Stemplet eller feildiagnostisert?

[Gjest en smule oppgitt.]

Les denne:

http://www.dagbladet.no/nyheter/2004/07/27/403951.html

Dama har tydeligvis hatt det veldig vondt lenge pga. at hun ble diagnostisert som paranoid, mens hun mente at hun ikke var det.

Hun kunne jo ha valgt andre måter å tenke om det på:

Som feks. at behandlere kan ha ulike oppfatninger om hva som feiler en.

Og at diagnosen som ett navn ikke har stor betydning annet enn som legens "arbeidsredskap".

Eller å tenke at den beste måten å motbevise at en har diagnosen er å avkrefte den over tid i RL.

Jeg er sikker på at dersom hun hadde valgt andre måter å tenke om diagnosen på så ville hun sannsynligvis ha sluppet smerten hun har levd med etter at hun fikk diagnoses.

Tror nemlig ikke at en sånn smerte følger logisk av det å få en diagnose (feil eller ikke). Men at den helt klart følger logisk av å gå å kverne på tanker om at en har blitt "stemplet".

En annen ting er det med å gå til søksmål. Staten skal vell ikke stå til ansvar for at denne dama ikke har klart å forholde seg til dette "problemet" på en rasjonell måte.

Mulig jeg er kvass. Men ærlig talt!

Og sist men ikke minst så er slike utspill med på å bygge opp under forestillingen mange har om at det å slite psykisk er skammelig. Og det kan hindre mange i å søke hjelp.

[frosken]

Enkelte diagnoser er dessverre svært stigmatiserende. Jeg har derfor stor forståelse for at folk som mener seg feildiagnostisert kan ønske å sloss for å få endret diagnosen. Psykiatriske diagnoser blir dessverre misbrukt i en god del sammenhenger - blant annet i helsevesenet.

Om du får en somatisk diagnose som i etterkant åpenbart ikke er aktuell, så blir den ikke gjentatt hver gang det skrives en ny sykehusjournal ol. En psykiatrisk diagnose kan derimot bli gjentatt til det kjedsommelige selv om den med stor sannsynlighet er feil samt ikke har noen relevans for den aktuelle medisinske problemstilling.

Jeg har ikke satt meg spesielt godt inn i saken til kvinnen som til slutt fikk omgjort sin diagnose. Men dersom hun påpekte reelle mangler på sin arbeidsplass og deretter ble utsatt for omfattende utestengning ol fra tidligere kollegaer, så kan jeg forstå at hun ikke ønsker at det andre evt. har gjort mot henne skal omskrives til at hun har en paranoid pf.

[soleil]

"En annen ting er det med å gå ttil søksmål. Staten skal vell ikke stå til ansvar for at denne dama ikke har klart å forholde seg til dette "problemet" på en rasjonell måte."

Men hvis dette hadde vært en feildiagnose og feilbehandling i det somatiske helsevesenet så ville det vært et helt legitimt krav!

Det må bli slutt på en tankegang som tilsier at psykisk lidelse ikke er så farlig og at det er bare å ta seg sammen.

Å feilaktig få en alvorlig personlighetsforstyrrelse samtidig som en sliter sosialt er ikke akkurat blåbær, spør du meg.

Den feilen som er begått er ikke feildiagnostiseringen i seg selv, men hvordan det hele har blitt håndtert i ettertid.

Syns klagen er på sin plass, jeg!, pasienter skal ikke finne seg i hva som helst. Psykiatere har så mye makt at den bør brukes på en ydmyk måte og det var kanskje ikke tilfellet her?

Som pasient er man totalt underlegen og når man blir tråkka på og sier i fra om det så blir det helt feil å forlange at man skal være rasjonell, ta seg sammen og bare glemme hele greia.

[Gjest uten signatur]

Enkelte diagnoser er dessverre svært stigmatiserende. Jeg har derfor stor forståelse for at folk som mener seg feildiagnostisert kan ønske å sloss for å få endret diagnosen. Psykiatriske diagnoser blir dessverre misbrukt i en god del sammenhenger - blant annet i helsevesenet.

