Ekspertsvar Tvangsinnleggelse - hvordan?

[mva]

Hei, min mann har gått på Seroxat i 9 måneder men har nå sluttet. Han har fra dag 2 etter att han begynte med pillene hatt en voldsom personlighets endring. Dette har desverre vedvart etter at han sluttet med pillene også, han har nå vært pillefri i ca 6 uke.Personlighetsendringen vises på hele hans atferd; 1.han har fått ett voldsomt pengeforbruk, det er snakk om mange 10 tusen vis i måneden. Når jeg tar dett opp får jeg til svar at han har så mange penger at det gjør ingen ting - Tidligere var han veldig sparsomlig med økonomien og måtte ha en sikker økonomi i bakhånd. 2. Han eier flere bedrifter som er hans livsverk - nå orker han ikke å ta seg av disse, jeg orker ikke å sitte på kontoret, det er ikke meg sier han. 3.Han er utro, uten at det er følelser i bilde, bytter damer ofte (spiser Viagra som sukkertøy, han er mye i Spania der disse er reseptfrie) - Han fremsto tidligere som en person der utroskap var helt uakseptabelt. 4. Han frasier seg ansvar for sine barn, disse får klare seg selv nå som de er såpass voksene. Han orker ikke ansvaret- Tidligere ønsket han at barna skulle dyrke sine interesser (sport mm.), alvoret kommer tidsnok sa han. Ønsker bla.a. ikke at sønnen skulle slutte hos Norges toppidrettsgymnas for å få seg en bedre faglig utdannelse, da dette ville han få tid til senere. Vi har også en datter som har hatt en del problemer med alkohol for et års tid siden. Barna er 20 og 17 år, de kan jo ikke bli voksene over natten å klare seg selv, fordi pappa plutselig ønsker det. 5. Han har hatt 15 sydenturer i løpet av vinteren - veldig ulikt han fra tidligere. 6. Han nyter mye alkohol, når jeg tar dette opp med han så får jeg til svar at han har så mye frustrasjon i kroppen at han må drikke, ønsker ikke hjelp at psykolog, da han er sin egen psykolog. 7. Han har slått ned en mann i beruset tilstand, blodet fløt, han har tidligere aldri vist tegn til å være voldelig.

Ennå er det flere ting. Jeg har vært i kontakt med hans lege ved å skrive et brev til han der jeg forklarte alle endringer. Legen ringte meg omgående han fikk brevet og åpnet seg for meg å måtte bare beklage at han hadde skrevet ut Seroxat da dette med hans psyke som legen kjente til fra tidligere (depresjoner med bruk av Valium, siden fler år hos psykolog, med god virkning der han var symtomfri i mange år)hadde slått helt feil. Legen hadde sett alle sympomene som jeg hadde beskrevet i brevet. Legen mente dette hadde gått over til mani hos min mann. Han sa også at han hadde tenkt på tvangsinnleggelse, men følte at han ikke hadde nok grunn til dette ennå.

Nå er situasjonen slik at min mann har valgt å flytte fra familien og han ønsker ikke kontakt med meg eller sine egene barn, han har fått det for seg at vi motarbeider han. Det jeg og barna samt han søstere nå er redd for et jo at han skal bli sittende mye alene, da han har begynt å miste en del venner og som hans søster mistenker er at han er maniskdepresiv og skal få en depresjon og prøve å ta livet av seg. Hans søstere og jeg ønsker han tvangsinnlagt, søsteren ønsker å stille som tutor, men kan vi pr. i dag kreve dette? Eller er det faktisk slik at han ikke kan få hjelp får det kan være for sent. Han ser jo ikke problemet og mener han har det så bra og at alle andre selv hans egen lege gjennom mange år tar feil som ønsker at han skal gå i behandling. Hva kan vi gjøre for å hjelpe han, vi er virkelig bekymmret.

