Oppdragerspørsmål

[Gjest gladmor]

I kveld var jeg meget sliten. Etter full jobb, middagslaging, klesvask, rydding, masing om at barn nr 1 skulle gjøre lekse , ordne til fotball barn nr 2 og svømming til barn nr 3. Til sist var det lekse igjen med et av barna. Og min tålmodighet sprakk... da var klokka rundt 21, og det hadde gått i ett siden jeg kom hjem fra jobb. Så jeg orket ikke stille opp til å hjelpe... (slemme meg..., men opplegget ovenfor er min hverdag)

Ungene sa jeg var sur. Jeg ba dem (de eldste 11 og 13 år)sette seg og forklarte at jeg ikke klarer gjøre alt selv. At de MÅ bidra. At jeg blir utslitt om jeg må passe på alt.Og jeg ramset opp alt jeg hadde gjort hjemme siden jeg kom fra jobb. De tilbød hjelpe til. Da sa jeg at beste måten de kan hjelpe meg på er å selv ta ansvar for leksene. De mente de skulle forsøke det. Det jeg vil de skal gjøre er å ta ansvar for å gjøre leksene uavhengig av meg. Og heller spørre om det er noe de ikke forstår. Slik det nå fungerer er jeg motivasjonsfaktor nr 1 for de. Mas og oppmuntring om hverandre inntil leksene er gjort. Og det sliter meg faktisk ut.

Det jeg lurer på er om jeg på ved den samtalen bare gir "voksenproblemer" over til ungene. Synes du jeg løste det riktig/galt? Er redd jeg ga dem dårlig samvittighet.

[Gjest uten signatur]

Nei, tror barna dine er blitt så gamle at det bare er flott at de får høre hvordan ting skal være - og hvordan tingenes tilstand i dag, sliter deg helt ut.

Min mor var for snill og gjorde alt for familien. Jeg vil ikke gå i samme snill-pike-felle når jeg får barn. Greit at samvittigheten er stor, men det går an til å stoppe opp og tenke: hva fører dette _egentlig_ til?

[Speak]

Det skulle faktisk bare mangle om de ikke kunne gjøre dette selv - uten deg. Det er jo 11 og 13 år. Jeg tror det er god oppdragelse å lære dem å ta ansvar for dette selv. (Når skal de ellers lære det)

For å fortsatt holde litt kontroll kan du jo sette deg ned i etterkant den første uken å se at de faktisk har gjort det de skal.

[Gjest Rusle]

Jeg mener du gjør dem en stor tjeneste ved ikke å hjelpe dem med det de kan klare selv.

Nå når du har gitt dem ansvaret for at lekser blir gjort, kan du "spionere" litt for å finne ut om de har gjort det de skal.

Barn på 11 og 13 år bør kunne gjøre ganske mye på egen hånd og de har heller ikke ondt av å høre foreldre si i fra når de er slitne.

[Grubla]

Hjelp dem med leksene om de hjelper deg med matlaging og husarbeid.. Det bør uansett alle barn lære seg(å hjelpe til hjemme)..