er det egentlig noen fordel å være ressurssterk når man trenger psykiatrien?

[Gjest Timari]

Har fundert litt på dette. Nå som behandleren min er blitt langtidssykemeldt og DPS'en ikke har noen ting å tilby meg har jeg selv skrevet et brev til dem og forklart hvordan situasjonen min er og bedt dem redegjøre nærmere for om det virkelig er slik at de har null tilbud å gi meg. Men samtidg er jeg redd for at dette brevet som er ganske saklig skrevet kan oppfattes som at jeg er for frisk til å få hjelp fordi jeg har guts nok til å ta opp kampen med dem. Dessuten er jeg flink til å prate for meg, kanskje litt for flink til det. Jeg har gode evner og jeg føler vel at det blir for mye fokusert på i forhold til problemene mine. Jeg har ikke behov for å høre hvor flink jeg er til det og det men å få ordnet opp i angsten og depresjonen min.

jeg vet at det utvilsomt er en fordel å ha ressursterke pårørende når man trenger psykiatrisk hjelp, noe jeg ikke har. Men er det egentlig en fordel for meg at jeg er flink til å ordlegge meg skriftlig? Blir det oppfattet som om jeg ikke har store nok problemer?

vil gjerne høre synspunkter på dette

[zapp1365380584]

Det er noe skit å være ressursterk når en er avhengig av psykiatrien. Selv gikk jeg i flere år og bare ble dyttet til side med beskjed om at jeg var så flink, inntil jeg kollapset så totalt at de måtte gjøre noe, og selv da prøvde de å dytte meg ut i mer prestasjonspress. Det gjorde igjen at jeg knakk enda mer, og fikk et og et halvt år på dikemark. Der ble jeg til sist sett, og kunne begynne å bevege meg mot å bli frisk. Selvsagt har de lagt ned den avd. nå. Pasientene får klare seg så best de kan, og om de dør, så sparer staten noen kroner...

[dette er mitt nick]

Vil bare si at jeg føler med deg. Det har vært litt av problemet mitt også i forhold til psykiatrien at selv da jeg var på det dårligste virket jeg likevel ressurssterk, og snakket godt for meg. Du skal helst ikke skjønne at du er syk for å få ordentlig hjelp raskt innenfor psykiatrien.

Synes likevel det er riktig av deg å skrive det brevet. Det er jo helt feil at ikke de kommer med et annet tilbud til deg!

[PieLill]

Still i joggedress, med fett hår og se litt tafatt ut. Sminke er tabu. Har du ekstra kilo så sørg for å kle deg minst mulig kledelig i forhold til kiloene, eventuelt supler med en pute. Bruk korte setninger og enkle ord. Snakk gjerne litt usammenhengende og ustrukturert. Virk forvirret og ambisjonsløs. Egne tanker og idéer om hva du trenger må aldri deles.

Synd å si det, men du har nok rett. Tror du påpeker et ganske omfattende problem. Hva med å ta opp nettopp dette med avdelingen. Å gjøre dem oppmerksom på at du for øyeblikket ikke har psyke til å nyttegjøre deg alle dine fantastiske evner og resurser. At de flotte begavelsene går heden om du ikke får hjelp. At selv om du faktsik kan klare en del ting selv, trenger du like inmari hjelp med det du ikke klarer. Hvis ikke vil du til slutt trenge hjelp med alt.

Det forundrer meg stadig at en hel del leger har så vanskelig med å skille på evner og psykisk styrke/helse, velstelthet og sykdom.

Hva hvis en toppidretsutøver fikk kreft? Skulle de da si at "Du er i så fin form at dette klarer du selv."

Det finnes heldigvis leger som tenker bedre. Skulle ønske du traff på en av disse.

Jeg håper virkelig de kan ta seg sammen og ta deg på alvor.

Klem

(full av indignasjon på dine vegner)

[Gjest Timari]

Still i joggedress, med fett hår og se litt tafatt ut. Sminke er tabu. Har du ekstra kilo så sørg for å kle deg minst mulig kledelig i forhold til kiloene, eventuelt supler med en pute. Bruk korte setninger og enkle ord. Snakk gjerne litt usammenhengende og ustrukturert. Virk forvirret og ambisjonsløs. Egne tanker og idéer om hva du trenger må aldri deles.

