønner man ingenting. Men underbevisstheten din husker alt.

Dette var sikkert trist for deg å lese. Mente det godt i hvertfall.

STOR VARM KLEM FRA MEG

[Gjest 000 insomnia]

Jeg tror ikke du kommer utenom å søke hjelp. For uløste konflikter er der dypt i deg og nå er de på vei mot overflaten.Og det høres ut som om du trenger mer enn det en venninne kan gi.Selv fikk jeg sammenbrudd tre uker etter jeg ble sammen med min første kjæreste.Og selv om mye av det handlet om overgrep, handlet det også om mange andre ting fra barndommen min og oppveksten.

Ønsker deg alt godt. Med vennlig hilsen.

[choccy_monster]

Hei hei

Så trist at redsel skal hemme deg slik. For min egen del så trodde jeg at jeg 'sparte' meg selv til den rette...

Bryllupsnatta fikk jeg helt hetta. Mannen min er verdens snilleste, men jeg så for meg at han skulle binde meg, slå meg og ta meg med makt. Jeg ropte og skrek, men klarte å roe meg ned etterhvert.

Saker og ting som hadde hendt i barndommen kom da tilbake som flashbacks. Dette fortsatte i årevis. Kjempevemmelig.

Vi har vært gift i 17 år og sliter ennå med redsel og skam fra det jeg ble tvunget med på å gjøre som liten jente.

Selv om du ikke i din villeste fantasi tror at du har blitt misbrukt- så tror jeg nok desverre (sukk) du har blitt det. De signalene du har er veldig klare.

Det er ikke sikkert at du har blitt seksuellt misbrukt men det kan være en eller annen voksen person som har trått over noen grenser som du hadde som liten jente og som har virket kjempeskremmende på deg. En slik redsel kan gjøre at vi gjemmer den så langt vekk som overhodet mulig inne i hodet vårt. Når da redselen slår til skjønner man ingenting. Men underbevisstheten din husker alt.

Dette var sikkert trist for deg å lese. Mente det godt i hvertfall.

STOR VARM KLEM FRA MEG

Tusen takk for svar.. måtte bare høre at jeg ikke var helt ute på viddene gal. Jeg kan ikke huske at noen har noensinne 'brutt noen grenser' når jeg var liten.. da må jeg i så fall ha fortrengt det veldig, for uansett hvor hardt jeg prøver klarer jeg ikke komme på en situasjon hvor det kan ha skjedd.. men jeg antar at det er kanskje sånt som man graver helt ned og glemmer.

Var ganske rart å lese svaret ditt, for jeg har aldri tenkt på det sånn før. Men jeg er veldig takknemlig for at du tok deg tid til å svare.. Klem tilbake

[Gjest LucySky]

Tusen takk for svar.. måtte bare høre at jeg ikke var helt ute på viddene gal. Jeg kan ikke huske at noen har noensinne 'brutt noen grenser' når jeg var liten.. da må jeg i så fall ha fortrengt det veldig, for uansett hvor hardt jeg prøver klarer jeg ikke komme på en situasjon hvor det kan ha skjedd.. men jeg antar at det er kanskje sånt som man graver helt ned og glemmer.

Var ganske rart å lese svaret ditt, for jeg har aldri tenkt på det sånn før. Men jeg er veldig takknemlig for at du tok deg tid til å svare.. Klem tilbake

Det går an (jeg har det) å ha tilsynelatende tegn på misbruk, men ikke ha vært utsatt for det.

Hos meg har det vært psykisk misbruk, en mor som bestemte alt, tok lufta mi på en måte, jeg var redd henne, men det visste jeg ikke da.

Jeg ble klaustrofobisk og livredd da jeg ble så voksen at det ble snakk om å ligge med en gutt/mann.

Etter ørten år med terapi (og mange pår med ekteskap)blir jeg fremdeles iblant litt kortpustet når jeg skal i gang med å ligge med mannen min, men nå veit jeg hva det er, og

takler det.

Bare så det er sagt.

Det KAN være psykiske overgrep i stedet for fysiske. jeg lette lenge etter den fysiske delen, men det var faktisk ingen.

[Gjest 000insomnia]

Det går an (jeg har det) å ha tilsynelatende tegn på misbruk, men ikke ha vært utsatt for det.

Hos meg har det vært psykisk misbruk, en mor som bestemte alt, tok lufta mi på en måte, jeg var redd henne, men det visste jeg ikke da.