[dette er mitt nick]

Har ikke så mye å si uten om at jeg føler med deg, din mann og dine barn. Dere er i en vanskelig situasjon. Vil jo tro at dette skulle være godt nok grunnlag for tvangsinnleggelse (men jeg er ingen ekspert). Av egen erfaring kan jeg jo si at jeg har blitt tvangsinnlagt på tynnere grunnlag enn dette..

Håper dette ordner seg og at dere får hjelp! Lykke til!

[Gjest nicksie]

Dette hørtes veldig alvorlig ut. Det er skremmende personlighetsendringer du beskriver. Kanskje er løsningen å igjen ta kontakt med hans fastlege?? I og med at han har hatt tvangsinnleggelse i tankene tidligere.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Her kommer dere nok ikke utenom tvangsinnleggelse, og denne bør komme så raskt som mulig.

Seroxat har utløst en mani hos din mann som er disponert for bipolar (manisk depressiv) lidelse.

Tvangsinnleggelse krever legeundersøkelse med påfølgende legeerklæring + tutor. For en gangs skyld kan det kanskje være lurt å bruke en annen enn fastlegen. Av samme grunn ber jeg dere vurdere offentlig tutor. Jeg ser for meg at både tutor og innleggende lege kan få at anstrengt forhold til din mann etter innleggelsen.

Oppdatering: Loven ble endret fra 01.01.07. Det er ikke lenger nødvendig med tutor. Familietutel er helt falt bort. Nå finnes kun offentlig tutel.

[mva]

Her kommer dere nok ikke utenom tvangsinnleggelse, og denne bør komme så raskt som mulig.

Seroxat har utløst en mani hos din mann som er disponert for bipolar (manisk depressiv) lidelse.

Tvangsinnleggelse krever legeundersøkelse med påfølgende legeerklæring + tutor. For en gangs skyld kan det kanskje være lurt å bruke en annen enn fastlegen. Av samme grunn ber jeg dere vurdere offentlig tutor. Jeg ser for meg at både tutor og innleggende lege kan få at anstrengt forhold til din mann etter innleggelsen.

Oppdatering: Loven ble endret fra 01.01.07. Det er ikke lenger nødvendig med tutor. Familietutel er helt falt bort. Nå finnes kun offentlig tutel.

Takk for tilbakemelding, i en vanskelig situasjon.

Jeg vil prøve å ta kontakt med min manns fastlege for å forhøre meg litt. Vi er jo avhengig av at han går til lege for å kunne gjøre noe mer går jeg utfra. Så jeg får høre med hans fast lege om det er mulig for han å ringe til min mann og be han komme innom han. Dersom jeg ber han ta kontakt med legen, gjør han jo det ikke. Situasjonen er jo så fortvilet, og jeg er veldig bekymmret for min mann og mine barn opp i dette.

[Gjest ikke denne gangen, nei]

Takk for tilbakemelding, i en vanskelig situasjon.

Jeg vil prøve å ta kontakt med min manns fastlege for å forhøre meg litt. Vi er jo avhengig av at han går til lege for å kunne gjøre noe mer går jeg utfra. Så jeg får høre med hans fast lege om det er mulig for han å ringe til min mann og be han komme innom han. Dersom jeg ber han ta kontakt med legen, gjør han jo det ikke. Situasjonen er jo så fortvilet, og jeg er veldig bekymmret for min mann og mine barn opp i dette.

Jeg har engang prøvd å tvangsinnlegge mannen min pga psykose. Fikk beskjed om at jeg måtte ta ham med på legevakta eller sende bud på politiet.

[mva]

Her kommer dere nok ikke utenom tvangsinnleggelse, og denne bør komme så raskt som mulig.

Seroxat har utløst en mani hos din mann som er disponert for bipolar (manisk depressiv) lidelse.

Tvangsinnleggelse krever legeundersøkelse med påfølgende legeerklæring + tutor. For en gangs skyld kan det kanskje være lurt å bruke en annen enn fastlegen. Av samme grunn ber jeg dere vurdere offentlig tutor. Jeg ser for meg at både tutor og innleggende lege kan få at anstrengt forhold til din mann etter innleggelsen.

