Ung og homfil?

[InaB]

Jeg er mor til en 16 år gammel gutt som er blitt så innesluttet, nærmest deprimert siste året. Vi hadde god kontakt før, men han har gradvis stengt meg og sin far ute. Kommunikasjonen er nærmest på nullpunktet. Han lukker seg inne på rommet sitt med datamaskinen. Har gode karakterer på skolen (men jobber minimalt med lekser og kunne nok gjort det enda bedre)og læreren har ikke noe å utsette. Vi lurer på om han sliter med sin seksualitet - har ikke hatt kjærester. Har noen svært få guttevenner med samme dataintr. Ellers tror jeg han lever på internett... Jeg har prøvd på alle måter å få han til å åpne seg litt, uten hell. Han er nærmest enebarn - har en søster på 22 som studerer på en annen kant av landet. Har også prøvd å begrense databruken hans, men da blir han helt umulig - stenger seg bare inne. Hva gjør jeg/vi??

[petter smart]

Det er vel ikke unormalt at 16 år gamle gutter bruker mesteparten av tiden sin på pc'en og ikke har/har hatt kjæreste. Det i seg selv gir ingen grunn til å anta at han er homofil.

Men han hadde nok hatt godt av å komme seg litt ut og treffe folk i RL.

[Bård]

Det er vel ikke unormalt at 16 år gamle gutter bruker mesteparten av tiden sin på pc'en og ikke har/har hatt kjæreste. Det i seg selv gir ingen grunn til å anta at han er homofil.

Men han hadde nok hatt godt av å komme seg litt ut og treffe folk i RL.

Enig med Petter Smart.

Jeg er homo og har (utrolig nok... :-) vært ung en gang. Jeg kjenner for så vidt i gjen adferden hans (jeg trakk meg også mer inn i meg selv de årene jeg holdt dette for meg selv, og hadde Internett vært oppfunnet den gangen hadde nok mye tid blitt brukt på nettet), men jeg vet også at dette er en type adferd som finnes blant mange uten at det betyr at det er seksualiteten de sliter med.

Et tips er nok å bry seg MER - å ikke la seg avspise med de enstavelsesordene han svarer med. Men når du bryr må du ikke ta den kontrollerende/overvåkende tilnærmingen, og det er heller ikke spesielt lurt å uttrykke en konkret mistanke om at noe er "galt" tror jeg.

Jeg tror f.eks. ikke det er spesielt morsomt for en heterofil, sjenert gutt å bli spurt av en pågående mor om han er homo (tenk selv...)...

I teorien er det vel den POSITIVE interessen som er den riktige. Samtidig har du jo klare objektive ting å ta tak i som er et grunnlag for en viss interesse/bekymring (det antall timer han rent faktisk sitter for seg selv på rommet og kommuniserer via nettet, og det faktum at han ikke er ute med kamerater), og som du ikke trenger legge skjul på at er en direkte medvirkende årsak til at du bekymrer deg.

Det er jo mulig å be ham vise deg noe han er stolt av eller interessert i? Altså ikke "Vis meg alle stedene du besøker på nettet", men heller "Vis meg de beste stedene du besøker (i hvert fall de du har LYST til å vise meg...) og hva som er så bra med dem".

En annen variant er "Vis meg noe du har laget som du er stolt av - nettsteder, programmer eller noe annet".

Hele tiden altså med en klar respekt for at han SELV skal velge hva han vil vise fram, og at du ser det som helt naturlig at det kan være steder og ting han IKKE har særlig lyst til å vise deg.

Selv en heterofil gutt kan jo ha et ønske om å holde mamma litt unna de hotteste damene.. :-)

Lykke til!

[Gjest tjohooo]

Kanskje det er hans måte å rive seg løs på?

Mange foreldre (MØDRE) blir ofte svært klengete uten at de ser det selv, og løsningen for mange blir da å stenge seg inne - eller ute.

[Ruben S]

Vet om en i familien som oppførte seg akkurat som du beskriver. Moren ble etter hvert helt gal, drev bare å maste på gutten og bekymret seg, mens faren var helt motsatt. Gutten gjemte seg i kjelleren med PC'en hver eneste dag.

PC'n ble på en måte hans beste venn, internet var et sted han "mestret", mens alt annet av aktiviteter han tidligere hadde vært med på ble "kjedelig". Hadde en mistanke om at han ble mobbet, eller følte at han ikke mestret, han var liten av vekst og sent i puberteten.

Dette løste seg som et mirakel ved at han måtte i militæret som 18 åring. Han slapp unna moren, og han oppdaget at resten av verden ikke var "så farlig". Fikk seg nye kamerater osv.