Om du får en somatisk diagnose som i etterkant åpenbart ikke er aktuell, så blir den ikke gjentatt hver gang det skrives en ny sykehusjournal ol. En psykiatrisk diagnose kan derimot bli gjentatt til det kjedsommelige selv om den med stor sannsynlighet er feil samt ikke har noen relevans for den aktuelle medisinske problemstilling.

Jeg har ikke satt meg spesielt godt inn i saken til kvinnen som til slutt fikk omgjort sin diagnose. Men dersom hun påpekte reelle mangler på sin arbeidsplass og deretter ble utsatt for omfattende utestengning ol fra tidligere kollegaer, så kan jeg forstå at hun ikke ønsker at det andre evt. har gjort mot henne skal omskrives til at hun har en paranoid pf.

Det siste der er jeg helt enig i! Men VET kolleger om slikt hvis en ikke forteller det selv da? En journal er jo taushetsbelagt. NÅ har hun jo sørget for å få spredd det til hele landet, via vårt største sladreorgan. Eller er det det neststørste kanskje? Jaja, samme kan det være. Nå vet mange det som ikkeh ar ant noe om det tidligere. Det var pointet.

[frosken]

Det siste der er jeg helt enig i! Men VET kolleger om slikt hvis en ikke forteller det selv da? En journal er jo taushetsbelagt. NÅ har hun jo sørget for å få spredd det til hele landet, via vårt største sladreorgan. Eller er det det neststørste kanskje? Jaja, samme kan det være. Nå vet mange det som ikkeh ar ant noe om det tidligere. Det var pointet.

Jeg er også skeptisk til å utlevere personlige forhold til media, så hvorvidt det er godt for henne å eksponere seg så mye stiller jeg meg tvilende til. Men selve kampen hennes for å få endret en feilaktig - og stigmatiserende diagnose - har jeg stor forståelse for.

[Gjest en smule oppgitt]

"En annen ting er det med å gå ttil søksmål. Staten skal vell ikke stå til ansvar for at denne dama ikke har klart å forholde seg til dette "problemet" på en rasjonell måte."

Men hvis dette hadde vært en feildiagnose og feilbehandling i det somatiske helsevesenet så ville det vært et helt legitimt krav!

Det må bli slutt på en tankegang som tilsier at psykisk lidelse ikke er så farlig og at det er bare å ta seg sammen.

Å feilaktig få en alvorlig personlighetsforstyrrelse samtidig som en sliter sosialt er ikke akkurat blåbær, spør du meg.

Den feilen som er begått er ikke feildiagnostiseringen i seg selv, men hvordan det hele har blitt håndtert i ettertid.

Syns klagen er på sin plass, jeg!, pasienter skal ikke finne seg i hva som helst. Psykiatere har så mye makt at den bør brukes på en ydmyk måte og det var kanskje ikke tilfellet her?

Som pasient er man totalt underlegen og når man blir tråkka på og sier i fra om det så blir det helt feil å forlange at man skal være rasjonell, ta seg sammen og bare glemme hele greia.

Dersom den feile diagnosen hadde ført til at hun ikke fikk behandling for den "egentlige" lidelsen så hadde det hvert greit å gå til sak tenker jeg. Det er ikke tilfelle her så vidt jeg kan se.

Jeg tror heller ikke at en ville nådd frem med en lignede sak i det somatiske helsevesenet. Feil diagnose uten feil medisinering. Jeg tror ikke ett slikt søksmål ville komme igjennom.

Her virker det som at vedkommende søker erstatning pga. at hun følte at det ble belastende å leve med en feil diagnose.

Jeg mener at her er det ikke den feile diagnosen som har ført til nedsatt livskvalitet, men hennes måte å forholde seg til at hun har fått feil diagnose.

Det har ikke hvert mitt poeng å si at en skal ta seg sammen når en har en psykisk lidelse.

Men jeg mener fortsatt at hun kunne valgt å forholde seg til denne diagnosen på en annen måte.

Forøvrig vet jeg ikke om det er så klokt å gå til rettsak for å søke erstatning. Jeg tror det er en svært stor psykisk påkjenning å gå igjennom en slik sak.

