Rødming/sosialangst

[Shohei]

Hei,

Er en gutt i slutten av 20 åra som sliter med nettopp dette. Har fast jobb kjæreste og hele ruklet, men sliter altså med hva jeg føler er en gedigen hemmelighet.. Det føles vanskeligere og vanskeligere å holde dette hemmelig... Vel noen har vel skjønt at jeg rødmer mye, men antageligvis ikke hvor mye det plager meg. Blir svett og helt ukonsentrert når dette skjer.. De som sliter med det samme,vet hvor ille dette er.

Det jeg lurer på er om det er noen her inne med de samme problemene som kanskje vil utveksle litt erfaringer med meg.

Isåfall setter jeg pris på en E-mail adresse slik at vi kan holde kontakten..

Er det noen som har noen andre råd enn (alle syns det er sjarmerende med folk som rødmer) ;-) så setter jeg veldig stor pris på det:)

Vel, har hatt en forholdsvis god dag i dag, så derfor denne lette tonen..:-)

[Jake1365380469]

Har slitt med det samme som deg. Først var det rødming, så ble det svetting og uro osv.

Min erfaring er at man må konfrontere ubehaget, altså møte de kjipe situasjonene. Jo mer en frykter det og unngår det, desto verre blir angsten.

Prøv å gi f*** i det, ikke la det styre deg.

Det er lettere sagt enn gjort, men for min del det eneste som nyttet!

[Shohei]

Har slitt med det samme som deg. Først var det rødming, så ble det svetting og uro osv.

Min erfaring er at man må konfrontere ubehaget, altså møte de kjipe situasjonene. Jo mer en frykter det og unngår det, desto verre blir angsten.

Prøv å gi f*** i det, ikke la det styre deg.

Det er lettere sagt enn gjort, men for min del det eneste som nyttet!

Takk for svar!

Jeg er enig med det å konfrontere situasonene litt etter litt.. Kan du gi meg litt konkrete tips på hvordan du gjorde dette? Hvordan er ståa nå?

Håper du er kvitt det.. Alle her påstår jo de aldri blir kvitt det.. Det er en skremmende tanke...!!

[Jake1365380469]

Takk for svar!

Jeg er enig med det å konfrontere situasonene litt etter litt.. Kan du gi meg litt konkrete tips på hvordan du gjorde dette? Hvordan er ståa nå?

Håper du er kvitt det.. Alle her påstår jo de aldri blir kvitt det.. Det er en skremmende tanke...!!

For meg har det bedret seg etter hvert. Til å begynne med orket jeg ikke oppropet i skolegården en gang (på VGS), men nå går jeg 3. året på BI.

Fremdeles kjenner jeg uro og kan få hetetokter i en del sosiale situasjoner, men jeg prøver å ikke unngå disse situasjonene. Angsten går over etterhvert, men ikke hvis du flykter. Da blir den bare verre....

Psykologen min som fikk meg gjennom dette gjorde problemet og frykten min mere ufarlig enn den var. Han avvæpnet den, for å si det slik. Tanken var å

ikke gjøre problemet større enn det var.

Jeg lærte meg å si "so what", å tenke at "kommer angsten , så kommer den." Hva så? Hva er det verste som kan skje?

Dette er ikke gjort over natta. Og jeg påstår ikke at jeg er helt ferdig med denne angstformen. Men jeg har lært meg å ikke la angsten styre meg, for hvis man frykter den får den i hvert fall "overtak".

Håper dette hjalp deg litt, i hvert fall....Jeg er langt i fra noen ekspert, men....