[Gjest Daisy]

Du mistenker at han er homofil fordi han som 16-åring ikke har hatt kjæreste? Gutter er jo ofte litt senere ute med slikt enn jenter... det kommer nok.

[Gjest Daisy]

Enig med Petter Smart.

Jeg er homo og har (utrolig nok... :-) vært ung en gang. Jeg kjenner for så vidt i gjen adferden hans (jeg trakk meg også mer inn i meg selv de årene jeg holdt dette for meg selv, og hadde Internett vært oppfunnet den gangen hadde nok mye tid blitt brukt på nettet), men jeg vet også at dette er en type adferd som finnes blant mange uten at det betyr at det er seksualiteten de sliter med.

Et tips er nok å bry seg MER - å ikke la seg avspise med de enstavelsesordene han svarer med. Men når du bryr må du ikke ta den kontrollerende/overvåkende tilnærmingen, og det er heller ikke spesielt lurt å uttrykke en konkret mistanke om at noe er "galt" tror jeg.

Jeg tror f.eks. ikke det er spesielt morsomt for en heterofil, sjenert gutt å bli spurt av en pågående mor om han er homo (tenk selv...)...

I teorien er det vel den POSITIVE interessen som er den riktige. Samtidig har du jo klare objektive ting å ta tak i som er et grunnlag for en viss interesse/bekymring (det antall timer han rent faktisk sitter for seg selv på rommet og kommuniserer via nettet, og det faktum at han ikke er ute med kamerater), og som du ikke trenger legge skjul på at er en direkte medvirkende årsak til at du bekymrer deg.

Det er jo mulig å be ham vise deg noe han er stolt av eller interessert i? Altså ikke "Vis meg alle stedene du besøker på nettet", men heller "Vis meg de beste stedene du besøker (i hvert fall de du har LYST til å vise meg...) og hva som er så bra med dem".

En annen variant er "Vis meg noe du har laget som du er stolt av - nettsteder, programmer eller noe annet".

Hele tiden altså med en klar respekt for at han SELV skal velge hva han vil vise fram, og at du ser det som helt naturlig at det kan være steder og ting han IKKE har særlig lyst til å vise deg.

Selv en heterofil gutt kan jo ha et ønske om å holde mamma litt unna de hotteste damene.. :-)

Lykke til!

Ville bare si at det var bra og gjennomtenkt svar )

[InaB]

Vet om en i familien som oppførte seg akkurat som du beskriver. Moren ble etter hvert helt gal, drev bare å maste på gutten og bekymret seg, mens faren var helt motsatt. Gutten gjemte seg i kjelleren med PC'en hver eneste dag.

PC'n ble på en måte hans beste venn, internet var et sted han "mestret", mens alt annet av aktiviteter han tidligere hadde vært med på ble "kjedelig". Hadde en mistanke om at han ble mobbet, eller følte at han ikke mestret, han var liten av vekst og sent i puberteten.

Dette løste seg som et mirakel ved at han måtte i militæret som 18 åring. Han slapp unna moren, og han oppdaget at resten av verden ikke var "så farlig". Fikk seg nye kamerater osv.

Tusen takk for svar - mye stemmer her, med unntak av at det her er FAR som er mest bekymra, og at han var heller tidlig ute med stemmeskifte/ pubertet.

[InaB]

Enig med Petter Smart.

Jeg er homo og har (utrolig nok... :-) vært ung en gang. Jeg kjenner for så vidt i gjen adferden hans (jeg trakk meg også mer inn i meg selv de årene jeg holdt dette for meg selv, og hadde Internett vært oppfunnet den gangen hadde nok mye tid blitt brukt på nettet), men jeg vet også at dette er en type adferd som finnes blant mange uten at det betyr at det er seksualiteten de sliter med.

Et tips er nok å bry seg MER - å ikke la seg avspise med de enstavelsesordene han svarer med. Men når du bryr må du ikke ta den kontrollerende/overvåkende tilnærmingen, og det er heller ikke spesielt lurt å uttrykke en konkret mistanke om at noe er "galt" tror jeg.

Jeg tror f.eks. ikke det er spesielt morsomt for en heterofil, sjenert gutt å bli spurt av en pågående mor om han er homo (tenk selv...)...

I teorien er det vel den POSITIVE interessen som er den riktige. Samtidig har du jo klare objektive ting å ta tak i som er et grunnlag for en viss interesse/bekymring (det antall timer han rent faktisk sitter for seg selv på rommet og kommuniserer via nettet, og det faktum at han ikke er ute med kamerater), og som du ikke trenger legge skjul på at er en direkte medvirkende årsak til at du bekymrer deg.

