Gå til innhold

Psykomotorisk fysioterapi


Carwing

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Fysioterapeuten legger opp behandling som skal være tilrettelagt deg, og alle jobber ikke likt. Det kan være øvelser, jobbe med pust, masasje osv.

Anbefaler deg å prøve og se selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått denne form for behandling i flere år. Utgangspunktet er en henvisning fra fastlege. Deretter tar du kontakt med Fysioterapi Forbundet eller ser i gule sider for å finne ut hvem som driver psykomotorisk behandling. Ofte må man stå en tid på venteliste. Men, men... Behandlingen er litt forskjelling fra terapeut til terapeut (har gått hos 4 forskjellige over lengre perioder). Veldig fornøyd med alle! Timen varer i 60 min og starter gjerne med en liten samtale om hvordan uken har vært: fysiske, psykiske plager. Deretter starter behandlingen som er kroppsorientert, og man kan selvsagt snakke sammen mens det pågår. Jeg føler meg veldig hel etter en slik behandling. Kroppen aktiveres på en måte. Jeg har hatt problemer med å føle at jeg har omkrets, men opplevelsen av at jeg er meg styrkes og jeg får energi og virkelyst av det. Andre ganger, når følelsene kommer til overflaten har jeg mest behov for å finne en sofakrok og et pledd etter behandlingen. Det er lurt å ikke ha for krevende program rett etter en behandling. Man betaler ca. 170 kr gangen, men dette kan du trekke fra på selvangivelsen hvis du får en bekreftelse fra fastlege. Under pkt for ekstra store sykdomsutgifter fører du opp dette pluss evt. medisiner og annet.

Jeg har gått på medisiner og i individualterapi i mange år, og synes psykomotorisk fysioterapi er et greit supplement som gir en kroppslig helshetsfølelse. Særlig i forbindelse med overgrepsproblematikk er det veldig nyttig!

Lykke til - skriv gjerne tilbake hvis det er flere spørsmål!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått denne form for behandling i flere år. Utgangspunktet er en henvisning fra fastlege. Deretter tar du kontakt med Fysioterapi Forbundet eller ser i gule sider for å finne ut hvem som driver psykomotorisk behandling. Ofte må man stå en tid på venteliste. Men, men... Behandlingen er litt forskjelling fra terapeut til terapeut (har gått hos 4 forskjellige over lengre perioder). Veldig fornøyd med alle! Timen varer i 60 min og starter gjerne med en liten samtale om hvordan uken har vært: fysiske, psykiske plager. Deretter starter behandlingen som er kroppsorientert, og man kan selvsagt snakke sammen mens det pågår. Jeg føler meg veldig hel etter en slik behandling. Kroppen aktiveres på en måte. Jeg har hatt problemer med å føle at jeg har omkrets, men opplevelsen av at jeg er meg styrkes og jeg får energi og virkelyst av det. Andre ganger, når følelsene kommer til overflaten har jeg mest behov for å finne en sofakrok og et pledd etter behandlingen. Det er lurt å ikke ha for krevende program rett etter en behandling. Man betaler ca. 170 kr gangen, men dette kan du trekke fra på selvangivelsen hvis du får en bekreftelse fra fastlege. Under pkt for ekstra store sykdomsutgifter fører du opp dette pluss evt. medisiner og annet.

Jeg har gått på medisiner og i individualterapi i mange år, og synes psykomotorisk fysioterapi er et greit supplement som gir en kroppslig helshetsfølelse. Særlig i forbindelse med overgrepsproblematikk er det veldig nyttig!

Lykke til - skriv gjerne tilbake hvis det er flere spørsmål!

Hva er det som gjør at følelsene kommer til overflaten noen ganger? I hvilken forbindelse er det? Ser du noe mønster?

Når blir du tatt på, hvordan blir du tatt på, og hvorfor?

"Tatt på" er altså når du blir fysisk berørt av terapeuten :-)

Har du begynt å gråte noen gang? Hva gjør terapeuten da? Hva gjør du?

Takk for utfyllende svar tidligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det som gjør at følelsene kommer til overflaten noen ganger? I hvilken forbindelse er det? Ser du noe mønster?

