Tanker som gjør livet trist

[Gjest Annonym nå]

Er 28 år. Har slitt med angst og depresjoner i 13 år.

Samboer.

I den siste tiden har jeg tenkt mye på døden. Det gjør vondt å tenke på, og det er vondt å skrive det her.

Er redd for døden. Og dette plager meg. Jeg klarer jo ikke å nyte livet.

Tenker slik: Hvorfor lever vi? Gruer meg til foreldrene mine går bort. søsknene mine. Kjæresten min. Gråter om kvelden pga dette. På dagtid går det som regel bra. Men det er når mørket kommer at jeg sliter.

Går til psykolog, men har ikke fortalt dette der ennå. Dere vil nok råde meg til å si det der. Og det skal jeg.

Har heller ikke fortalt det til noen andre. Kun dere her nå. Lucky you!!! :/

Trenger noen oppmuntrende ord. Eller en skjennepreken, så jeg ser alt litt klarere.

Tror jeg kommer til å skrive et brev til samboeren min angående dette også. Lettere å skrive enn å si det.

Hvordan ville dere ha reagert om dere fikk vite slike ting om den du var glad i?

Ville du ha visst?

Han vet at jeg lsiter med angst og depresjoner, men han vet ikke at jeg tenker slike tanker som nå.

[Gjest nicksie]

Å formulere det en har på hjertet og tenker mye på enten i ord muntlig eller i skrift, kan gjøre en lettere. Å fortelle det til samboeren din og psykologen vil være et skritt nærmere åpenheten. Synes det er en god ide å skrive et brev til han og skrive litt her på DOL og få litt innspill herifra også. Tvi, tvi!

[mariex]

Vond å lese innlegget ditt.Selv om døden er en del av livet, skal ikke tankene på den ta overhånd, slik at mister livgleden.Jeg synes apsolutt at du skal snakke med psykologen om dette.RETTELSE:Du Skal snakke mye med henne om dette!!Få ut all angsten du føler om temaet døden.Og da mener jeg alt!...Så skal dere snakke om livet, fokusere på det gode liv og alt som ligger foran deg og venter av fantastiske muligheter.

MVH

[Gjest Timari]

jeg synes ikke at tankene dine er uvanlige hvis det er det du bekymrer deg over. Har også slike tanker fra tid til annen hvor jeg reflekterer over livet, hvorfor vi dør, hvorfor enkelte mennesker skal lide mens andre tilsynelatende skal leve i lykkerus det meste av tiden. Hadde syntes det var rart om du ikke hadde slike tanker i det hele tatt.

Det jeg sier nå høres nok veldig banalt ut og du har sikkert tenkt deg selv. Men det er det å finne de små tingene i livet som kan gi noen gledesstunder i livet. I går gledet jeg meg veldig over at den lille jenta som var savnet på fjellet ble funnet i god behold. Det er nok av triste nyheter men dette gjorde meg glad. Tenk litt på hva du selv kan uttrette her i verden. Du er et menneske med livserfaring, du har opplevd mye vondt, men du har også fått en innsikt i hvordan andre mennesker lever. Selv om mitt liv er preget av angst og depresjoner så vil jeg ta vare på gleden mens den er der. jeg forventer ikke at den skal vare for alltid.

Det kan nok hjelpe å skrive ned tankene dine. og å snakke med noen om det. Men husk at du ikke er den eneste i verden som grubler over livets mening.

[Jake1365380469]

Hei! Vi er flere som tenker slik. Det er tungt...Veldig tungt.

Ja, du må få frem tankene dine, ikke sitte alene med dem. Dette er ikke uvamlig for psykologen din å høre. Og det er ikke noe unormalt med slike tanker! Det er bare slitsomt, veldig slitsomt...

Håper det ordner seg for deg! Kanskje medisiner kan hjelpe deg....Har du prøvd noe?

[Gjest Annonym nå]

Hei! Vi er flere som tenker slik. Det er tungt...Veldig tungt.

Ja, du må få frem tankene dine, ikke sitte alene med dem. Dette er ikke uvamlig for psykologen din å høre. Og det er ikke noe unormalt med slike tanker! Det er bare slitsomt, veldig slitsomt...

Håper det ordner seg for deg! Kanskje medisiner kan hjelpe deg....Har du prøvd noe?

Jeg tok cipramil for mange år siden.

[Jake1365380469]

Jeg tok cipramil for mange år siden.

Har du vurdert cipramil liknende medisin igjen, og evt. et anti-psykotikum? For mange hjelper det mot tvangstanker....Fortell psykiateren din om tankene, og spør om medisin, hvis du vurderer det