Prøverør etter adopsjon?

[Gjest Ikke no' nick nå]

Hva tenker dere om prøverør etter adopsjon? Vi har lyst på minst tre barn, og kommer helt sikkert til å adoptere sistemann, men lurer litt på om vi skal igang med et prøverørforsøk på nr. 2. Årsaken er at vi isåfall får prøverørsforsøket gratis. Vi har ikke noen preferanse på om barnet skal komme fra magen eller fra et annet land, det er bare det at når man ønsker seg mange barn, blir det økonomiske en faktor når man adopterer. Lurer også på hvordan vårt eldste barn vil oppleve det senere hvis vi takker ja til et prøverørsforsøk nå. Noen synspunkter?

[Melissa]

Personlig hadde jeg aldri valgt dette alternativet! Vår tid med prøverør var over den dagen vi bestemte oss for adopsjon, og selv om jeg nå ble gravid etter adopsjonen var dette ikke på noen måte med overlegg.

Forstår alikevel godt den økonomiske tanken rundt det hele. Det ER dyrt å adoptere, og for mange gjør det ett stort innhogg i økonomien i en del år fremover.

Hva med å heller være "fornøyd" med to barn? Eller ihvertfall gå for adopsjon igjen nå, så ser dere etterhvert?

Bare noen tanker fra meg, lykke til videre

Klem fra

[fei1365380229]

Tror ikke det spiller så mye rolle for barna om den egenfødte er først, i midten eller sist.

Det viktigste er hva dere gir til barna deres av kjærlighet og oppmerksomhet.

Hvis dere går for prøverør nå så er dere sikkert avslappet i forhold til om det blir noe resultat eller ikke, for hvis ikke så kommer det jo et barn allikevel med tid og stunder.

Dere vet jo at dere elsker det barnet dere har nå og skulle dere få et etter prøverør så klarer dere helt sikkert å elske dette barnet også på samme måten .

[grot]

Tror som fei at det ikke spiller noen rolle om den egenfødte/adopterte er først/sist/i midten i søskenflokken. Det som betyr noe at alle barna er like høyt elsket og at det aldri hersker noen tvil om at de er like mye verdt.

Men stusser litt ved det at dere vil involvere eldstemann i at den yngre bror/søster evt vil være ivf-barn. Dette tror jeg ikke jeg ville gjort. Ville nok heller fokusert på at noen barn kommer fra magen (uten noe mer om og men) mens andre blir hentet i et annet land..

Små barn vil uansett ikke ha noe forhold til hvordan barnet i magen til mamma ble laget. Men senere så tror jeg nok at barnet vil kunne reflektere over dette, at det likevel kanskje betydde veldig mye for mamma og pappa å få egenfødte barn. For meg blir det en helt annen problemstilling enn om det kommer barn på den naturlige måten etter en adopsjon.

[carla1365380461]

Jeg tror det meste her i livet kommer an på hvordan man presenterer ting, den kjærligheten man har vist sine barn - uansett hvor de nå kommer fra. Fra oss foreldres side tviler jeg ikke et sekund på at barna er like velkomne og at vi er like glade i dem, uansett rekkefølge og ankomstveger.

Jeg vil bare si hvordan VI har tenkt i en situasjon som er annerledes enn deres: Her i huset har vi en egenfødt storebror (med god hjelp fra Ciconia) og ei lita snuppe fra Kina. Vi diskuterte tidlig hvordan vi eventuelt skulle få en tredjemann/dame, og har alltid vært enige om at hun (han) også må komme fra Kina. Ikke fordi det gjør noe for OSS, men fordi vi ikke vil risikere at et adoptert barn skal føle seg "klemt" mellom to egenfødte og dermed mindre elsket. Man vet jo aldri hvordan de tenker, disse små, når de vokser opp...

(Og så må jeg si at for vår del - som hadde et eksemplarisk svangerskap og alt, og sikkert kunne blitt gravide igjen - så synes vi at adopsjon er så flott at vi ikke engang vurderer å gå igang med graviditet en gang til.)

Dere er i en annen situasjon og er ikke OSS, og så er det den økonomien, da!! Hvis dere synes at prøverør er det rette akkurat nå, så gå for det.

Lykke til

[Gjest sussilei]

Personlig hadde jeg aldri valgt dette alternativet! Vår tid med prøverør var over den dagen vi bestemte oss for adopsjon, og selv om jeg nå ble gravid etter adopsjonen var dette ikke på noen måte med overlegg.

Forstår alikevel godt den økonomiske tanken rundt det hele. Det ER dyrt å adoptere, og for mange gjør det ett stort innhogg i økonomien i en del år fremover.

Hva med å heller være "fornøyd" med to barn? Eller ihvertfall gå for adopsjon igjen nå, så ser dere etterhvert?

Bare noen tanker fra meg, lykke til videre

Klem fra

Jeg får ikke tak i argumentet ditt. At prøverør er slitsomt, har jeg ikke problemer med å forstå. Men - dersom det ikke er en faktor for innesenderen, hvorfors skulle de ikke gjøre det ?

Mener du at det vil være dumt for barnet i midten (som er adoptert), eller mener du at det er feil å få fler egenfødte dersom man har adoptert ?

Jeg deler feis oppfatning, for øvrig.