Permisjonen er snart slutt... HJELP!

[Gjest Anonym akkurat nå...]

Vet ikke helt hvilket forum dette innlegget bør ligge i, så jeg bare prøver meg frem og håper på respons!

Jeg har vært i svangerskapspermisjon siden september, og den er snart ferdig. (I juni)

Saken er den at jeg gruer meg så utrolig til å måtte begynne å jobbe igjen, jeg aner ikke hvordan jeg skal klare å være borte fra barnet mitt hele dagen, hver eneste dag. Dette ødelegger så utrolig mye for meg, sover nesten ikke om natta, og fungerer dårlig om dagen. Disse tankene opptar hele tiden min. Det hender jeg har mest lyst til å legge meg ned og bare låse alle andre ute, for jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Kan dette være en slags svangerskapsdepresjon, eller hva kan det være? Noen som har hatt det på samme måten, eller noen som har noen forslag til løsninger?

Jeg kan vel legge til at jeg er 21 år, dette er mitt første barn, både svangerskapet og fødselen gikk helt problemfritt, og det har foreløpig ikke vært problemer av noe slag.

Håper på respons!

[morsan]

Jeg hadde det også slik - grudde meg fryktelig! Hele den siste sommeren grudde jeg meg som en hund til at han snart skulle begynne i bhg. Det føltest nesten som om jeg skulle oppgi ham for adopsjon! ;-)

Høres unektelig litt komisk ut nå, men ...

Det er jo ikke bare barnet som skal venne seg til å være uten moren, men også moren som skal venne seg til å være uten barnet! Det er jo ikke så rart at du har slike tanker - barnet har jo vært nesten som en del av deg selv helt siden unnfangelsen! :-))

Hva kan du sågjøre med det?

Hvis du har lyst og dere har råd, kan du jo utvide permisjonen din (ulønnet). dette kunne dessverre ikke jeg velge, men jeg valgte litt redusert stilling for å kunne komme tidligere hjem.

Etterhvert vil både du og barnet venne dere til dne nye situasjonen, og kanskje du endatil setter litt pris å det også??

Lykke til!

[Gjest med minsten på fanget....]

Da jeg skulle på jobb og datteren min bare var ett år så tenkte jeg på henne hele tiden. Men så ble jeg vant til det.. Men andre gikk det bedre. Man må jo jobbe.. og har godt av litt avveksling.

[Gjest dettegårbra!]

Dette blir en ny fase i livet både for deg og minsten, det blir en overgang, men det går seg til!

Har du muligheten til å bli litt bedre kjent med de som jobber i barnehagen så benytt deg av det,det vil gjøre overgangen for din del lettere. Minsten kommer for alt du vet til å stortrives fra dag en!