Synd å si det, men du har nok rett. Tror du påpeker et ganske omfattende problem. Hva med å ta opp nettopp dette med avdelingen. Å gjøre dem oppmerksom på at du for øyeblikket ikke har psyke til å nyttegjøre deg alle dine fantastiske evner og resurser. At de flotte begavelsene går heden om du ikke får hjelp. At selv om du faktsik kan klare en del ting selv, trenger du like inmari hjelp med det du ikke klarer. Hvis ikke vil du til slutt trenge hjelp med alt.

Det forundrer meg stadig at en hel del leger har så vanskelig med å skille på evner og psykisk styrke/helse, velstelthet og sykdom.

Hva hvis en toppidretsutøver fikk kreft? Skulle de da si at "Du er i så fin form at dette klarer du selv."

Det finnes heldigvis leger som tenker bedre. Skulle ønske du traff på en av disse.

Jeg håper virkelig de kan ta seg sammen og ta deg på alvor.

Klem

(full av indignasjon på dine vegner)

takk for støtten og svaret ditt pieLille. Måtte faktisk trekke litt på smilebåndet når jeg leste det. Det er jo latterlig i seg selv at en skal måtte fremtre på en slik måte for å få hjelp men...Får nok ta frem skulespillerevnene i meg ja

[Gjest knowsnot]

Still i joggedress, med fett hår og se litt tafatt ut. Sminke er tabu. Har du ekstra kilo så sørg for å kle deg minst mulig kledelig i forhold til kiloene, eventuelt supler med en pute. Bruk korte setninger og enkle ord. Snakk gjerne litt usammenhengende og ustrukturert. Virk forvirret og ambisjonsløs. Egne tanker og idéer om hva du trenger må aldri deles.

Synd å si det, men du har nok rett. Tror du påpeker et ganske omfattende problem. Hva med å ta opp nettopp dette med avdelingen. Å gjøre dem oppmerksom på at du for øyeblikket ikke har psyke til å nyttegjøre deg alle dine fantastiske evner og resurser. At de flotte begavelsene går heden om du ikke får hjelp. At selv om du faktsik kan klare en del ting selv, trenger du like inmari hjelp med det du ikke klarer. Hvis ikke vil du til slutt trenge hjelp med alt.

Det forundrer meg stadig at en hel del leger har så vanskelig med å skille på evner og psykisk styrke/helse, velstelthet og sykdom.

Hva hvis en toppidretsutøver fikk kreft? Skulle de da si at "Du er i så fin form at dette klarer du selv."

Det finnes heldigvis leger som tenker bedre. Skulle ønske du traff på en av disse.

Jeg håper virkelig de kan ta seg sammen og ta deg på alvor.

Klem

(full av indignasjon på dine vegner)

Du har rett, men jeg er likevel veldig uenig: "fett hår..tafatt ..Sminke=tabu... feit..korte setninger..enkle ord..Snakke usammenhengende/ ustrukturert... Virk forvirret..ambisjonsløs... Egne tanker og idéer om hva du trenger må aldri deles."

Fy f## for noen drittsekker som administrerer hjelpeapparatet i samfunnet vårt!!

[frosken]

I forhold til å få tilgang på enkelte behandlingsformer, er det så avgjort en fordel å være ressurssterk. Mange privatpraktiserende behandlere ønsker å jobbe med pasienter som har ressurser nok til å ha utbytte av terapi som har til hensikt å øke innsikten i eget indre liv.

Ut i fra mitt ståsted ser det ut til at det ofte er de sykeste pasientene som i lengden får det dårligste behandlingstilbudet. Tror det var Kringlen som i et intervju uttrykte bekymring for at psykiatrien i for stor grad behandler "the worried well" i stedenfor de sykeste - og dette stemmer med en del ting jeg har observert f.eks. i Oslo.

Dersom DPS ikke kan gi deg et tilbud, kan det hende at du skal bruke evnene dine til å skrive brev til privatpraktiserende terapeuter hvor du uttrykker nettopp noe av det du skriver om her. At du trenger hjelp til det som er vanskelig i ditt liv - selv om du er ressursterk intellektuelt.

Lykke til!

[frosken]

takk for støtten og svaret ditt pieLille. Måtte faktisk trekke litt på smilebåndet når jeg leste det. Det er jo latterlig i seg selv at en skal måtte fremtre på en slik måte for å få hjelp men...Får nok ta frem skulespillerevnene i meg ja

Sats heller på at din motivasjon for behandling vil bli lagt merke til og telle positivt til din fordel. Motivasjon er en av de viktigste forutsetningene for å få utbytte av behandling, og det vet de som leser brevet ditt.

[PieLill]

Sats heller på at din motivasjon for behandling vil bli lagt merke til og telle positivt til din fordel. Motivasjon er en av de viktigste forutsetningene for å få utbytte av behandling, og det vet de som leser brevet ditt.

