Når folk er villig til å fjerne bena for å oppnå et perfekt kroppsbilde

[Gjest Timari]

så et program på tv for en tid siden som gjorde stort inntrykk på meg. Det handlet om mennesker som ikke følte at de var komplette mennesker før de hadde fjernet en kroppsdel. En amerikansk dame som ble intervjuet ville ha begge bena fjernet og var villig til å legge seg under et tog for å få det gjort. En annen mann (som var udannet psykolog) ville ha høyre kne fjernet fordi han mente at det ikke hørte til kroppen hans.

Tror nok de mest profesjonelle ikke ville nølt med å kalle dette "skrullete". En kirug på et sykehus i England hadde till og med oppfylt noen av disse pasientens ønsker i frykt for at de skulle ta skjea i egne hender. Er dette i det hele tatt forsvarlig? Hvis jeg av en eller annen grunn hadde et sterkt ønske om å fjerne blindtarmen fordi den ikke hørte til kroppen min eller høyre arm, ville det gått for det samme? Ville noen leger i det hele tatt vurdert det? Jeg mener at disse pasientene må lide av en slags tvangsforstyrrelse som viser seg på denne måten. Kanskje det er på samme måte som de som er overbevist om at de er stygge. Har dere noen tanker om emnet?

[laban]

Det finnes "diagnosenavn" på begge disse lidelsene. Altså både de som ønsker å amputere legemsdeler, og de som har et så feilaktig syn på sitt utseende at de trekker seg tilbake fra et normalt liv. Da snakker vi om helt andre symptomer enn den "vanlige" misnøyen mange føler når de ser seg i speilet.

Jeg tror et av programmene i samme serie som det du så (Focus?), har handlet nettopp om denne sykelige feiloppfatningen av eget utseende. TVN(?) har sendt mange av dem, både én og to ganger. Det slenger ofte noen repriser i løpet av sommeren, gjerne søndagskvelder.

Jeg husker også godt hun som bodde i en leilighet som var totalt utilgjengelig med rullestol, men som var fiksert på å amputere begge beina...

[Gjest nicksie]

Høres sprøtt ut! At noen kan finne på å lette så mye som en "kirurgisk tråd" ovenfor slike, er uforsvarlig. Om man er så besatt på å miste beina sine, er det kanskje en slags tvangstanke. Om man føler kneet ikke er en del av kroppen (som han psykologen!), er det vel mer tale om en vrangforestilling, i retning av psykose.

Underlig program hørtes det forresten ut som. (Tror må se reprisen...) Slike problemer forekommer forhåpentligvis (!) relativt sjelden?!