Manisk depresiv?

[xskrulla]

Hei,

Min x mann har hatt angst og depresjoner i 12 år.Han har for det meste ligget og sovet i alle disse år og brukt mye vival og seroxatog periodevis paralgin forte, somadril og vanlig smertestillende.Han har vært veldig ruset og "borte fra denne verden.Nå har han trappet ned på forbruket, men kompenserer med øl. Vi har to barn sammen, 15 og 12 år. Den siste tiden har han blitt "hyper", men frisk i egne øyne, og han sliter oss alle ut med sin iver og sine plutselige følelser for oss alle. Han har ikke følt for oss på mange år og de siste årene av ekteskapet var veldig ensomt.Vårt eldste barn vil ikke ha noe med far å gjøre og vårt yngste forguder og glorifiserer far veldig. Far er veldig snill og vil oss bare godt, men han eier ikke "sperrer", han bruker penger han ikke har og involverer seg med jenter av alle slag og tror dem er kjærerster selvom han bare har telefonkontakt med dem.Kjøper også dyre gaver til henne han er "kjæreste" med nå. Kjent henne en uke, bare på telefonen. Han har ingen sperrer for hva han snakker med vårt yngste barn om, fra sex til hvordan han har det med sine abstinenser.

Han har brukt veldig store mengder med tigerbalsam! Kan det påvirke at han er hyper nå, eller kan mani bare plutselig komme? Han avbestiller timer på psykiatrisk poliklinikk og tilbyr seg og komme dit å kurere pasientene med tigerbalsam... Alt er veldig vanskelig nå! Hva skal vi gjøre? Hvordan skal jeg skåne vårt yngste barn som er så glad for at pappa er "frisk og oppegående"? Vi bor i gåavstand fra hverandre. Hjelp!!!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Snakk med fastlegen hans. Dette er såpass alvorlig at han sannsynligvis bør tvangsinnlegges for sin mani.

Videre bør han få medisinsk hjelp slik at han ikke havner i depresjoner og rusmisbruk igjen.

[frosken]

Hei!

Jeg har en nær venninne som er manisk-depressiv (bipolar lidelse), og din beskrivelse av hvordan din mann er nå minner utrolig om hvordan hun har vært i maniske episoder.

Jeg har kontaktet helseapparatet slik at hun har blitt innlagt i slike episoder. Hun har da vært sint på meg akkurat når det har skjedd, men har alltid takket meg for at jeg forhindret henne fra å gjøre enda flere "dumme" ting i etterkant.

Ta kontakt med din manns lege snarest.

Lykke til :-)

[mva]

Hei, dette er som å høre om min mann. Han fikk diagnosen bipolar nå i våres, han har i alle år slitt med depresjoner og gått til psykiater og tatt Valium. I fjor sommer fikk han SSRI pillen Seroxat, etter kort tid ble han manisk og dette varte i de 8 mnd. han gikk på pillene. Når han sluttet med disse og han fremdeles var manisk, tok jeg etter råd fra hans søster som er sosionom og mente han var manisk deppresiv, kontakt med hans lege. Det viste seg at legen hadde sett endringene hos min mann og allerede sagt til han at dersom han motsatte seg behandling, ville han bli tvangsinnlagt. Min mann ønsket ingen behandling, da han ikke så selv at han var syk. Men etter at jeg skrev et langt brev til legen hans, gikk han til slutt med på behandling, han får nå stemningsstimulerened medesin Orfiril og går til psykiater.

Jeg kan merke at han er roligere, men han svinger ofte, så jeg vet aldri hvilken stemningsleie han er i når jeg treffer han. Før han kom over på nye medesiner, festet han vilt, brukte 10.000vis av kroner i uken, var utro, orket ikke å jobbe var masse i syden (16 ganger i løpet av vinteren). Han traff i Spania en russisk dame som han fikk til landet, uten at jeg viste noe. Han kom bare en dag å sa han ville flytte, samme dag ble han samboer med sin russiske vennine. Han hadde ingen kontakt med barna, disse fikk klare seg selv mente han. Fortalte vår sønn om sine opplevelser på strippebarer, hvor gøy det var å danse på senen rundt denne stangen som jentene gjorde, det gjorde også han. Han ville ta med vår sønn på en strippebar. Dett efortalte han oss alle sammen mens vår sønns vennine var tilstede.

Han har roet seg litt nå, men lever sitt eget liv fremdeles. Har begynt å ta litt kontakt med barna, men det er ikke mye. Han betaler ikke bidrag, men bruker fremdeles masse penger på seg selv og sin nye samboer, men forbruket er ikke like stort. Har innvestert i masse prosjekter i utlandet på kort tid osv.

