Gå til innhold

Årsakssammenhenger ved psykose


Gjest Snopp

Anbefalte innlegg

Finnes det folk som blir psykotiske uten at det skyldes kjemisk ubalanse i hjernen?

Blir man da psykotisk fordi en har opplevd spesielle hendelser i livet?

(I denne tråden snakker jeg også om det å være på grensen til å være psykotisk og det å ha bare ha litt psykoseliknenede problemer)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ja. Stress kan f.eks. være en årsak til psykose.

Akutt psykose er en forbigående tilstand, utløst av f.eks stress(altså ytre årsaker) (også kalt reaktiv og psykogen psykose). Denne tyilstanden går gjerne over av seg selv uten noen form for behandling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Stress kan f.eks. være en årsak til psykose.

Akutt psykose er en forbigående tilstand, utløst av f.eks stress(altså ytre årsaker) (også kalt reaktiv og psykogen psykose). Denne tyilstanden går gjerne over av seg selv uten noen form for behandling.

Jeg har hatt nærpsykotiske episoder, og har en stund slitt med fenomener som ikke er psykotiske, men som av den type problem. Dette har pågått i cirka halvannet år.

Kan det da skyldes andre ting enn kjemisk ubalanse? Kan det da være at medisin egentlig ikke har noen virkning for meg (at det trygge omgivelser og behandling som har gjort meg bedre)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt nærpsykotiske episoder, og har en stund slitt med fenomener som ikke er psykotiske, men som av den type problem. Dette har pågått i cirka halvannet år.

Kan det da skyldes andre ting enn kjemisk ubalanse? Kan det da være at medisin egentlig ikke har noen virkning for meg (at det trygge omgivelser og behandling som har gjort meg bedre)?

"Kan det da være at medisin egentlig ikke har noen virkning for meg (at det trygge omgivelser og behandling som har gjort meg bedre)?"

Det _kan_ være slik ja. -Men som sagt.. det avhenger jo av hva den utløsende årsaken var/er (om disse symptomene (i ditt tilfelle)kan relateres tilbake til en ytre påkjenning).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Kan det da være at medisin egentlig ikke har noen virkning for meg (at det trygge omgivelser og behandling som har gjort meg bedre)?"

Det _kan_ være slik ja. -Men som sagt.. det avhenger jo av hva den utløsende årsaken var/er (om disse symptomene (i ditt tilfelle)kan relateres tilbake til en ytre påkjenning).

Tror du behandlere er i stand til å skille på dette? Å vite når problemene skyldes kjemisk ubalanse eller ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du behandlere er i stand til å skille på dette? Å vite når problemene skyldes kjemisk ubalanse eller ikke?

Det jeg tror ..og håper er, -at de aller fleste behandlere ønsker å finne ut hvorfor du opplever `dette` og hvordan de på best mulig måte kan hjelpe deg.

Det jeg vet.. er at de aller fleste behandlere bare døyver ned symptomene som best de kan, med ulike medikamenter (noe som selvsagt kan være vettugt dersom symptomene gjør det vanskelig å nyttigjøre seg annen terapi).

Det jeg også vet, er at det er særdeles viktig hvordan du selv ønsker å løse dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det jeg tror ..og håper er, -at de aller fleste behandlere ønsker å finne ut hvorfor du opplever `dette` og hvordan de på best mulig måte kan hjelpe deg.

Det jeg vet.. er at de aller fleste behandlere bare døyver ned symptomene som best de kan, med ulike medikamenter (noe som selvsagt kan være vettugt dersom symptomene gjør det vanskelig å nyttigjøre seg annen terapi).

Det jeg også vet, er at det er særdeles viktig hvordan du selv ønsker å løse dette.

Men hvordan kan de døyve ned symptomer om de ikks skyldes kjemisk ubalanse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan kan de døyve ned symptomer om de ikks skyldes kjemisk ubalanse?

Behandlingsapparatet har i dag, slik jeg ser det, en tendens til å forholde seg til symptomer på det ytre plan. Altså ved hjelp av medikamenter legger de lokk over deg og de symptomene du har.

Hva det enn er som har bragt deg ut av balanse så er det viktig at du tar tak i det og ikke bruker medikamenter som førsteprioritet for å lindre den smerten du måtte føle (her er det å ha et godt nettverk og et godt hjelpeapparat viktig!).