Håper absolutt at du har rett. Ser det ikke som en umulighet heller.

Men jeg må medgi min pessimisme. Har sett alt for mange eksempler på at det at folk er velstelte og velformulerte skaper problemer for dem, det gjelder både somatikken og psykiatrien og ikke minst i kontakt med trygdekontoret. Sykdommen må rett og slett være fysisk synlig. Jeg har lett forgjeves på nettet etter noen artikler jeg en gang leste som omhandler dette.

En som er topptrent vil kunne slepe seg lengre av gårde med et brukket ben enn en som er i elendig form. Men det sier ingen ting om alvorlighetsgraden av beinbruddet. På samme måte vil en "resurssterk" kunne klare seg en stund lengre uten psykiatrisk behandling. Men for begge vil for sen behandling eller underbehandling kunne bli katastrofal.

Selv har jeg i noen år vært velsignet med en fastlege som tar meg på ordet når jeg sier at jeg har vondt, uten at jeg behøver å gråte eller skjære grimaser. Det passer meg utrolig godt etter som jeg ikke er særlig flink med verken tårer eller smertegrimaser.

Håper det blir stadig flere slike leger.

mvh

[PieLill]

takk for støtten og svaret ditt pieLille. Måtte faktisk trekke litt på smilebåndet når jeg leste det. Det er jo latterlig i seg selv at en skal måtte fremtre på en slik måte for å få hjelp men...Får nok ta frem skulespillerevnene i meg ja

Det er jo både ironisk, humoristsik og alvorlig ment.

Et annet alternativ er jo å kopiere ned det du selv og andre har skrevet her og sy det sammen til det som blir mest relevant for deg. Så kan du jo spørre dem på DPS om det virkelig er slik det skal fungere.

Vet ikke om jeg hadde turt, men det er jo en morsom tanke. Eller du kan lage to-tre-fire portrettbilder av deg selv, fra fullstendig ustelt til modellvakker, og spørre dem hvilken som har størst sjanse til å få hjelp. ;-)

Håper det snart blir orden på sakene!

Lykke til, det trenger du visst.

klem

[frosken]

Håper absolutt at du har rett. Ser det ikke som en umulighet heller.

Men jeg må medgi min pessimisme. Har sett alt for mange eksempler på at det at folk er velstelte og velformulerte skaper problemer for dem, det gjelder både somatikken og psykiatrien og ikke minst i kontakt med trygdekontoret. Sykdommen må rett og slett være fysisk synlig. Jeg har lett forgjeves på nettet etter noen artikler jeg en gang leste som omhandler dette.

En som er topptrent vil kunne slepe seg lengre av gårde med et brukket ben enn en som er i elendig form. Men det sier ingen ting om alvorlighetsgraden av beinbruddet. På samme måte vil en "resurssterk" kunne klare seg en stund lengre uten psykiatrisk behandling. Men for begge vil for sen behandling eller underbehandling kunne bli katastrofal.

Selv har jeg i noen år vært velsignet med en fastlege som tar meg på ordet når jeg sier at jeg har vondt, uten at jeg behøver å gråte eller skjære grimaser. Det passer meg utrolig godt etter som jeg ikke er særlig flink med verken tårer eller smertegrimaser.

Håper det blir stadig flere slike leger.

mvh

Sannsynligvis er det mulig å finne mange eksempler på både den ene og andre typen situasjoner. Jeg har sett mer av at ressurssterke prioriteres både i psykiatri og somatikk enn det motsatte - uten at jeg dermed har grunnlag for å påstå at det er slik i majoriteten av tilfeller.

Når det gjelder privatpraktiserende terapeuter i Oslo tror jeg situasjonen er motsatt av hva den er på DPS'ene. De fleste privatpraktiserende ønsker ikke å motta pasienter som er altfor dårlige, da dette er vanskelig å håndtere alene. Dette gir gode muligheter for de med litt mindre omfattende problemer - og enda bedre muligheter for de ressurssterke fordi de både vurderes som "velegnet til å ha nytte av terapi" samt er bedre i stand til pr brev å formidle sine problemer og motivasjon for behandling.

Jeg er forøvrig litt usikker på om du har testet ut "joggedress/fett hår - teorien " din selv. Antar at de som virkelig fremstår som ustelte ikke akkurat møtes med noen utpreget respekt hverken på trygdekontor eller andre steder i samfunnet. Men i forbindelse med ønsker om akuttinnleggelser i psykiatri kan det sikkert være noe i at "ressurssterke" lettere avvises fordi de vurderes som i stand til å bruke sin rasjonalitet - noe som selvfølgelig ikke alltid er tilfelle.