Det er jo mulig å be ham vise deg noe han er stolt av eller interessert i? Altså ikke "Vis meg alle stedene du besøker på nettet", men heller "Vis meg de beste stedene du besøker (i hvert fall de du har LYST til å vise meg...) og hva som er så bra med dem".

En annen variant er "Vis meg noe du har laget som du er stolt av - nettsteder, programmer eller noe annet".

Hele tiden altså med en klar respekt for at han SELV skal velge hva han vil vise fram, og at du ser det som helt naturlig at det kan være steder og ting han IKKE har særlig lyst til å vise deg.

Selv en heterofil gutt kan jo ha et ønske om å holde mamma litt unna de hotteste damene.. :-)

Lykke til!

Tusen takk for virkelig gode tips!

[hammma]

Hei! Jeg er 17 år, og må si jeg kjenner meg ganske mye igjen i det du skrev!! Men jeg er ikke homo. Sitter mye på dataen men er også ute med venner i helgen.

Jeg har og har hatt kjæreste(dame/jente), men har valgt å ikke si det til mor og far. Grunnen til det er at jeg ikke har behov for det, og jeg orker ikke alt maset fra dem.

Jeg vil helst få lov til å leve mitt eget liv, uten at noen bryr seg(hovedsaklig mor å far!) Er heller ikke så begeistret over å "henge" med foreldrene mine foran tv hele tiden, derfor har jeg valgt å gjøre som sønnen din..stenge meg inne på rommet mitt foran pc'en eller tv, og dra ut med vennene mine i helger og feste og ha det moro.

Det er LETT og sjule ting som man ikke vil mor eller far skal vite! ett eks på det er at jeg har vært seksuelt aktiv siden jeg var 14 år og mor eller far har ingen aning.

Så ikke bekymr deg... La han gjøre som han vil å ikke bry deg så mye. Hvis han vil tilbringe tiden sin foran dataen, så la han gjøre det. Det finnes mye verre ting han kunne gjort!! Å hvis han er homo så er vel ikke det noen undergang, så lenge han er lykkelig??

[InaB]

Hei! Jeg er 17 år, og må si jeg kjenner meg ganske mye igjen i det du skrev!! Men jeg er ikke homo. Sitter mye på dataen men er også ute med venner i helgen.

Jeg har og har hatt kjæreste(dame/jente), men har valgt å ikke si det til mor og far. Grunnen til det er at jeg ikke har behov for det, og jeg orker ikke alt maset fra dem.

Jeg vil helst få lov til å leve mitt eget liv, uten at noen bryr seg(hovedsaklig mor å far!) Er heller ikke så begeistret over å "henge" med foreldrene mine foran tv hele tiden, derfor har jeg valgt å gjøre som sønnen din..stenge meg inne på rommet mitt foran pc'en eller tv, og dra ut med vennene mine i helger og feste og ha det moro.

Det er LETT og sjule ting som man ikke vil mor eller far skal vite! ett eks på det er at jeg har vært seksuelt aktiv siden jeg var 14 år og mor eller far har ingen aning.

Så ikke bekymr deg... La han gjøre som han vil å ikke bry deg så mye. Hvis han vil tilbringe tiden sin foran dataen, så la han gjøre det. Det finnes mye verre ting han kunne gjort!! Å hvis han er homo så er vel ikke det noen undergang, så lenge han er lykkelig??

Takk for beroligende svar! Deter netopp slike jeg er ute etter - hva er normalt i dag???

Det er abs. ingen ulykke om han er homo eller sitter mye foran dataen eller ikke vil være så mye sammen med oss - men han vikrer IKKe lykkelig, heller sur/deppa. Det er det som bekymrer meg og derfor jeg lurer på om ha nsliter med noe for seg selv. Men kanskje er det bare en del av "imagen"... I formiddag var jeg hjemme pga migrene, og da hadde han to klassekamereter der for å forbberede en gruppeeksa,men. Da gikk skravla høyt - og gjett om det gledet meg!Så jeg heller til ditt råd - la han være i fred!

[Gjest svar og når]

Det er mer vanlig at 16-åringer ikke har hatt kjærester enn at de har hatt? Stakkars gutt hvis dere har spurt ham ut om eventuelle problemer med seksualiteten!

Vær heller obs på depresjon og sosial angst. Det rammer endel ungdommer.

[InaB]

Det er mer vanlig at 16-åringer ikke har hatt kjærester enn at de har hatt? Stakkars gutt hvis dere har spurt ham ut om eventuelle problemer med seksualiteten!

Vær heller obs på depresjon og sosial angst. Det rammer endel ungdommer.

Neida - jeg er helt obs på det. Sosial angst tror jeg ikke det dreier seg om - han har hatt mange venner før og var svært populær blant jentene i 7. klasse og deromkring...Men han virker lei og uglad - om det nå er depresjon - hvorfor, og hvordan gripe det an??