Jeg håper jo at han en dag skal bli seg selv igjen. Nå i ettertid kan jeg tenke at det var dumt at han ikke ble tvangsinnlagt, kanskje han der hadde blitt fulgt opp bedre og fått bedre medesinering/behandling, kanskje det da hadde gått raskere å få han bedre? Jeg vet ikke, men uansett vil jeg råde deg til å ta kontakt med hans fastlege, slik at han får hjelp.Både for hans egen del, men også for dine barn og ikke minst din skyld. Dette er en tøff periode for barna, mine har nesten valgt å ikke ha kontakt med sin far, når han en skjelden gang ringer dem på telefon og de ser at det er han velger de noen ganger å ikke svare. Jeg håper jo at de etterhvert kan få ett bra forhold igjen.

[take]

Hei, dette er som å høre om min mann. Han fikk diagnosen bipolar nå i våres, han har i alle år slitt med depresjoner og gått til psykiater og tatt Valium. I fjor sommer fikk han SSRI pillen Seroxat, etter kort tid ble han manisk og dette varte i de 8 mnd. han gikk på pillene. Når han sluttet med disse og han fremdeles var manisk, tok jeg etter råd fra hans søster som er sosionom og mente han var manisk deppresiv, kontakt med hans lege. Det viste seg at legen hadde sett endringene hos min mann og allerede sagt til han at dersom han motsatte seg behandling, ville han bli tvangsinnlagt. Min mann ønsket ingen behandling, da han ikke så selv at han var syk. Men etter at jeg skrev et langt brev til legen hans, gikk han til slutt med på behandling, han får nå stemningsstimulerened medesin Orfiril og går til psykiater.

Jeg kan merke at han er roligere, men han svinger ofte, så jeg vet aldri hvilken stemningsleie han er i når jeg treffer han. Før han kom over på nye medesiner, festet han vilt, brukte 10.000vis av kroner i uken, var utro, orket ikke å jobbe var masse i syden (16 ganger i løpet av vinteren). Han traff i Spania en russisk dame som han fikk til landet, uten at jeg viste noe. Han kom bare en dag å sa han ville flytte, samme dag ble han samboer med sin russiske vennine. Han hadde ingen kontakt med barna, disse fikk klare seg selv mente han. Fortalte vår sønn om sine opplevelser på strippebarer, hvor gøy det var å danse på senen rundt denne stangen som jentene gjorde, det gjorde også han. Han ville ta med vår sønn på en strippebar. Dett efortalte han oss alle sammen mens vår sønns vennine var tilstede.

Han har roet seg litt nå, men lever sitt eget liv fremdeles. Har begynt å ta litt kontakt med barna, men det er ikke mye. Han betaler ikke bidrag, men bruker fremdeles masse penger på seg selv og sin nye samboer, men forbruket er ikke like stort. Har innvestert i masse prosjekter i utlandet på kort tid osv.

Jeg håper jo at han en dag skal bli seg selv igjen. Nå i ettertid kan jeg tenke at det var dumt at han ikke ble tvangsinnlagt, kanskje han der hadde blitt fulgt opp bedre og fått bedre medesinering/behandling, kanskje det da hadde gått raskere å få han bedre? Jeg vet ikke, men uansett vil jeg råde deg til å ta kontakt med hans fastlege, slik at han får hjelp.Både for hans egen del, men også for dine barn og ikke minst din skyld. Dette er en tøff periode for barna, mine har nesten valgt å ikke ha kontakt med sin far, når han en skjelden gang ringer dem på telefon og de ser at det er han velger de noen ganger å ikke svare. Jeg håper jo at de etterhvert kan få ett bra forhold igjen.

Har for første gang vært inne på denne siden for å kanskje finne noen som er i en lignede situasjon som meg.Jeg fikk i 1987 diagnosen manisk deppresiv,og jeg kjenner meg veldig godt igjen i dette inlegget. Jeg har til tider fungert veldig bra med denne diagnosen, selv om jeg til tider har vært manisk og at disse periodene har ødelagt mye av mitt liv.Jeg hadde tatt en utdannelse der psykisk og fysisk helse skulle være svært god,noe den også var før jeg gikk på den store smellen.Det som er det"skumle"med denne sykdommen er at du ikke selv er klar over at du er syk,mens du er i den maniske fasen. Slik opplever iallefall jeg det. Jeg bruker også orfiril som medisin,en medisin som virker bra,men som beklageligvis har mange bivirkninger.Det å bruke mye penger(selv om du ikke har de),ville fester og at du er på en opptur hele tiden, er noe jeg også har hatt i de maniske priodene. Dette er svært ødeleggende for meg selv og også for de nærmeste rundt meg. Det jeg etterlyser fra psykiatrien, er hvorfor noen får denne sykdommen,med alt det den innebærer?Jeg har funnet ut at ting som dårlig økonomi,rovdrift på seg selv med henhold til jobb,lite søvn og at en ikke takler den livssituasjonen man er i(dersom en ikke er lykkelig)er med på å påvirke oss psykisk. Dette kan føre til denne sykdommen.Forskning sier at arv er avgjørende,men da må jeg si at ingen i min familie har hatt denne sykdommen.