Når blir du tatt på, hvordan blir du tatt på, og hvorfor?

"Tatt på" er altså når du blir fysisk berørt av terapeuten :-)

Har du begynt å gråte noen gang? Hva gjør terapeuten da? Hva gjør du?

Takk for utfyllende svar tidligere.

Jeg tror at årsaken til at følelsene kommer til overflaten er at det fysiske forsvaret blir redusert under den psykomotoriske behandlingen. Berøringen, massasjen altså, blir gjort på bl.a. triggerpunkter, viktige punkter som har noe med hele systemet å gjøre.Det er sensitive punkter i kroppen. Som du hører er jeg ikke faglært her, men erfaren pasient! Følelsene kommer enten (i alle fall for meg) når noen bestemte muskler blir avslappet og "panseret" forsvinner for et lite øyeblikk. For meg er et svakt punkt i nakken og hodet, og når terapeuten går på her kan det lett vekke følelser. (Jeg tror noe av årsaken kan være at jeg har blitt slått og straffet en del som barn og ungdom, ofte i hoderegionen).

Det er ikke dermed sagt at det er et en-til-en forhold mellom fysiske områder og tidligere opplevelser eller traumer. Forbindelsene kan være helt ulogiske! Ofte forstår man ikke hvorfor man reagerer som man gjør. kanskje finner man aldri ut av det.

Måten jeg blir tatt på er god. Ikke påtrengende og ikke "personlig" på en måte. Veldig proffesjonelt og regelmessig. Hun har den samme "runden" på kroppen hver gang. Det er trygt.Hun masserer med bestemte tak, og ikke for lenge på hvert sted.

Ja, jeg har begynt å gråte noen ganger. Enten fortsetter behandlingen hvis det bare er litt gråting, ellers så sitter terapeuten og snakker og trøster litt. Jeg bare ligger der, og skammer med over at jeg har begynt o gråte - litt umodent kanskje, men det er det jeg pleier. Terapeuten sier det er viktig og bra at jeg viser følelser. Det har adri vært noe problem de gangene det har skjedd.

Hvis du finner en terapeut du er "på nett med" tror jeg ikke det at du begynner å gråte oppleves særlig problematisk. Hvis du tåler trøst, får du det. Hvis du ikke liker berøring blir det et tema som kan være utgangspunkt for behandlingen.Min erfaring med de 4 terapeutene jeg har møtt er at dette er en dyktig og skikkelig faggruppe som møter folk med psykiske problemer på en veldig skikkelig måte.

Lykke til og kom gjerne med spøsmål hvis du lurer på mer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at årsaken til at følelsene kommer til overflaten er at det fysiske forsvaret blir redusert under den psykomotoriske behandlingen. Berøringen, massasjen altså, blir gjort på bl.a. triggerpunkter, viktige punkter som har noe med hele systemet å gjøre.Det er sensitive punkter i kroppen. Som du hører er jeg ikke faglært her, men erfaren pasient! Følelsene kommer enten (i alle fall for meg) når noen bestemte muskler blir avslappet og "panseret" forsvinner for et lite øyeblikk. For meg er et svakt punkt i nakken og hodet, og når terapeuten går på her kan det lett vekke følelser. (Jeg tror noe av årsaken kan være at jeg har blitt slått og straffet en del som barn og ungdom, ofte i hoderegionen).

Det er ikke dermed sagt at det er et en-til-en forhold mellom fysiske områder og tidligere opplevelser eller traumer. Forbindelsene kan være helt ulogiske! Ofte forstår man ikke hvorfor man reagerer som man gjør. kanskje finner man aldri ut av det.

Måten jeg blir tatt på er god. Ikke påtrengende og ikke "personlig" på en måte. Veldig proffesjonelt og regelmessig. Hun har den samme "runden" på kroppen hver gang. Det er trygt.Hun masserer med bestemte tak, og ikke for lenge på hvert sted.

Ja, jeg har begynt å gråte noen ganger. Enten fortsetter behandlingen hvis det bare er litt gråting, ellers så sitter terapeuten og snakker og trøster litt. Jeg bare ligger der, og skammer med over at jeg har begynt o gråte - litt umodent kanskje, men det er det jeg pleier. Terapeuten sier det er viktig og bra at jeg viser følelser. Det har adri vært noe problem de gangene det har skjedd.

