Hva slags angst er dette?Jeg klarer ikke leve med ham mer...

[Gjest hans kjæreste - enn så lenge...]

Jeg er sammen med en mann som har hatt angst i 10 år. Han har aldri fått noen behandling for det, før nå det siste halve året (etter press fra meg).

Angsten hans går på kjærlighetsforhold. Når han får angst dreier alt seg om det å være i et forhold - og hvor galt alt kan gå. Han er full av frykt for at ting ikke vil gå, han får en hel masse irrasjonelle og fryktelig negative tanker om MEG og om vårt forhold. I denne perioden har han mest lyst til å gjøre slutt, for han ser bare negative ting og har ikke tro på noe som helst.

Han blir svært selvsentrert når han har angst.

Jeg lurer på om det er vanlig at mennesker med angst , kan ha angst på denne måten - at det dreier seg om ETT spesielt tema hver gang?

Og hvordan skal jeg forhold meg til dette? De gangene han får angst, stenger han seg vekk fra meg og vil ikke se meg eller prate med meg. Dette kan vare noen dager i strekk og er for meg fryktelig vanskelig. Selv sier han at dette må jeg bare tåle og at det er vel ingen "big deal" om vi ikke ser hverandre så mye...

Jeg er nå på nippet til å gjøre det slutt med ham fordi jeg ikke vet om jeg klarer leve med dette.

Men før det, vil jeg gjerne ha svar fra andre her og kanksje psykiateren på hva jeg kan gjøre? Og er dette en form for "vanlig" angst?

Hva kan gjøres for å behandle ham? Vil han kunne bli bra?

Ett eksempel jeg kan ta er at når han har denne harde angsten, da ser han overhode ikke andre enn seg selv. i forrige uke skjedde en ulykke med meg. han reagerte ikke, klarte ikke være der for meg og støtte meg. Kun opptatt av seg selv...Han troppet derimot opp etter fire dager og lurte på hvordan det gikk med meg. jeg fikk høre jeg var en egoist da jeg sa jeg syns det var vondt han ikke hadde vært der for meg...Jeg måtte jo forstå, sa han, at nå var det HAN som hadde det verst....

Javel...dette finner jeg meg ikke i mer.

Noen tips eller innspill?

[Orio]

Hvem som har det verst er vel egentlig ikke så viktig? Det er mye bedre å se det på den måten at nå har han/du det vanskelig, og klarer ikke engasjere seg så i den andres problemer. Det sårer. Men det er nå en gang sånn at når en sliter veldig, er det ikke mye krefter igjen til å tenke på andre. Det tror jeg dere begge må akseptere for at forholdet skal kunne fungere.

Og det er jo ikke sånn at han ikke bryr seg, han spurte jo hvordan det gikk med deg. Får vel gå ut fra at det var et utslag av omtanke?

Når det gjelder angsten hans har jeg bare en teori å komme med. Høres for meg ut som han sliter med selvbilde/selvtillit, og at angsten "bare" er et symptom på et bakenforliggende problem.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Angst er et symptom ved de fleste psykiske lidelser.

Jeg tror dette handler om personlighetsproblematikk og ikke om en angstlidelse.

[Gjest Hans kjæreste - enn så lenge...]

Angst er et symptom ved de fleste psykiske lidelser.

Jeg tror dette handler om personlighetsproblematikk og ikke om en angstlidelse.

Hva mener du med personlighetsproblematikk?

Dette er kjemp viktig for meg, og hadde satt stor pris på om du kunne utdype hva det betyr..?

på forhånd takk :-)

[maria-liisa]

En viss medfølelse må du da kunne kreve av ham, klarer han ikke å snakke med deg under angstanfall, så kan han vel skrive deg en lapp eller et brev ihvertfall som uttrykker hans medfølelse. Det er veldig fint at du har så mye forståelse for hans sykdom, men du kan jo ikke utslette deg selv helt i dette forholdet heller! Så hvis du fortsatt har lyst til å få forholdet til å fungere, så anbefaler jeg deg å spørre ham om du kunne møte opp på en av hans psykiatritimer sammens med ham for å diskutere dette.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hva mener du med personlighetsproblematikk?

Dette er kjemp viktig for meg, og hadde satt stor pris på om du kunne utdype hva det betyr..?

på forhånd takk :-)

Jeg vil svare deg på en annen måte.

Jeg synes du skal sette som et ufravikelig krav for å fortsette i forholdet at du:

1. Får være med han på en psykiatritime den kommende måneden.

2. Får gi psykiateren en kopi av ditt første innlegg her.

Jeg er rimelig sikker på at det gir et helt annet bilde av situasjonen enn det han har gitt.

3. Får høre psykiaterens refleksjoner rundt diagnose/problem, behandlingsplan og prognose.

4. Får være med på en time minimum hver tredje måned så lenge han er i behandling. Dette fordi at du også skal kunne gi en tilbakemelding på hvordan det går.

[Ginniey]

http://www.helsenytt.no/artikler/personlighetsforstyrrelser.htm

Her står det en del om personlighetsforstyrrelser.