Hun hadde jo en ganske voldsom reaksjon på at hun fikk denne diagnosen. Jeg vil tenke at det er grunn til å tro at hun vil takle ett evt. tap på samme måte.

En kan velge litt selv hvordan en vil forholde seg til ting selv om man er psykisk syk.

Jeg tenker at det er stor fare for at ett evt. tap vil føre til 10 år til med psykiske smerter for vedkommende.

Jeg tror jeg heller ville ha brukt pengene mine på å gå til psykolog for å fått bearbeidet det som har skjedd, og for å lære hvordan en kan reagere litt mer hensiktsmessig på ting -for å unngå å få det så vondt.

[Gjest en smule oppgitt]

Enkelte diagnoser er dessverre svært stigmatiserende. Jeg har derfor stor forståelse for at folk som mener seg feildiagnostisert kan ønske å sloss for å få endret diagnosen. Psykiatriske diagnoser blir dessverre misbrukt i en god del sammenhenger - blant annet i helsevesenet.

Om du får en somatisk diagnose som i etterkant åpenbart ikke er aktuell, så blir den ikke gjentatt hver gang det skrives en ny sykehusjournal ol. En psykiatrisk diagnose kan derimot bli gjentatt til det kjedsommelige selv om den med stor sannsynlighet er feil samt ikke har noen relevans for den aktuelle medisinske problemstilling.

Jeg har ikke satt meg spesielt godt inn i saken til kvinnen som til slutt fikk omgjort sin diagnose. Men dersom hun påpekte reelle mangler på sin arbeidsplass og deretter ble utsatt for omfattende utestengning ol fra tidligere kollegaer, så kan jeg forstå at hun ikke ønsker at det andre evt. har gjort mot henne skal omskrives til at hun har en paranoid pf.

Jeg tror det er en myte at diagnoser blir hengende ved. Og blir de det så tror jeg at det i de fleste tilfeller er en reell grunn til at de blir det.

Hver behandler skal gjøre seg opp en selvstendig mening om hva som feiler pasienten. Og sette en diagnose som han/hun mener er korrekt.

Gamle diagnoser blir jo liggende i sykehusjournalen, men det betyr jo ikke at de blir betraktet som aktuelle. Som i somatikken er det jo siste diagnose som gjelder.

Forøvrig mener jeg at en skal være forsiktig med å diagnostisere pf over en lav sko. Det er mye som kan sies ved bruk av vanlig norsk!

[frosken]

Jeg tror det er en myte at diagnoser blir hengende ved. Og blir de det så tror jeg at det i de fleste tilfeller er en reell grunn til at de blir det.

Hver behandler skal gjøre seg opp en selvstendig mening om hva som feiler pasienten. Og sette en diagnose som han/hun mener er korrekt.

Gamle diagnoser blir jo liggende i sykehusjournalen, men det betyr jo ikke at de blir betraktet som aktuelle. Som i somatikken er det jo siste diagnose som gjelder.

Forøvrig mener jeg at en skal være forsiktig med å diagnostisere pf over en lav sko. Det er mye som kan sies ved bruk av vanlig norsk!

Ut i fra min erfaring i helsevesenet, så blir psykiatriske diagnoser ofte hengende ved på en helt annen måte enn somatiske.

Jeg har selv sett et eksempel på hvordan en feilaktig psykiatrisk diagnose blir gjengitt gang på gang, selv om den åpenbart er feil. Og når noe blir repetert ofte nok i sykehusjournaler, så blir det til slutt "sant".

Sannsynligvis er dette et ekstra stort problem for personer som både har hatt psykiske vansker og somatisk sykdom.

Det burde ikke være slik som jeg det jeg beskriver - men pr dags dato har i allefall jeg sett mange eksempler på at det er slik. Psykiatriske diagnoser burde ikke brukes "mot" personer, og samfunnet burde ha en bredere forståelse for psykiske lidelser. Men denne forståelsen mangler - kanskje særlig i helsevesenet - og dette kan det være greit å kjenne til...

[Gjest trrrish]

Jeg har fått en mye verre feildiagnose, men jeg har da ikke tenkt å saksøke noen for det.