Nhd- -sykehistorie- -synspunkter

[steinansiktet]

MIN SYKEHISTORIE

Jeg er frustrert over diagnoser å ikke diagnoser. Føler meg egentlig som en gammel bruktbil det ikke går å få i stand !!!!!!!!

Jeg har siden jeg var veldig ung slitt med spiseforstyrrelser 9-12 år står det i journaler.

Diagnose 93. bulimi

Diagnose 94 Astma

Har gått til behandling ved psyk.avd siden nov 92. da jeg ble henvist til poliklinikken fra legekontor via helsesøster

I forhold til behandling trodde psyk at jeg hadde en personlighetsforstyrrelse.

I journaler å erklæringer står det at jeg er orientert for tid sted å egen situasjon. Gir god situasjonsadekvat emosjonell kontakt i undersøkelser. Adekvat stemningsleie, det forekommer ingen tegn på alvorlig angstnevrotiske symtomer. Fremkommer ingen psykotiske symtomer, ingen holdepunkter forvrangforestillinger eller hallisunose

Diagnose 94 Bulimi og Personlighetsforstyrrelser

*Helsevesnet fastslår at jeg har en sammensatt og omfattende(omfattende) psykisk lidelse Jeg har vært innlagt 5 mnd på psyk avd å min prognose ble vurdert som ikke god. Legene vurderte slik at om ikke massive støttetiltak å samtalebehandling fortsatte ville det utvikle seg negativt både når det gjaldt symtomatologi og psykososial funksjon. Og en tidlig og varig invalidisering kunne bli resultatet

Psykiatrien var negativt innstilt å trodde ikke jeg ville klare en utdannelse. (noe de ikke sa til meg selvfølgelig) I journalnotat står det så sirlig skrevet La oss nå endelig håpe at hun i sin unge alder skal være tilpassningsdyktig nok til å kunne gjennomføre en utdanning

På psyk var jeg en vanskelig pasient å behandlere å personell sa at jeg var ambivalent i forhold til avdelingens aktiviteter. Jeg kutet meg selv å ble sydd. Stakk av å fant på ting sammen med venner. Truet med overdoser, men da jeg tok masse medisiner sov jeg bare godt ei stund å det satte pleiepersonellet på avd pris på . Jeg var en mare å nattevaktens skrekk. Å murmeldyr på dagene. Overflyttet skjermet enhet. Å straffet meg selv med å holde på å fryse i hjel. Å nektet å spise.

Siden den gang så har jeg jobbet sammen med noen av de menneskene som var personell da jeg var innlagt. Det å ha snakket med de som jeg i en fortvilt situasjon var så forferdelig jævelige med gjorde godt. Jeg fikk forklart mine reaksjoner. Å de fikk snakket om sine frustrasjoner i forhold til at de ikke ante hva de skulle gjøre for meg.

Deres konklusjon var at de aldri hadde trodd at jeg skulle overleve…………. Å ble forundret over at jeg var i jobb da de kom som ny-tilsatte ved den arbeidsplassen jeg jobber på.( å har jobbet på siden jeg var ferdig uttdannet.)

Diagnose 96 psoriasisarthtopati

Diagnose 97 pco?

Diagnose 02-03 mulig lavt stoffskifte , pco

Diagnose 04 psoriasisartritt. Metabolsyndrom og Pcos.

Astma. Bulimi. emosjonelt ustabil Personlighetsforstyrrelse

Jeg har blitt satt på disse medisinene

psoriasisarthtopati: methotrexate og enbrel ,mobic, prednisolon

Metabolsyndrom og Pcos : metformin

Astma: zyrtex, pulmicort. Bricanyl. Prednisolon

Bulimi: Fontex

Nå skal sant sies at jeg er lite flink til å ta medisiner. L ebrel ,og mobic er det jeg tar fast.

Egentlig skulle jeg vel ha det ganske bra nå… men jeg har ikke det . Jeg er sliten. dødssliten.

Jeg har mange tanker å funderinger over hva det kan være , men legen finner ingen feil med meg ser det ut for… eller så feiler jeg en ny ting for hver gang jeg snakker med han.

Jeg har slått meg til ro meg at jeg kanskje ikke er som alle andre når det gjelder helse.

Jeg har måttet slite for det jeg har i dag. Men det klager jeg ikke over. I forhold til at jeg jobber innen helsesektoren selv så har mange av mine dyrekjøpte erfaringer hjulpet meg til å forstå litt bedre å det sies at jeg er flink til å lese litt mellom linjene. Å har ofte en bedre forutsetning til å forstå enkelte av de ”vankelige ” tilfellene vi møter på i jobbsituasjon..

Jeg har lært meg litt bedre å styre situasjoner. Men er ikke lenger en slik kontrollfrik som det jeg var tidligre.

Jeg vet at jeg må ha rutiner på masse jeg foretar meg . det for å lette hverdagen min.

Men av å til blir kaoset inni meg for stort å da sprekker det meste å jeg misster styringen på livet mitt. Jeg er mer bevisst disse nedturene mine nå , men klarer ikke å forutsi å stoppe disse nedturene.