Oppdatering: Loven ble endret fra 01.01.07. Det er ikke lenger nødvendig med tutor. Familietutel er helt falt bort. Nå finnes kun offentlig tutel.

Min mann ble ikke tvangsinnlagt, men jeg tok kontakt med legen hans og han sa det samme at Seroxaten hade utløst bipolar. Han medesineres nå med Orfiril, og her blitt noe roligere, prøver også å holde kontakt med sine barn. Men har på følelsen av at humøret/væremåten hans svinger i perioder, noen ganger hører vi ikke fra han i lengere perioder osv. Pengeforbruket er avtatt, men han bruker fremdeles mye penger. Dette sikkert fordi han fant seg en russisk vennine i spania som han flyttet sammen med samme dag han flyttet hjemmefra. Dette skjedde mens han var på "toppen" av manien, men de holder fortsatt sammen. Men barna vil han ikke betale for.

Vil han noen gang bli frisk igjen tro? Barna har det jo selvsagt vondt, de er såppas voksene at de skjønner jo delvis hva som skjer, vår sønn har jo utalt at fars oppførsel er helt uakseptabel.

Det er vondt dersom de skulle miste kontakten og far skulle bli frisk en dag, han vil ha det forferdelig vondt med seg selv da.

[mva]

Min mann ble ikke tvangsinnlagt, men jeg tok kontakt med legen hans og han sa det samme at Seroxaten hade utløst bipolar. Han medesineres nå med Orfiril, og her blitt noe roligere, prøver også å holde kontakt med sine barn. Men har på følelsen av at humøret/væremåten hans svinger i perioder, noen ganger hører vi ikke fra han i lengere perioder osv. Pengeforbruket er avtatt, men han bruker fremdeles mye penger. Dette sikkert fordi han fant seg en russisk vennine i spania som han flyttet sammen med samme dag han flyttet hjemmefra. Dette skjedde mens han var på "toppen" av manien, men de holder fortsatt sammen. Men barna vil han ikke betale for.

Vil han noen gang bli frisk igjen tro? Barna har det jo selvsagt vondt, de er såppas voksene at de skjønner jo delvis hva som skjer, vår sønn har jo utalt at fars oppførsel er helt uakseptabel.

Det er vondt dersom de skulle miste kontakten og far skulle bli frisk en dag, han vil ha det forferdelig vondt med seg selv da.

Er det noe håp om at en person som har vært igjennom dette vil bli helt frisk igjen?

Jeg klarer liksom ikke å bare kutte han ut, selv om han sier at det er det han vil at jeg skal gjøre. Han har begynt et nytt og bedre liv i følge han selv. Men jeg tror alikevell at han ikke har det helt godt, han som tidligere var avhengig av å ha vennene sine rundt seg hele tiden, har nesten ikke kontakt med disse. Han har nesten ikke kontakt med sine barn, dette er utrolig sårt for dem. Det virker som om han kun er opptatt med sin nye samboer fra rusland og de reieser jorden rundt og bruker penger på reiser, klær, midagger ute hele tiden osv. Dette pengeforbruket er så ulikt han, og det at han velger å kutte ut familien og venner over natten.

Dette er så frustrerende, jeg får jo ikke gjort noe, da vi har tatt ut seperasjon, det var eneste mulighet jeg hadde til å skjerme deler av økonomien. Men jeg er fremdeles glad i han og vil bare hans eget beste. Men å kutte han ut på dagen selv om det er det han vil, blir så feil i mine øyne. Men jeg må jo også tenke på barna i denne situasjonen.

Er det noe håp om at han noengang vil bli seg selv???? Det er det vel ingen som kan svare på, tenker jeg. Jeg er bare så fortvilet innimellom.

[frosken]

Er det noe håp om at en person som har vært igjennom dette vil bli helt frisk igjen?

