Happy ending

[Annabelle1365380380]

Tenkte bare at noen trenger litt motivasjon i forhold til at det faktisk er mulig å blir glad igjen.

Fra jeg var 16 til jeg var 24 år slet jeg med generalisert angst(GAD) Bekymret meg over det meste, det være seg busstider, ulykker, om noen mislikte meg osv. Jeg gråt som oftest mer en to ganger om dagen, og må virkelig vært et helvete for min samboer og familie. Det eneste jeg hadde lyst til var å bo inni veggen, slik at jeg kunne se alle andre, men ikke eksistere for de.Så ble jeg gravid. Måtte slutte på AD og trappe opp konsultasjonene med min psykiater. Det var ni mnd med knallhard jobbing og med en motivasjon jeg aldri hadde hatt før - noen skulle være fullstenfig avhengige av meg og av at jeg hadde en stabil psyke. Jeg klarte det! I den grad det er mulig, er jeg nå bekymringsfri - jeg kjenner iallefall igjen alle negative tankemønstre og handler deretter. Hele livet mitt handler om sønnen min og ikke bekymringer over ham. Jeg er så stolt. Det er håp i hengende snøre;-)

[petriks]

Dette gjorde meg så glad å lese. Vet hvordan det er å slite. I fjor på denne tida: en nervebunt ,angstfull og bekymret for alt og alle. Nå: medisinfri...angstfri....for dagen: en fluktstol, sol fra skyfri himmel, suset i trærne, fuglekvitter...ja, hva mer kan man ønske seg. Livet kan være herlig.

Og en ting til å være glad for: ..om det av en eller annen grunn skulle "skjære" seg, så er hjelpen der :-)

Ta vare på alle gode dager du får sammen med barnet ditt, tiden går så alt for fort..... Ha en fin sommer og masse lykke til videre i livet.

Mvh