Veldig trist og lei meg - hvorfor?

[erta1365380668]

Er jente på 29 år. Jeg har siste tiden opplevd økt depresjon/sorg og tristhet.Er ikke "glad inni meg" lenger.Gråter mye, dårlig matlyst,ikke lyst til å gjøre noen ting lenger.Denne tristheten som har kommet over meg begynte litt i vår, og varte kanskje noen timer av gangen da jeg måtte gråte og få det ut.Etterpå ble det bra igjen.Men de siste ukene har alt bare blitt værre og jeg føler meg fryktelig trist.Jeg er sammen med en skjønn gutt jeg er veldig glad i og vi har vær samboere i 1/2 år (vært sammen i 1 1/2 år).Vi har samme arbeidsplass men jobber ikke sammen.I ferien nå nettopp brast det for alvor for meg. Jeg gråt mer eller mindre av og på i 3-4 dager på rad.Kjæresten min er utrolig,trøsta meg og er der og vil hjelpe meg.Det som for det meste plager meg og som kommer tilbake i tankene mine gang på gang er at ett eller annet i forholdet vårt ikke er som det skal.En eller annen følelse inni meg sier at noe er feil, men jeg klarer ikke se hva det er.Jeg har hatt det kjempefint så langt i forholdet og vi gjør mye gøy sammen og ikke opplevd noen som helst av problemer.Vi er i fasen til å kjøpe leilighet sammen nå(og vært på mange visninger ivår).Jeg finner virkelig ikke noe feil ved han, eller vårt forhold.Så det som gjør så vondt er denne følelsen i meg som sier at vi ikke skal klare å holde sammen.Eller retter sagt at JEG ikke klarer å være sammen med han lenger.Han forteller han virkelig vil ha meg og jeg tror han på det.Han heller sier han virkelig ikke ser hva som kan være feil ved forholdet vårt.Etter de 3-4 gråtedagene da jeg virkelig var langt nede, ringte jeg til slutt min søster og hun ga meg råd om å bruke tiden, og om å prøve "å ta meg litt sammen" og gjerne bruke hele sommeren hvis det var nødvendig.Når hun sa det ble jeg litt letta og bestemte meg for virkelig å prøve videre.Vi dro en uke på ferie til venner+familie og det gikk bare fint og tristheten var borte.Men så kom hverdagen igjen, begge tilbake på jobb og jeg igjen trist og deppa og lei meg.Når jeg må gråte vil jeg bare være hos han, klemme og kjenne tryggheten hans.Jeg føler meg dratt i to retninger.Jeg er veldig glad i han og det vi har sammen, samtidig som en udefinerbar følelse sier at noe ikke er som det skal.Jeg er livredd for at det skal bli slutt mellom oss og for at jeg ikke klarer å holde på en gutt jeg vet det ikke finnes mange av.Jeg er villig til å gå langt for at dette skal gå bra, men jeg er for tida veldig nedfor og har det vondt.Jeg er redd for at jeg har vikla meg selv inn i masse tanker og følelser og ikke lenger klarer å se ting klart.Jeg vil så gjerne klare finne ut hva som plager meg, men trenger hjelp fra noen som ser dette utenfra. Det siste jeg vil er å ta en feil avgjørelse.Jeg prøver å se meg rundt og tenke om det kan være andre ting i livssituasjonen min som forårsaker dette, men klarer ikke finne noe som kan forårsake disse sterke triste følelsene.Jeg har også tenkt tanken på at kanskje jeg ikke tør helt innrømme for meg selv hva som er iferd med å skje, at jeg er feig og livredd for å ta de konsekvensene et evt brudd mellom oss medfører. At kanskje noen av følelsene man har for et annet menneske kan forandres uten noen spesiell grunn,og at de følelsene kan man kanskje ikke gjøre noe med om man vil aldri så mye.Eller er jeg i en depresjon rett og slett?Jeg vet ikke.... Men jeg vil så veldig gjerne at vi skal få det til,vi har hatt det så bra hele veien og det har liksom vært oss to, begge sett lyst på framtiden.Så viljen til å få "oss" til er der, men triste tanker og følelser plager meg virkelig.Jeg begynner å bli ganske sliten av denne situasjonen,og redd for at jeg skal ta feil avgjørelser.Han heller fortjener virkelig ikke dette her. Vi bor begge på en annen kant av landet enn familiene og mange av vennene våre,og jeg savner nære familie medlemmer og venner rundt meg her vi bor.Skulle så gjerne hatt mine nærmeste fortrolige rundt meg her nå,men må istedet prøve snakke over telefonen.Kan en psykolog og andre hjelpe?

[frosken]

En psykolog vil kunne hjelpe deg med å sortere tankene og følelsene dine litt, slik at du ikke ødelegger et forhold som du beskriver som godt. Kontakt fastlegen din snarest og fortell om hvordan du har det.

Lykke til :-)

[Lanina]

Hei

Følte meg så utrolig truffet da jeg leste innlegget ditt! Var så sinnsykt deilig å få vite at jeg ikke er den eneste som har det "på den måten". Har vel egentlig vært litt trist og lei i hele vinter, men som du også skriver, tok det helt av nå i ferien. Jeg har grått og grått, men jeg skjønner ikke hva det er. Har en kjæreste og vi har vært sammen i 2 år nå snart. Har som du en skummel følelse av at det kan være noe galt i forholdet, men jeg kan ikke skjønne hva. Vi er utrolig lykkelige begge to og har planer om å forlove oss og flytte sammen. Men på en annen side er det noe i meg som sier at det er noe som ikke stemmer. Blir så forvirret. Lurer av og til på om jeg er lei, men kan ikke forestille meg å leve uten han.

Vurderer å ta kontakt med profesjonelle folk, men jeg bor på en liten plass hvor "alle kjenner alle", så jeg gruer litt.

Håper virkelig det ordner seg for deg og at du finner ut av det. Jeg unner ingen å ha det slik.