[hammma]

Takk for beroligende svar! Deter netopp slike jeg er ute etter - hva er normalt i dag???

Det er abs. ingen ulykke om han er homo eller sitter mye foran dataen eller ikke vil være så mye sammen med oss - men han vikrer IKKe lykkelig, heller sur/deppa. Det er det som bekymrer meg og derfor jeg lurer på om ha nsliter med noe for seg selv. Men kanskje er det bare en del av "imagen"... I formiddag var jeg hjemme pga migrene, og da hadde han to klassekamereter der for å forbberede en gruppeeksa,men. Da gikk skravla høyt - og gjett om det gledet meg!Så jeg heller til ditt råd - la han være i fred!

Ja der kan du se! Han er helt sikkert ikke en homo asosial gutt uten venner. Han er helt sikert normal. en kjæreste vil jo komme en gang i tiden, og det at han er sur/deppa kan vel kanskje bety at han trenger litt avstand fra dere??

Det er jo ikke sikkert han føler seg som en i gjengen med de han går på skole med...

Selv har jeg aldri følt meg helt vel med de i klassen. har følt meg litt utenfor. Jeg har altid hengt med eldre vennen(igjen uten at mor vet det!)men jeg har ike skeiet ut fordet. Ja jeg drikker på fest, å er sikert ikke noe englebarn, men det går da bra med meg! Drikker aldri mye!+ at jeg har veldig gode eldre venner på 20 år som tar vel vare på meg. Gruunen til at jeg trakk meg fra de jevnaldrene var at jeg alltid fikk det jeg ville ha av damer på barneskolen. Jeg var alltid den populære og fikk det som jeg vile! etter hvert ble jeg lei av å være det, så jeg fikk meg eldre venner. Hadde også ett år hvor jeg var sur å deppa! Jeg er kanskje ikke noen typisk tennåring, men jeg har det da bra med meg selv, å det kan vel være sånn sønnen din føler det også? Kanskje han er iferd med å finne ut at han trives best med eldre venner, å så har han kanskje ike noen. men det finner han!!! Bare goi han tid! Å ike mas! Hater når mor bryr seg å maser. Gjør alltid det motsatte av hva hun sier!

Hvis han blir for vanskelig får du bare sende han bort til meg da vettu!!

[InaB]

Ja der kan du se! Han er helt sikkert ikke en homo asosial gutt uten venner. Han er helt sikert normal. en kjæreste vil jo komme en gang i tiden, og det at han er sur/deppa kan vel kanskje bety at han trenger litt avstand fra dere??

Det er jo ikke sikkert han føler seg som en i gjengen med de han går på skole med...

Selv har jeg aldri følt meg helt vel med de i klassen. har følt meg litt utenfor. Jeg har altid hengt med eldre vennen(igjen uten at mor vet det!)men jeg har ike skeiet ut fordet. Ja jeg drikker på fest, å er sikert ikke noe englebarn, men det går da bra med meg! Drikker aldri mye!+ at jeg har veldig gode eldre venner på 20 år som tar vel vare på meg. Gruunen til at jeg trakk meg fra de jevnaldrene var at jeg alltid fikk det jeg ville ha av damer på barneskolen. Jeg var alltid den populære og fikk det som jeg vile! etter hvert ble jeg lei av å være det, så jeg fikk meg eldre venner. Hadde også ett år hvor jeg var sur å deppa! Jeg er kanskje ikke noen typisk tennåring, men jeg har det da bra med meg selv, å det kan vel være sånn sønnen din føler det også? Kanskje han er iferd med å finne ut at han trives best med eldre venner, å så har han kanskje ike noen. men det finner han!!! Bare goi han tid! Å ike mas! Hater når mor bryr seg å maser. Gjør alltid det motsatte av hva hun sier!

Hvis han blir for vanskelig får du bare sende han bort til meg da vettu!!

Takk - du høres ut som en grei gutt - tenk om du er en av de han min chatter med!!! Skal ikke mase mer (men er det ok at mor og far ikke bryr seg om noen ting??)

[hammma]

Takk - du høres ut som en grei gutt - tenk om du er en av de han min chatter med!!! Skal ikke mase mer (men er det ok at mor og far ikke bryr seg om noen ting??)

nei de kan jo bry seg med noe, men vi er tross alt snart 18 år da, så det er kanskje på tidet å gi litt slipp??

Chatter ikke så mye, egentlig aldri, men hvis han er keen på å få ut frustrasjonen over sine "dumme" foreldre er det klart han skal få msn adressen min!??

Kunne trengt å få ut litt frustrasjon jeg også!