[PieLill]

Sannsynligvis er det mulig å finne mange eksempler på både den ene og andre typen situasjoner. Jeg har sett mer av at ressurssterke prioriteres både i psykiatri og somatikk enn det motsatte - uten at jeg dermed har grunnlag for å påstå at det er slik i majoriteten av tilfeller.

Når det gjelder privatpraktiserende terapeuter i Oslo tror jeg situasjonen er motsatt av hva den er på DPS'ene. De fleste privatpraktiserende ønsker ikke å motta pasienter som er altfor dårlige, da dette er vanskelig å håndtere alene. Dette gir gode muligheter for de med litt mindre omfattende problemer - og enda bedre muligheter for de ressurssterke fordi de både vurderes som "velegnet til å ha nytte av terapi" samt er bedre i stand til pr brev å formidle sine problemer og motivasjon for behandling.

Jeg er forøvrig litt usikker på om du har testet ut "joggedress/fett hår - teorien " din selv. Antar at de som virkelig fremstår som ustelte ikke akkurat møtes med noen utpreget respekt hverken på trygdekontor eller andre steder i samfunnet. Men i forbindelse med ønsker om akuttinnleggelser i psykiatri kan det sikkert være noe i at "ressurssterke" lettere avvises fordi de vurderes som i stand til å bruke sin rasjonalitet - noe som selvfølgelig ikke alltid er tilfelle.

Mye sant i det du sier. Særlig det om privat psykiatri kontra DPS.

Jeg tror holdningene man finner i helsevesnet gjenspeiler samfunnsholdningene generelt.

I somatikken er mitt inntrykk at det i forhold til høystatuslidelser og diagnoser som viser lett igjen på røntgen eller andre prøver/undersøkelser er det en fordel å se ut som jeg-kommer-fra-pent-hjem-med-piano. I forhold til mer difuse plager, smertelidelser etc. kan det være farlig å se for sprek ut. Man blir rett og slett ikke trodd.

Jeg har ikke testet fett-hår-metoden så mye selv. Har venner som har gjort det. Derimot har jeg testet saklig-avbalansert-velformulert mot hysterisk-gråtende (i somatiske helsevesnet). Min erfaring er at det ofte er helt nødvendig til å bli hysterisk for i det hele tatt å få legene til å lytte. Dessverre tok det lang tid før jeg skjønte hva som skulle til.

På trygdekontoret bør man ikke se for fresh ut. Det vekker misstenksomhet. Er du virkelig syk? Er man kommet til det punktet at man må søke uføretrygd er man såpass degradert som menneske at hvem man er ikke ikke lengre utgjør noen videre forskjell. Man blir møtt med ca den samme respekt eller mangel på det uansett.

Det ene problemet med disse holdningene er jo at jeg kan ha like stort behov for hjelp og like stor vilje til forandring, selv om jeg ikke er flink til å utforme mål og skrive brev. Skulle jeg være velformulert betyr ikke det nødvendigvis at jeg vil ha så mye mer nytte av behandlingen enn andre. Det betyr bare at jeg er språklig sterk. Systemet for å finne psykiatrisk behandling i Oslo er helt sykt.

Det andre problemet er at selv om jeg har klart og gjennomføre en høyere utdanning. Selv om jeg har klart å skeffe meg en god stilling. Selv om jeg fint greier å ordlegge meg. Selv om jeg klarer å ta vare på kropp og utseende: Så betyr ikke det at jeg klarer å være alene hjemme i kveld uten å henge meg.

Intelektuelle evner og psykisk styrke/helse må ikke forveksles.

[firebird1365380441]

Du er ikke alene om å ha det på den måten.Jeg er sterkt "plaget" av å være for ressurssterk selv....

Man bør helst ikke være særlig flink til å snakke for seg om en havner på legevakta fordi en er suicidal, selvskadende eller hva det nå måtte være.

Da er en ofte, i mange legers øyne, frisk nok...når en greier å snakke for seg og forklare sin egen situasjon på en relevant måte....

Jeg har opplevd det så utrolig mange ganger at jeg har sluttet å dra på legevakta når livet ikke er til å henge med på lenger.Jeg tar heller en overdose eller kutter meg slik at jeg MÅ få hjelp.Jeg vet at det lyder idiotisk og selvopptatt, men ofte "må" man gjøre det på den måten.....

You're not alone....

Klem til deg fra