Gjest dame, 30 Skrevet 21. mai 2004 Skrevet 21. mai 2004 Hei Jeg skrev et innlegg for noen dager siden hvor jeg spurte om råd vdr når jeg skulle ta kontakt med en mann jeg nylig har møtt. Nå har vi kontakt pr telefon (han bor i en annen by), og kontakten er god. Han er det mest inspirerende mennesket jeg har møtt (vi arbeider innenfor samme felt) og svært reflektert. Det er en fryd å snakke med ham av den grunn. Han er nok et lite nivå høyere oppe på intelligensskalaen enn meg, men jeg henger med, og kan også utfordre. Nå kommer vi til sakens kjerne: han prater veldig mye og detaljert - også om eget liv og om det "useriøse". Det innebærer at han kan prate i timesvis - og det virker som om han ikke er avhengig av at vi samtaler, han kan være fornøyd med enetale. Så lenge det han prater om er interessant så er det fint, og så lenge jeg finner ham svært tiltalende, så har jeg ikke problemer med dette. Men som person er jeg litt mer stille og har ikke noe i mot at vi kan nyte stillheten sammen. Jeg kan rett og slett bli sliten av folk som prater ustanselig. Noen som har erfaringer med, eller tanker omkring dette å involvere seg med en som er motsatt av seg selv når det kommer til dette? 0 Siter
Gjest Daisy Skrevet 21. mai 2004 Skrevet 21. mai 2004 Er det ikke på telefon dere prater? Da blir det vel litt rart å nyte stillheten sammen? 0 Siter
Gjest dame, 30 Skrevet 21. mai 2004 Skrevet 21. mai 2004 Er det ikke på telefon dere prater? Da blir det vel litt rart å nyte stillheten sammen? Det er klart, men jeg tenker at det predikerer hvordan det vil bli. 0 Siter
Gjest Daisy Skrevet 21. mai 2004 Skrevet 21. mai 2004 Det er klart, men jeg tenker at det predikerer hvordan det vil bli. Hvis dere er forskjellige på hvor åpene og snakksalige dere er, må dere bare respekterer hverandres ønske om å være / ikke være det... Tror jeg 0 Siter
Gjest engel (har med kake, vin, og litt eddik) Skrevet 21. mai 2004 Skrevet 21. mai 2004 Hvis dere er forskjellige på hvor åpene og snakksalige dere er, må dere bare respekterer hverandres ønske om å være / ikke være det... Tror jeg jeg tror hvis du allerede nå lurer på denne pratingen hans, er det forhåndsdømt. Let videre, sånne skravle-menn som snakker om sine egne ting er slitsomt 0 Siter
Mistera Skrevet 21. mai 2004 Skrevet 21. mai 2004 Syntes du overanalyserer det meste jeg! Etter å ha lest innleggene dine! Du virker kansje litt lettere hysterisk, og om dette er et problem for deg.... ja da skjønner jeg ikke hvorfor du fortsetter! 0 Siter
Gjest gjettajegrettnåeller? Skrevet 21. mai 2004 Skrevet 21. mai 2004 Virker som du er typen som kan analysere et forhold ihjel. 0 Siter
Gjest tjohooo Skrevet 21. mai 2004 Skrevet 21. mai 2004 Virker som du er typen som kan analysere et forhold ihjel. Går ikke an å analysere et forhold ihjel, vel. 0 Siter
cecily Skrevet 21. mai 2004 Skrevet 21. mai 2004 Spørsmålet er kanskje om du ønsker dialog og ikke monolog. 0 Siter
Gjest engel (har med kake, vin, og litt eddik) Skrevet 21. mai 2004 Skrevet 21. mai 2004 Går ikke an å analysere et forhold ihjel, vel. åjoa 0 Siter
ekte nick Skrevet 21. mai 2004 Skrevet 21. mai 2004 Han høres temmelig selvsentrert ut, spør du meg. Han burde vel også bruke tid på å spørre deg om hvordan du har det, og dine meninger og sånn. Om han virkelig er slik, og om han dessuten klarer å nyte stillheten også, kan du vel bare finne ut ved at dere treffes ansikt til ansikt. Du kan jo også gi ham et hint om at det å tie sammen er viktig for deg, og at begge må ha rom i en samtale - og så se om han er istand til å justere seg. Hvis ikke, ville jeg vurdert å droppe ham, var jeg deg. Jeg blir selv fryktelig sliten av mennesker som snakker ustanselig og detaljert om alt. Jeg ville ikke i lengden trives med en slik kjæreste. Jeg synes det er et positivt og sunt trekk hos deg at du analyserer det du observerer, og at du har antennene dine ute allerede nå. Lykke til med å finne det ut! 0 Siter
Gjest engel (har med kake, vin, og litt eddik) Skrevet 24. mai 2004 Skrevet 24. mai 2004 Hvordan gjør man det? Hakker det opp i småbiter. Istedenfor å leve, føle, oppleve, så tenker man det istykker. Men JEG mener ikke at dame30 gjør det, asså. Men AT det går an.. Hvis man er for engstelig, er det lett å falle i en slik felle. Vanskelig å forklare, håper du skjønner litt hva jeg mener likevel.. 0 Siter
Gjest tjohooo Skrevet 25. mai 2004 Skrevet 25. mai 2004 Hakker det opp i småbiter. Istedenfor å leve, føle, oppleve, så tenker man det istykker. Men JEG mener ikke at dame30 gjør det, asså. Men AT det går an.. Hvis man er for engstelig, er det lett å falle i en slik felle. Vanskelig å forklare, håper du skjønner litt hva jeg mener likevel.. Joda. Men som oftest har man vel forsøkt å bare leve/oppleve/nyte før man begynner å analysere? Sånn at man dermed ikke analyserer ihjel forholdet, men prøver å analysere det "back on track"? 0 Siter
Gjest engel (har med kake, vin, og litt eddik) Skrevet 25. mai 2004 Skrevet 25. mai 2004 Joda. Men som oftest har man vel forsøkt å bare leve/oppleve/nyte før man begynner å analysere? Sånn at man dermed ikke analyserer ihjel forholdet, men prøver å analysere det "back on track"? joa, forhåpentligvis. Men det spørs hvilke erfaringer man har fra før. Har man overlevd en skilsmisse, er det jo lett å tenke litt for mye ... som et eksempel. 0 Siter
Gjest tjohooo Skrevet 25. mai 2004 Skrevet 25. mai 2004 joa, forhåpentligvis. Men det spørs hvilke erfaringer man har fra før. Har man overlevd en skilsmisse, er det jo lett å tenke litt for mye ... som et eksempel. Ja det kan kanskje være noe i det. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.