Jeg ble klaustrofobisk og livredd da jeg ble så voksen at det ble snakk om å ligge med en gutt/mann.

Etter ørten år med terapi (og mange pår med ekteskap)blir jeg fremdeles iblant litt kortpustet når jeg skal i gang med å ligge med mannen min, men nå veit jeg hva det er, og

takler det.

Bare så det er sagt.

Det KAN være psykiske overgrep i stedet for fysiske. jeg lette lenge etter den fysiske delen, men det var faktisk ingen.

Men da er dere jo egentlig enige.Chey skriver jo også at det ikke trenger å være av seksuell art.Det er mange måter å bli invadert på, særlig hvis man har levd i en grenseløs familie.

[christof]

Har lest om dette et sted på en amerikansk nettside.

Da var det snakk om usikkerhet i forhold til egen kropp og om man ville klare å tilfredstille partneren godt nok.

Det du trenger er tid og ikke noen som stresser eller maser på deg. Men jeg som er gutt selv vet at det ikke altid er så lett å forstå "hvorfor".

"Er det meg det er noe galt med?"

Men er han glad i deg så burde partneren være villig til å vente til du er klar.

Det å se på seg selv og tenke positivt og si til seg selv at man ser flott ut og at man er bra nok. Bygge opp psyken og selvtilitten kan være veldig viktig, uten at jeg vil påstå at det er det som er i veien. Men uansett å tenke positivt om seg selv er viktig.

Lykke til!

Mvh

[Chey]

Hei igjen.

hvordan reagerer du hvis du og kjæresten din er et annet sted en hjemme og dere begynner å kysse hverandre, går det bedre da?

Hvis man tidligere forbandt hjemmet med et sted hvor nifse, dumme og ekle ting skjedde kan hjemmefronten som du selv også skaper deg muligens minne deg om ting.

Mye synsing her men jeg merket i hvertfall det at det var mye lettere at jeg selv kunne ta initiativ til å være intim hvis vi overnattet hos venner. Muligens fordi at da viste jeg at mannen min vil være genert og være redd for at andre skulle høre oss. Dermed var jeg kjempetrygg på om jeg ikke ville gå videre enn kyssing så var det helt ok.

Ups så dypt dette ble da.

[PieLill]

Jeg vil ikke spekulere i hvorfor det har blitt som det har blitt.

Men jeg tror tid er et viktig stikkord. Du trenger tid, mye tid, mye mer tid enn det som ofte anses som "normalt" og "sunt" i våre dager. Nå er det nesten som et krav at man skal hoppe til køys på et svært tidlig tidspunkt i et forhold. Man trenger ikke gå så mange tiår tilbake før noe helt annet var ansett som grunnlaget for gode og langvarige forhold.

Det er ikke unaturlig å kjenne den type frykt du kjenner. Selv om du har en dose av denne frykten som sikkert ligger over gjennomsnittet. Kan det være at noe av frykten består i at frykten aldri vil forsvinne.

Frykt beskjempes ofte med tid og trygghet. Trygghet er motgiften til frykt. Jeg tror mange par får problemer fordi de hopper inn i en intim relasjon før de er blitt trygge på hverandre på andre områder.

Hvis du kan få oppleve at en mann er glad i deg uten at du må yte sex. Hvis du kan kjenne at forholdet holder i mange av livets tøffe situasjoner. Hvis du selv får styre tempoet. Tror du da at du en gang vil synes det går an å slippe denne mannen inn på noe så sårbart og nakent som kroppen din?

Hvis det seksuelle får komme ikke som et resultat av at du er i et forhold. Men at forholdet har vart lenge nok til å bli så stabilt, solid, trygt og nært at du også ønsker en sterker fysisk nærhet? Tror du det kan gå så smått om senn?

Det som ikke løser problemet er at du tvinger deg selv til noe du ikke kjenner stemmer, som du ikke klarer å henge med på. Det kan på kort sikt dekke en manns akkutte sexbehov. Men på lang sikt vil det skade ditt forhold og din tillit til denne mannen. Det vil også gjøre motviljen mot sex større.

Noen av det som gir trygghet i et forhold er at man tydelig kan vise sine grenser og si nei til den andre, selv om dette er i strid med den andres ønsker. Og så kjenne at de grensene blir respektert og tatt vare på.

Det er helt greit å ønske å vente med sex. Du fortjener en mann som er villig til å vente så lenge det tar.

mvh