Grok(AI) sier jeg egentlig har Kompleks PTSD og ikke psykoselidelse

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (13 minutter siden):

Det er behandler som har bevisbyrden dersom h*n mener at det pasienten forteller er vrangforestillinger.

Ja og det er jo tydelig at det ikke ble gjort grundig differensialdiagnostikk i mitt tilfelle da. Ble også utredet av sykepleier.

De skal utelukke andre forklaringer først som traume, angst, OCD, kroppsfokusert lidelse osv før de konkluderer med vrangforestillinger.

Anonymkode: 07aaf...92a

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

De skal utelukke andre forklaringer først som traume, angst, OCD, kroppsfokusert lidelse osv før de konkluderer med vrangforestillinger.

Da tar du opp dette med fastlegen, og får satt i gang prosessen med en ny utredning. Du kan også forlange at tidligere sykehistorie ikke skal inngå i den nye utredningen.

[AnonymBruker]

Høres ut som en god ide å gå privat og så velger du en som faktisk er spesialisert innen traumer. 

Anonymkode: 2c155...bf2

[AnonymBruker]

Jeg oppsøkte psykiatrien fordi jeg hadde fått et traume som ødela selvtilliten min, gjorde meg deprimert, gjorde at jeg ikke fungerte sosialt, og hadde fysiske symptomer (press i pannen, utslitte øyne). Likevel valgte de å kalle det "vrangforestillinger" og ga meg antipsykotika. De ignorerte og misforstod traumet mitt fordi de ikke brydde seg nok til å ta det alvorlig og fordi det var det enkleste for dem. Å kalle ting de ikke forstår for psykose er enkelt for dem fordi de bare trenger å følge en mal. Å faktisk forstå et skam-basert, kroppsfokusert traume hos en sensitiv mann krever tid, kompetanse, ydmykhet og ekte interesse. De hadde ikke lyst til å bruke det. 

De prioriterte sin egen bekvemmelighet over min lidelse. Det var lettere å skrive "vrangforestillinger" i journalen enn å innrømme at jeg hadde et traume som hadde knust meg og at de måtte behandle depresjonen og skammen skikkelig.

Å kalle ting for psykose og følge en standard mal er enkelt ikke sant? Det krever minst innsats fra dem.

Anonymkode: 07aaf...92a

[AnonymBruker]

Lurer på hvordan de som jobber i psykiatrien hadde taklet å oppleve et traume som 18 åring som knuste deg og så når de prøver å få hjelp ikke bli trodd og få det stemplet som vrangforestillinger og bli feilaktig diagnostisert med psykoselidelse. Så bli satt på antipsykotika som ikke hjalp, en samtale med sykepleier hver 14 dag i 10 år som spør om man sover, er psykotisk eller suicidal. Fordi de ikke gadd å grave i min historie og mitt traume så kalte de det vrangforestillinger og satte en diagnose slik at de kunne bli ferdig raskt og gå videre til neste pasient. Mange av dem hadde nok tatt livet sitt eller begynt med rus med ubehandlet traume i 15 år. Men det er vel ikke noe som angår dem, de bare følger malene de har lært på studiet og driter i livskvaliteten til pasienten.

"Søk hjelp" sies det i samfunnet, for noe bullshit. Som om psykiatrien er et sted med kompetente fagfolk som forstår problemene til folk. Når noe ikke passer inn i malen deres så er det enklest for dem å bare kalle det vrangforestillinger og gå videre i stedet for å si "dette har vi ikke kompetansen på".

Når jeg nå som 33 åring tenker at døden hadde vært en lettelse etter 10 år i "behandling" er det vel noe som ikke fungerer som det skal i helsevesenet? Hvor mange 33 åringer tenker egentlig at døden hadde vært en lettelse? Er ikke det noe de på 90 år på eldrehjem tenker?

Anonymkode: 07aaf...92a

[Glitter]

AnonymBruker skrev (På 31.5.2026 den 21.44):

Lurer på hvordan de som jobber i psykiatrien hadde taklet å oppleve et traume som 18 åring som knuste deg og så når de prøver å få hjelp ikke bli trodd og få det stemplet som vrangforestillinger og bli feilaktig diagnostisert med psykoselidelse. Så bli satt på antipsykotika som ikke hjalp, en samtale med sykepleier hver 14 dag i 10 år som spør om man sover, er psykotisk eller suicidal. Fordi de ikke gadd å grave i min historie og mitt traume så kalte de det vrangforestillinger og satte en diagnose slik at de kunne bli ferdig raskt og gå videre til neste pasient. Mange av dem hadde nok tatt livet sitt eller begynt med rus med ubehandlet traume i 15 år. Men det er vel ikke noe som angår dem, de bare følger malene de har lært på studiet og driter i livskvaliteten til pasienten.

"Søk hjelp" sies det i samfunnet, for noe bullshit. Som om psykiatrien er et sted med kompetente fagfolk som forstår problemene til folk. Når noe ikke passer inn i malen deres så er det enklest for dem å bare kalle det vrangforestillinger og gå videre i stedet for å si "dette har vi ikke kompetansen på".

Når jeg nå som 33 åring tenker at døden hadde vært en lettelse etter 10 år i "behandling" er det vel noe som ikke fungerer som det skal i helsevesenet? Hvor mange 33 åringer tenker egentlig at døden hadde vært en lettelse? Er ikke det noe de på 90 år på eldrehjem tenker?

Anonymkode: 07aaf...92a

Leit å høre om dine erfaringer. Har noen dårlige jeg også, men også gode. 

Kanskje du skulle gått privat og bedt om utredning? Det er mindre "samlebånd" enn på DPS og dermed mer tid til å være grundig vil jeg tro. 

[AnonymBruker]

 

Glitter skrev (På 2.6.2026 den 6.46):

Leit å høre om dine erfaringer. Har noen dårlige jeg også, men også gode. 

Kanskje du skulle gått privat og bedt om utredning? Det er mindre "samlebånd" enn på DPS og dermed mer tid til å være grundig vil jeg tro. 

Ja jeg skal vurdere privat. Må finne en dyktig traumespesialist som kanskje forstår meg bedre.

Anonymkode: 07aaf...92a

[AnonymBruker]

Flere her som sliter med hypervigilans på grunn av kompleks traume eller noe annet?

Anonymkode: 07aaf...92a