Men som sagt. Av og til er disse symptomene så sterke at man kan trenge hjelp for å kunne nyttigjøre seg annen terapi. Å gå med sterke symptomer på psykose over lengre tid er uholdbart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Behandlingsapparatet har i dag, slik jeg ser det, en tendens til å forholde seg til symptomer på det ytre plan. Altså ved hjelp av medikamenter legger de lokk over deg og de symptomene du har.

Hva det enn er som har bragt deg ut av balanse så er det viktig at du tar tak i det og ikke bruker medikamenter som førsteprioritet for å lindre den smerten du måtte føle (her er det å ha et godt nettverk og et godt hjelpeapparat viktig!).

Men som sagt. Av og til er disse symptomene så sterke at man kan trenge hjelp for å kunne nyttigjøre seg annen terapi. Å gå med sterke symptomer på psykose over lengre tid er uholdbart.

Men hvis jeg får det bedre med medisiner da, uansett om psykoseproblemene skyldes kjemisk ubalanse eller ikke, så gjøre det vel ikke noe å bruke dem? Går til samtaler også.

Ser ikke helt hva som er galt med det... det jeg lurte på var egentlig om det var bortkastet å ta dem eller ikke, og det er det altså uansett ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis jeg får det bedre med medisiner da, uansett om psykoseproblemene skyldes kjemisk ubalanse eller ikke, så gjøre det vel ikke noe å bruke dem? Går til samtaler også.

Ser ikke helt hva som er galt med det... det jeg lurte på var egentlig om det var bortkastet å ta dem eller ikke, og det er det altså uansett ikke?

Jeg er ingen fagperson, og jeg kjenner heller ikke til hvorfor du sliter, derfor kan jeg heller ikke uttale meg om et så konkret tilfelle.

Ta dette opp med din behandler. Diskuter synspunkter..både dine og hans/hennes. Forsøk å komme frem til hva som fungerer best for akkurat _deg_, for det er jo nøyaktig DET som er det viktigste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ingen fagperson, og jeg kjenner heller ikke til hvorfor du sliter, derfor kan jeg heller ikke uttale meg om et så konkret tilfelle.

Ta dette opp med din behandler. Diskuter synspunkter..både dine og hans/hennes. Forsøk å komme frem til hva som fungerer best for akkurat _deg_, for det er jo nøyaktig DET som er det viktigste.

Får gjøre det, er bare det at hun ikke tror jeg er intelligent nok til å diskutere det, så hun gjøre det litt enkelt da.

Men takk for hjelpen :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får gjøre det, er bare det at hun ikke tror jeg er intelligent nok til å diskutere det, så hun gjøre det litt enkelt da.

Men takk for hjelpen :-)

Bare hyggelig :) Håper noe av det var til nytte.

Håper du møter et snev av fornuft hos din behandler. Av og til så hender det at mennesker overrasker..

Mvh.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt nærpsykotiske episoder, og har en stund slitt med fenomener som ikke er psykotiske, men som av den type problem. Dette har pågått i cirka halvannet år.

Kan det da skyldes andre ting enn kjemisk ubalanse? Kan det da være at medisin egentlig ikke har noen virkning for meg (at det trygge omgivelser og behandling som har gjort meg bedre)?

du skriver "men som av den type problem. Dette har pågått i cirka halvannet år.". Halvannet år er ganske lenge. Kan det være flashbacks du sliter med? Ved akutt reaktiv psykose klarner personen opp igjen etter noen timer/dager.

Jeg husker at flere boarderlinere strever med grensepsykose i lange tider.

Har du fått fastsatt en "riktig" diganose?

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

du skriver "men som av den type problem. Dette har pågått i cirka halvannet år.". Halvannet år er ganske lenge. Kan det være flashbacks du sliter med? Ved akutt reaktiv psykose klarner personen opp igjen etter noen timer/dager.

Jeg husker at flere boarderlinere strever med grensepsykose i lange tider.

Har du fått fastsatt en "riktig" diganose?

mvh

Har nok ikke fått noen "riktig" diagnose, da de fortsatt sjekker om andre diagnoser passer bedre.

Jeg tror ikke jeg har BPD, det er liksom bare paranoiditet som kan stemme med det, tror jeg :)

Halvannet år er lang tid, men jeg har jo ikke være psykotisk så lenge da. Er vel bare mistenksom ovenfor andre mennesker, jeg lurer på hva de _egentlig_ mener og så videre... føler at de misliker meg sterk. Og at de kjenner til meg, og alt om meg da.

Jeg vet ikke hva du mener med flashbacks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...