Da jeg bevist gikk inn for å samle informasjon om meg selv for å skape et helere bilde av meg selv. Gikk det galt. Det var ikke så morsomt å finne ut at alle ikke hadde hatt noen tiltro til meg. Jeg kan jo være enig i vurderingene. Men det høres så mye verre ut når en får høre hvilket syn andre hadde på en.

Jeg har vært til o. bosnes, Å tatt tester (CVLT-2. WMS-R.) Resultatene tilsier at det ikke er noen organisk betinget forstyrrelse i forhold til min sviktende hukommelse Som har vært totalt borte fra 93. Har kun noen få hendelser . å ting som er fortalt meg å se tilbake på fra tiden før 93. Fra 94- fram til nå er hukommelsen inntakt. Jeg føler jeg sliter med å få en helhetlig forståelse av hvem jeg egentlig er

Nå står jeg vel igjen i samme situasjon. Nye vurderinger. Men det er så lett å falle ned på en diagnose innen psykiatrien . Selv er jeg overbevist om at problemet ikke bare er der. Men vil fram til at det er en mellomting et sted. Det å gå å være fysisk sliten. De diagnosene som allerede er konstatert kan jo føre med seg tretthet. Det å vente å vente . å høre en ny ting hver gang en er innom legen tar jo på psyken.

Jeg ønsket at legen min skulle føre på en diagnose som Depresjon. Men det ønsket han ikke. Han mente ikke at jeg var deprimert. Jeg hadde for mye gnist å stå på vilje i ønskene om å finne ut hva som feiler. Å skrive ut antidepressiva ønsket han heller ikke.-

Når jeg leser nedover i det jeg har skrevet . kan jeg lese Psykiatri på lang vei. Å jeg vedkjenner meg det.

Jeg føler at jeg ikke takler så mye for tiden. Men vet ikke hva jeg skal gjøre for å bedre min livskvalitet..

Tankene henger seg opp i selvskading.å heller mer desstruktive tanker om at det ikke er verdt å leve. Men det er langt fra tanke til handling hos meg .

Jeg har bevisst hele tiden anskaffet meg noe levende, å dette har vært utmerket i forhold til å skape kontroll å overleve. Katt på 9 år , og hund på snart 7. Huset overfyldt av levende planter. Akvarie. Det at noen trenger at jeg lever å passer på at de har det greit, gjør at jeg velger å leve litt til. Jeg har mange omgangsvenner. Gode kollegaer på jobb Å et knippe nære venner.

Det har med jevne mellomrom vært snakk om innleggelser, når livet mitt har sett som svartest ut, men jeg har fram til nå klart å padle så hardt at jeg har holdt hodet over vannet å overlevd på egen hånd ( med hjelp av samtaler, sms meldinger og telefonkontakt med min behandler.)

Siden jeg jobber innen helsesektoren, ønsker jeg ikke innleggelse her i 7800. Så min behandler har lovd at hun ordner plass akutt på Levanger når jeg måtte be om det. Men da kommer mine bekymringer……. Jeg Tørr ikke reise fra Hunden , Som jeg føler er min eneste sikkerhet fra å gjøre meg selv vondt……Hun er grunnen til at valget er å leve lenger.. Jeg har gode venner som gjerne passer på min beste venn. Men da er jeg redd for at jeg vil finne det som en grei løsning neste gang jeg kommer så langt ned og livet er så svart at jeg ikke ser framover i ønsket om å leve…..Mine venner tar over hunden ergo. Jeg trenger ikke leve lenger….

MEN jeg ønsker å leve. Bare ikke på den måten jeg gjør nå………….

Jeg har bedt Karo… ved med. avd. rheumatologi Om å skrive en henvisning til opphold ved Valnesfjorden… å håper at jeg kommer inn der. (med hunden sammen med meg) Jeg ønsker å lære å leve. Lære meg rutiner på å spise. Takle å mestre smerter .Lære meg nye rutiner på døgnet. (Har jobbet mest på natt,siden jeg var ferdigutdannet) men klarer ikke skiftinger så godt.

Jeg har fått høre at jeg har en flink behandler. B.Strømnes Men jeg føler at vi står bom fast. Noe Hun er enig i oxo…

Hva skal jeg gjøre for å få bedre skikk på livet mitt.

Hva går ann å prøve av nye ting. For å skape en bedre livssituasjon ?

NILS HÅVARD DAHL ; HAR DU NOEN SYNSPUNKTER PÅ HVA SOM KAN GJØRES FOR AT JEG KAN FÅ MEG ET LIV SOM ER MER LEVELIG

Hva ville du foreslått av medikamentell behandling for meg.i forhold til å legge en demper på kaosfølelse,,,

Hva kan evt hnt levanger gjøre for meg ?

*Sliten_ nå*

[Gjest en venn i nøden?]

Ta kontakt, svar på dette innlegget fra meg:o)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har i hvert fall tre synspunkter:

1. Du ønsker antidepressiva av legen, men Fontex som du allerede har, tar du ikke. Hvorfor?

2. Innleggelser fører vanligvis ikke med seg noe varig konstruktivt i slike sammenhenger. De er kun kriseløsninger. Varig endring må skje poliklinisk.

3. Dersom det etter lang tids forsøk likevel stopper opp, kan det være en ide å skifte behandler.