Jeg klarer liksom ikke å bare kutte han ut, selv om han sier at det er det han vil at jeg skal gjøre. Han har begynt et nytt og bedre liv i følge han selv. Men jeg tror alikevell at han ikke har det helt godt, han som tidligere var avhengig av å ha vennene sine rundt seg hele tiden, har nesten ikke kontakt med disse. Han har nesten ikke kontakt med sine barn, dette er utrolig sårt for dem. Det virker som om han kun er opptatt med sin nye samboer fra rusland og de reieser jorden rundt og bruker penger på reiser, klær, midagger ute hele tiden osv. Dette pengeforbruket er så ulikt han, og det at han velger å kutte ut familien og venner over natten.

Dette er så frustrerende, jeg får jo ikke gjort noe, da vi har tatt ut seperasjon, det var eneste mulighet jeg hadde til å skjerme deler av økonomien. Men jeg er fremdeles glad i han og vil bare hans eget beste. Men å kutte han ut på dagen selv om det er det han vil, blir så feil i mine øyne. Men jeg må jo også tenke på barna i denne situasjonen.

Er det noe håp om at han noengang vil bli seg selv???? Det er det vel ingen som kan svare på, tenker jeg. Jeg er bare så fortvilet innimellom.

Skjønner godt at du er fortvilet, og det er trist for både deg og barna hans at han ikke tidligere ble adekvat behandlet for sin mani.

Jeg har ikke forutsetninger for å uttale meg om hvorvidt han vil bli "den gamle gode" igjen, men har lyst til å fortelle deg at en av mine venninner har hatt flere langvarige sykdomsperioder (med varighet opptil 18 måneder), men har alltid blitt "seg selv" igjen etter mye om og men.

Problemet for både den syke og omgivelsene, er at etter så langvarig sykdom med mye lite hyggelig atferd, så er det ikke så lett å fullstendig "slå en strek" over alt sammen.

Håper at mannen din etterhvert i det minste sørger for å gjenopprette en god kontakt med sine barn, og at han etterhvert får sykdomsinnsikt nok til å innse at hans oppførsel i denne perioden har vært vond for dem å oppleve.

Og så håper jeg at du får oppleve at han skværer opp med deg på en god måte!

Dette dere som familie har gått gjennom må ha vært en absurd opplevelse.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Er det noe håp om at en person som har vært igjennom dette vil bli helt frisk igjen?

Jeg klarer liksom ikke å bare kutte han ut, selv om han sier at det er det han vil at jeg skal gjøre. Han har begynt et nytt og bedre liv i følge han selv. Men jeg tror alikevell at han ikke har det helt godt, han som tidligere var avhengig av å ha vennene sine rundt seg hele tiden, har nesten ikke kontakt med disse. Han har nesten ikke kontakt med sine barn, dette er utrolig sårt for dem. Det virker som om han kun er opptatt med sin nye samboer fra rusland og de reieser jorden rundt og bruker penger på reiser, klær, midagger ute hele tiden osv. Dette pengeforbruket er så ulikt han, og det at han velger å kutte ut familien og venner over natten.

Dette er så frustrerende, jeg får jo ikke gjort noe, da vi har tatt ut seperasjon, det var eneste mulighet jeg hadde til å skjerme deler av økonomien. Men jeg er fremdeles glad i han og vil bare hans eget beste. Men å kutte han ut på dagen selv om det er det han vil, blir så feil i mine øyne. Men jeg må jo også tenke på barna i denne situasjonen.

Er det noe håp om at han noengang vil bli seg selv???? Det er det vel ingen som kan svare på, tenker jeg. Jeg er bare så fortvilet innimellom.

JA, det er helt klart håp.

Men det forutsetter at han får korrekt behandling.

Ved denne typen lidelse er medisiner den aller viktigste delen av behandlingen.

[mva]

JA, det er helt klart håp.

Men det forutsetter at han får korrekt behandling.

Ved denne typen lidelse er medisiner den aller viktigste delen av behandlingen.

Påvirkes medesineringen av at det også er mye alkohol inne i bildet. Vet jo at Orfiril helst ikke skal blandes med alkohol, blir da effekten av medesineringen dårligere?