Utsette skolestart?

[Gjest skolestart?]

Er det noen som har tanker/erfaringar rundt utsatt skolestart. Vi lurer veldig på det, da gutten vår er født sent i november. I tillegg til å være liten fysisk, så er det områder (språk/soisialt) han bør forbedre før han starter på skolen. Han har også en mild form av RAD.

Problemet er at vi bor på et så lite sted at kullene bli veldig ulike. Han vil ha flere treffpunkt sosialt ved å følge sitt egentlige kull, enn å vente et år (13 elever med 7 gutter i sitt eget. Kun tre i neste - gutter alle sammen) Han er i tillegg veldig knyttet til et barn som er like gammelt.

Hvor mye vil den sosiale biten spille inn fremover - mot følelsen av å aldri strekke til/klare det samme som sine klassekamerater? Vil han i det hele tatt klare å henge med sosialt fremover?

Vi har i samarb. med barnehagen startet utredning for det, men det blir oss som må ta den endelige avgjørelsen til slutt.

Tar imot alle innspill med takk!

[tevil]

Vår sønn har nå gått et år i barnehagen. Han var 1 1/2 år da vi hentet han og er nå 3 1/2 år. Det vil da si at han har igjen to år i barnehagen før skolestart.

Han er er på lik linje med jevnaldrene når det gjelder høyde og vekt. Har veldig god grovmotorikk (kroppsbeherskelse), men ligger litt etter på andre områder. Bl.a. språket hvor vi i samarbeid med barnehagen nå søker om hjelp til dette. I tillegg skjeler han såpass mye at det trolig blir operasjon til høsten. Dette med øynene og språket er nok årsaken til at han er ukonsentrert i lek mm.

Heldigvis er det en stund til han begynner på skolen slik at han har mulighet til å innhente noen av disse "problemene".

Dersom dere kan få hjelp på veien frem mot skolestart så ville jeg nok avvente å se hvordan barnet deres utvikler seg. Vi merker at språket kommer mer og mer for hver dag. Det blir lettere for han å forklare og fortelle. Ser også at han nå tar mer kontakt med andre barn nå enn han gjorde for bare noen måneder siden.

Ikke vær redd for å oppsøke hjelp. Bruk barnehagen, helsestasjonen og legen deres. Vi må bare stå på selv. Hjelpen kommer ikke av seg selv, det er i hvertfall vår erfaring.

Lykke til!!

[muangthai]

Hei

Vi kom hjem med junior da han var nesten fire år.

Han er også født i November og vi var veldig usikre til dette med skolestart.

Vi diskuterte dette med ulike instanser (helsesøster, spes.ped. og skolen).

Alle elever har krav på å få tilpasset undervisningen etter sine behov/ evner. Etter det vi skjønner skal det ganske mye til for at man anbefaler å vente med skolestart.

Junior begynte etter planen, det er 10 elever i klassen og han stortrives. Han er hverken bedre eller dårligere en de andre. Lekser er ikke interesant, men det gjelder flere av gutta i klassen :-)

Snakk med skolen om dette og søk evt. om forsterkning/ tilrettelegging. Vi har bare gode erfaringer.

Ønsker du mer info. ta gjerne kontakt [email protected]

mvh

[Gjest adoptivmor til to]

Det er faktisk helt feil at det skal være "vanskelig" å få utsatt skolestarten. Dere som foreldre har rett til å bestemme det. Men skolemyndigheten vil gjøre en vurdering. Om dere ikke er enige, er det foreldrenes valg som er avgjørende.

Begge mine adoptivbarn har hatt utsatt skolestart; den ene med fødselsdag til jul - og den andre med en alvorlig forsinkelse i utviklingen. Det har vært rett i begge tilfeller.

Som "skolemenneske" kan jeg si at det sjelden eller aldri er noen ulempe å være eldst i klassen, mens det å være yngst som regel alltid vil være både merkbart og et økende problem oppover i trinnene, ettersom de som er eldre vil være mer modne. Selv startet jeg ett år for tidlig på skolen - og det gikk fint helt til gymnaset - da jeg "plutselig" var altfor ung i forhold til mine klassekamerater.

Mitt råd vil derfor være å be om utsatt skolestart!

[Gjest angrer meg]

Min eldste er født for tidlig,

sist på året i stedet for i januar året etter. Jeg burde nok ha utsatt skolestart. Han fikk litt sosiale problemer senere. Han var spinkel og liten, blid og tøff og klok, men sjenert i forhold til de andre, litt annerledes.

Det ble hans selvbilde som han fremdeles sliter med å komme ut av. Til deg: Følg din intuisjon og blås i hva andre

eksperter sier.

Lykke til, hilsen