Hvis du finner en terapeut du er "på nett med" tror jeg ikke det at du begynner å gråte oppleves særlig problematisk. Hvis du tåler trøst, får du det. Hvis du ikke liker berøring blir det et tema som kan være utgangspunkt for behandlingen.Min erfaring med de 4 terapeutene jeg har møtt er at dette er en dyktig og skikkelig faggruppe som møter folk med psykiske problemer på en veldig skikkelig måte.

Lykke til og kom gjerne med spøsmål hvis du lurer på mer!

Hvor på kroppen blir du berørt av terapeuten? Rygg, mage, føtter? Hvor mye klær har du på deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hvor på kroppen blir du berørt av terapeuten? Rygg, mage, føtter? Hvor mye klær har du på deg?

Hei igjen!

Alt etter hva som er greit for deg, tar man av seg så mye klær som føles komfortabelt.Det vanligste er kanskje at man ligger på benken i underbuksen (slik som hos andre fysioterapeuter), men jeg har hørt om tilfeller som foretrekker mer klær på. Dette innretter terapeuten seg etter. Her spiller sikkert ens egen histrorie og problematikk vesentlig inn. Uten at jeg vet det, vil jeg anta at pasienter med overgrepsproblematikk kanskje trenger mer "avstand" og grenser også når det gjelder klær.

Den berøringsmessige behandlingen starter med at jeg ligger på magen på benken. Ryggen og nakken blir massert.De områdene som ikke blir massert er alltid dekket med et pledd og eller håndkle. Fordi jeg ikke har noen problematisk historie med seksuelle overgrep og den slags tåler jeg også at hun masserer skinkemuskelaturen. Det kjennes bare godt og greit. Deretter snur jeg meg og ligger på ryggen. Hele kroppen er dekket med pledd. Den ene armen blir massert fra øverst til nederst, deretter benet. Det andre benet og deretter den andre armen. Hun tar fingre og tær skikkelig. Det er rart å føle at man har så mye kropp! Man føler seg levende på en helt annen måte enn ellers etter en slik behandling. Etter siste arm, går hun på magen litt, for dem som tåler det. Deretter hode, nakke og ansikt. Her har jeg hatt mest problemer, og da går hun varsomt frem. På slutten av timen spør hun om jeg vil ligge litt for meg selv og slappe av. Det kan ofte være godt. Etter 5 min kommer hun inn igjen og jeg strekker meg og står litt på gulvet og gynger med knærne for å få litt bakkekontakt, og å få mobilisert armer og ben igjen.

Etter en slik runde føler jeg meg ikke bare snill og god fra innerst til ytters - jeg føler meg som et nytt menneske. I tillegg har jeg ofte hatt en god samtale med en terapeut som jeg funker bra sammen med. Dagen jeg er til psykomotorisk behandling er alltid en spesiell dag!

Håper dette var litt klargjørende.

Hører gjerne fra deg igjen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen!

Alt etter hva som er greit for deg, tar man av seg så mye klær som føles komfortabelt.Det vanligste er kanskje at man ligger på benken i underbuksen (slik som hos andre fysioterapeuter), men jeg har hørt om tilfeller som foretrekker mer klær på. Dette innretter terapeuten seg etter. Her spiller sikkert ens egen histrorie og problematikk vesentlig inn. Uten at jeg vet det, vil jeg anta at pasienter med overgrepsproblematikk kanskje trenger mer "avstand" og grenser også når det gjelder klær.

