Hvordan forsone seg..??

[Gjest Little Madam]

Hvordan skal man forsone seg med at man har foreldre som man helst bør styre unnå..??

Min mamma og pappa er av en slik karakter at jeg bør ha minst mulig med dem å gjøre..

De er kritiske, misunnelige og fientlig innstillt. "Alle andre er gale, bare de er normale.." Skal jeg leve etter deres filosofi bør jeg ikke ha noen venner heller.. Bortsett fra dem da (

[Gjest ikke lett det der]

Ikke lett det der,men det hjelper å prate om det. Prate med gode venner eller profesjonelle. Da står en ofte sterkere i kampen mot å takle mennesker en helst bør holde seg vekke fra.

[Dorthe]

Hold deg langt unna dem. Glem dem. Ta kontakt de gangene du eventuelt må.

[thinkerbell]

Hei lille madammen.

Med å opparbeide seg en `egen plattform`, en trygghet på-og- til seg selv (samt god tålmodighet og overbærenhet) kan man komme langt i å hanskes med "kompliserte foreldre tilfeller". Skjønt dette med familier er jo for mange som et ulmende vepsebol. Prat med dette med mennesker du er trygg på, -gjerne andre voksne. Kanskje du ved hjelp av innspill/råd kan finne den beste måten å forholde deg til dine foreldre på.

Løsningene er mange, men vansklige å komme frem til. Noen `barn` velger å bryte all kontakt, noen velger å lide i pliktoppfyllende stillhet, andre igjen velger å redusere kontakt osv osv. Hva som er best for deg er det kun du som kan svare på.

Du er et oppegående menneske, med egne meninger og holdninger.. du kan i stor grad velge hvilken vei ditt liv skal ta.

Dette ble klønete skrevet.. men jeg håper du likevel får noe ut av det

-gode tanker fra

[mariex]

Ikke lett det der,men det hjelper å prate om det. Prate med gode venner eller profesjonelle. Da står en ofte sterkere i kampen mot å takle mennesker en helst bør holde seg vekke fra.

Akkurat de tingene du skriver om er det mange som sliter med.Barn er veldig solidariske med sine foreldre , og finner seg ofte i foreldrenes væremåte, for ellers bryter helv... løs.

Hver gang jeg var på besøk hos min mor var jeg helt utslitt av og ta meg i sammen. Hadde lyst å hyle!.Da jeg var barn følte jeg at ingen av mine foreldre brydde seg, at jeg bare var i veien.Vonde minner, og hvorfor vi barn forsetter å holde kontakt er egentlig en gåte.Mitt råd er; prøv å ha så liten kontakt med dem som mulig.Ønsker deg lykke til

[Gjest tjohooo]

Det finnes så klart en del kommunikasjonsteknikker (sånn der assertiveness-greier) du kunne dratt nytte av. Når du merker at de funker, så blir du ikke heller lenger så sårbar, fordi du har på en måte utviklet et redskap for å ikke la de herse og trykke på knappene dine.