Trekker

[Gjest 2jente0]

I dag gjekk eg ned til vatnet,fleire månadar sidan eg har vore der seist.

Eg fekk den same einsamhetskjensla i dag som eg alltid får, trudde kanskje ting ha forandra seg, men tingen er at no som eg har slutta på folkehøgskulen og kjem attende til ei anna verd, mi gamle verd, kjenner eg meg berre meir einsam. Folk eg aldri kjem til å sjå att, folk eg har blitt glad i som ein del av eit felleskapet har forsvunne. Ei jente eg elska, men som eg aldri sa det til (ho var lærar) har forsvunne, og det kjennest som eg aldri kjem til å elske nokon att. Det kjennest som om eg har lyst til å pakke kofferten min og reise til andre sida av verda, eg kjenner meg ikkje heime her lenger, flyt mellom fleire verdenar. Klarar ikkje å stabilisere meg heime lenger, om dagane traskar eg berre rundt å ventar på å reise på arbeid slik at eg har noko anna å tenke på. På fhs var eg ei anna jente, eg var ei jente som bidrog med noko, der var eg berre meg sjølv. Her må eg vere den andre forventar at eg skal vere for å bli godteken. Heilt sidan 13 års alderen kjennest det ut som eg meir eller mindre har gått rundt meg evig kjærlighetssorg, og kvifor skulle det forandre sg? Eg elskar denne jenta så mykje, vurderar å flytte etter ho, men eg veit ikkje om ho eigentleg vil ha meg, men når ho såg inn i augene mine kjende eg noko spessiellt, følte eg kjende ho utan å verkeleg gjere det.

Måtte bare lufte tankane mine.

[Gjest engel (har med kake, vin, og litt eddik)]

1. Det kan være et luftslott at du tror det var muligheten for noe 'varig' med denne læreren. Hun kan ha hatt sympati og forståelse for deg, særlig hvis du har hatt masse følelser i blikket ditt. Det er noe helt annet enn at hun evt. er lesbisk, og evt. intr. slik du kunne håpet.

2. Hjemme vil du nok lenge føle at du må være den de forventer. Men det blir HELT annerledes hvis du kommer deg til et større sted, f.eks. for å studere. Hva med å planlegge en sommerferie, en reise til utlandet? Klimaendring!

[Gjest mammameg]

Det er nok ganske mange som sluttar på folkehøgskole no som har det akkurat slik. Men det hjelper jo ikkje deg. Du vil vel ikkje ha hjelp heller. Det kan jo vere ganske deilig å ha det fælt av og til. Du får pønske ut ein måte å treffe ho igjen på om ei stund. Lykke til!