Den berøringsmessige behandlingen starter med at jeg ligger på magen på benken. Ryggen og nakken blir massert.De områdene som ikke blir massert er alltid dekket med et pledd og eller håndkle. Fordi jeg ikke har noen problematisk historie med seksuelle overgrep og den slags tåler jeg også at hun masserer skinkemuskelaturen. Det kjennes bare godt og greit. Deretter snur jeg meg og ligger på ryggen. Hele kroppen er dekket med pledd. Den ene armen blir massert fra øverst til nederst, deretter benet. Det andre benet og deretter den andre armen. Hun tar fingre og tær skikkelig. Det er rart å føle at man har så mye kropp! Man føler seg levende på en helt annen måte enn ellers etter en slik behandling. Etter siste arm, går hun på magen litt, for dem som tåler det. Deretter hode, nakke og ansikt. Her har jeg hatt mest problemer, og da går hun varsomt frem. På slutten av timen spør hun om jeg vil ligge litt for meg selv og slappe av. Det kan ofte være godt. Etter 5 min kommer hun inn igjen og jeg strekker meg og står litt på gulvet og gynger med knærne for å få litt bakkekontakt, og å få mobilisert armer og ben igjen.

Etter en slik runde føler jeg meg ikke bare snill og god fra innerst til ytters - jeg føler meg som et nytt menneske. I tillegg har jeg ofte hatt en god samtale med en terapeut som jeg funker bra sammen med. Dagen jeg er til psykomotorisk behandling er alltid en spesiell dag!

Håper dette var litt klargjørende.

Hører gjerne fra deg igjen!

Nå kan jeg nesten se det for meg! :-)

Hvilke former for pusteøvelser gjør du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan jeg nesten se det for meg! :-)

Hvilke former for pusteøvelser gjør du?

Jeg burde vært sponset av Psykomotorikernes fagforbund for å drive skikkelig PR! ;)

Jeg har i grunnen aldri gjort noen pusteøvelser. Et par ganger er jeg blitt bedt om å trekke pusten dypt, og noen ganger har jeg bare pustet dypt fordi øvelsene eller behandlingen har frem"provosert" det.

Jeg blir jo dødsnysgjerrig på om du evt.får time og om hva du tenker om det jeg har skrevet så langt. Syns du det virker skremmende og påtrengende eller høres det greit ut?

Siden du er bruker av dette forumet regner jeg med at du har noen psykiske vansker som det er lurt å få hjelp til. Eller?

Jeg har flere bekjente som har gått til psykomotorisk og alle ha hatt svært forskjellige bakgrunner. Noen har "bare" hatt litt stress på jobben. Andre har blitt mishandlet i ekteskapet, noen har sosial angst andre igjen har hatt litt "tøffere" psykiske lidelser.

Håper dette gir deg motivasjon og mot til å prøve. Du kan jo alltid trekke deg eller be om litt betenkningstid!

Good luck!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg burde vært sponset av Psykomotorikernes fagforbund for å drive skikkelig PR! ;)

Jeg har i grunnen aldri gjort noen pusteøvelser. Et par ganger er jeg blitt bedt om å trekke pusten dypt, og noen ganger har jeg bare pustet dypt fordi øvelsene eller behandlingen har frem"provosert" det.

Jeg blir jo dødsnysgjerrig på om du evt.får time og om hva du tenker om det jeg har skrevet så langt. Syns du det virker skremmende og påtrengende eller høres det greit ut?

Siden du er bruker av dette forumet regner jeg med at du har noen psykiske vansker som det er lurt å få hjelp til. Eller?

Jeg har flere bekjente som har gått til psykomotorisk og alle ha hatt svært forskjellige bakgrunner. Noen har "bare" hatt litt stress på jobben. Andre har blitt mishandlet i ekteskapet, noen har sosial angst andre igjen har hatt litt "tøffere" psykiske lidelser.

Håper dette gir deg motivasjon og mot til å prøve. Du kan jo alltid trekke deg eller be om litt betenkningstid!

Good luck!

Dette skal jeg forsøke. Har satt meg opp på venteliste. Gleder meg. Takk for at du har giddet svare så utfyllende på bagatell spørsmålene mine. God jul til deg, hvem du nå enn er :-))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette skal jeg forsøke. Har satt meg opp på venteliste. Gleder meg. Takk for at du har giddet svare så utfyllende på bagatell spørsmålene mine. God jul til deg, hvem du nå enn er :-))

God jul til deg også! Det har vært hyggelig å kunne bidra med litt info.

Kanskje hører jeg fra deg om hva du synes når du kommer i gang?

Lykke til i alle fall!

;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...