Gå til innhold

Hva bør behandlere vite?


Gjest skummelt

Anbefalte innlegg

Gjest skummelt

Jeg lurer på hva behandlere egentlig bør vite om meg. Føler liksom jeg ikke kan ha noen hemmeligheter siden han spør.

Jeg har gått til den samme psykologen i tre år, og nå synes jeg det er skremmende. Skremmende fordi han vet så mye om meg. Og jeg vet ingenting om han.

Synes det er så skummelt at en annen person skal vite alt om meg. Hva som har skjedd i barne, ungdoms, og voksen årene? Ting som jeg synes er flaut, og et tabu. Også skal jeg liksom fortelle alt til et annet menneske?

Han spør om dette og da prøver jeg å fortelle, selv om det er vanskelig. Selv om jeg kjenner at angsten bare blir værre. Angsten stiger og stiger når jeg er i timen. Også gir angsten seg ikke før tre dager etterpå. Da blir det litt bedre i to dager, før jeg igjen gruer meg til neste time.

Føler jeg ikke har blitt noe bedre, bare det motsatte. Fordi jeg bare tenker på dette. Det er så slitsomt.

Pleier dere å ha det sånn?

Hva bør behandlere vite? Bør de vite alt? Jeg føler det sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest skummelt

Du forteller det du vil fortelle. Du kan fortelle mer etterhver hvis du føler for det.

Jeg fortalte noe forgje time, på fredagen. Og nå angrer jeg sånn for at jeg sa dette. Har fått så innmari ettervirkninger. Fikk ikke sove. Økt angst. Bare gråter. Knekt helt sammen. Jeg angrer jeg fortalte dette. Fordi det er så personlig. Hva skal jeg gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest skummelt

Jeg fortalte noe forgje time, på fredagen. Og nå angrer jeg sånn for at jeg sa dette. Har fått så innmari ettervirkninger. Fikk ikke sove. Økt angst. Bare gråter. Knekt helt sammen. Jeg angrer jeg fortalte dette. Fordi det er så personlig. Hva skal jeg gjøre?

Jeg følte egentlig ikke meg klar til å si det. Men så bare sa jeg det og angret rett etterpå. Kjente angsten ble for stor da jeg sa det. Og nå er jeg helt knekt. Ligger bare å gråter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fortalte noe forgje time, på fredagen. Og nå angrer jeg sånn for at jeg sa dette. Har fått så innmari ettervirkninger. Fikk ikke sove. Økt angst. Bare gråter. Knekt helt sammen. Jeg angrer jeg fortalte dette. Fordi det er så personlig. Hva skal jeg gjøre?

Det er jo meningen at du skal fortelle personlige ting til psykologen din, det er jo derfor du går dit. Men du skal heller ikke gå lenger enn du har godt av. Du burde ikke gjøre deg mer sårbar enn du klarer å takle selv. Det kommer jo litt an på terapeuten også og terapien. Er det en tøff terapiform bør man nok være litt forsiktig. Uansett er åpent forhold om kommunikasjon til terapeuten er viktig. Si ifra hvis det blir for tøft for deg. Det tar de hensyn til. Husk at de har taushetsplikt. Det skal ikke være farlig å fortelle personelig ting til terapeuten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg følte egentlig ikke meg klar til å si det. Men så bare sa jeg det og angret rett etterpå. Kjente angsten ble for stor da jeg sa det. Og nå er jeg helt knekt. Ligger bare å gråter.

Det er ikke farlig. Du har ikke gjort noe galt. Det er meningen at du skal fortelle det du har på hjertet. Hvis man ikke forteller noe, vil det jo ikke skje noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest skummelt

Det er jo meningen at du skal fortelle personlige ting til psykologen din, det er jo derfor du går dit. Men du skal heller ikke gå lenger enn du har godt av. Du burde ikke gjøre deg mer sårbar enn du klarer å takle selv. Det kommer jo litt an på terapeuten også og terapien. Er det en tøff terapiform bør man nok være litt forsiktig. Uansett er åpent forhold om kommunikasjon til terapeuten er viktig. Si ifra hvis det blir for tøft for deg. Det tar de hensyn til. Husk at de har taushetsplikt. Det skal ikke være farlig å fortelle personelig ting til terapeuten.

Jeg har dessverre gått mye lengre enn det jeg er klar for. Nå kjenner jeg at jeg gikk altfor langt. Og følelsene har tatt helt overhånd. Føler meg knekt. Knekt fordi jeg angrer sånn.

Hva skal jeg gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har dessverre gått mye lengre enn det jeg er klar for. Nå kjenner jeg at jeg gikk altfor langt. Og følelsene har tatt helt overhånd. Føler meg knekt. Knekt fordi jeg angrer sånn.

Hva skal jeg gjøre?

Ikke noe vits i å angre. Si det til terapeuten din at du angret. Du har kanskje for sterk samvittighet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest skummelt

Ikke noe vits i å angre. Si det til terapeuten din at du angret. Du har kanskje for sterk samvittighet?

Ja, jeg har altfor sterk samvittighet. Får lett dårlig samvittighet ovenfor alt sammen. Og nå har følelsene tatt helt overhånd. Bare gråter og gråter nå. Og er livredd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har altfor sterk samvittighet. Får lett dårlig samvittighet ovenfor alt sammen. Og nå har følelsene tatt helt overhånd. Bare gråter og gråter nå. Og er livredd.

Slapp av! Du har ikke gjort noe galt. Tvert imot så har du vært modig som har turt å fortelle litt om deg selv. Du skal ikke skåne andre personer du snakker om i terapien. Det er terapeuten sin oppgave å vite hva som tilhører deg og andre. Du skal likevel ikke snakke dritt om andre hvis du vet at de ikke fortjener det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...