Livet er en løgn

[Gjest tjohooo]

Gjør du selv en innsats for å bedre din situasjon? Eller prøver du bare å støtte deg på vennene dine?

[Gjest sliten venn]

Man føler seg litt forlatt når de skjer men andre kan ikke alltid forstå hva som skjer.

En gang jeg var skikkelig deppa og gråt og fortalte venninna mi hvorfor, reiste hun seg opp og ba meg si ifra neste gang jeg ble deppa for hun likte ikke at venninnene hennes oppførte seg slik. Hun ble degradert til kaffe-venninne først, nå er hun en jeg kan slå av en prat på telefonen med

Uff da. Antakelig reagerte hun med irritasjon fordi hun ikke mestret situasjonen.

Det er dessverre mange som sliter med å finne de riktige ordene osv. når noen trenger litt støtte. Men har du bare èn venn du kan stole på i tykt og tynt, ja, da har du èn mer enn du kan forlange. Men selv en sånn en kan bli utslitt, da!

[Gjest løgn]

Jeg har oppdaget en del av dem og jeg har begynt å si ifra. De blir dødsure og kommer ikke på besøk men da kan det bare være. Jeg holder kontakten med de som jeg vet er der og resten skipper jeg.

Huff..jeg grøsser bare ved tanken.. jeg kan ikke skippe alle vennene mine..men jeg innser det at for mange venner er det snakk om "kaffe" eller "kino" osv..

da må jeg skaffe meg andre venner, men aner ikke hvordan.. det gjør meg redd..

[Gjest løgn]

Det var ikke vondt ment. Men vokt deg for offer-rollen, den kan bare gjøre deg ulykkelig.

Ønsker deg selvsagt alt godt.

PS! Jeg har en av mitt livs beste dager i dag, mens i går ønsket jeg ikke å leve.

I går var jordkloden en mørkegrå masse, i dag er den fargefull og fuglekvitrende. Det er ikke jordkloden som har forandret seg, - det er bare jeg som er betydelig lettere til sinns

det er bra for deg.. jeg tror jeg har en lengre vei å gå om jeg skal nå dit..men jeg håper jo.

jeg vil bare at livet skal bli noe "midt i mellom"..at det skal være harmonisk og fint innimellom, og andre ganger må jeg tåle at det er ting som er ekle.

Psykepleieren har spurt meg om jeg ønsker å være med på arrangerte ting, som feks volleyball og turer med andre som sliter psykisk.. jeg er kanskje fæl, men jeg synes det er nedverdigende..

det blir så "arrangert" liksom, som om jeg ikke klarer å skaffe meg venner selv og at kommunen må ta seg av meg..huff..men jeg ser ikke hvordan jeg skal kunne skaffe meg nye venner heller..

i det siste har jeg prøvd å ta kontakt med litt andre, men de viser seg å være "merkelige", eller hvordan skal jeg kalle det? i hvertfall to av de siste "vennene" mine har gått over grensene mine. den ene viste tydelig at han ville ha kontroll over meg.. den andre såret meg ved å si rett ut noe hun vet om meg som ikke andre skulle høre..

[Dorthe]

Uff da. Antakelig reagerte hun med irritasjon fordi hun ikke mestret situasjonen.

Det er dessverre mange som sliter med å finne de riktige ordene osv. når noen trenger litt støtte. Men har du bare èn venn du kan stole på i tykt og tynt, ja, da har du èn mer enn du kan forlange. Men selv en sånn en kan bli utslitt, da!

Jeg er klar over det så jeg har begynt å klage her i steden så kan dere hoppe over det ;o)

[Dorthe]

Huff..jeg grøsser bare ved tanken.. jeg kan ikke skippe alle vennene mine..men jeg innser det at for mange venner er det snakk om "kaffe" eller "kino" osv..

da må jeg skaffe meg andre venner, men aner ikke hvordan.. det gjør meg redd..

Hva skal du med venner som ikke stille opp da? Hyggelig å gå på kino hvis du "får" lov å være med men her har det gått over alle støvelskaft i det siste. Så de som ikke ringer eller kommer, de tar jeg ikke kontakt med.

[Gjest sliten venn]

det er bra for deg.. jeg tror jeg har en lengre vei å gå om jeg skal nå dit..men jeg håper jo.

jeg vil bare at livet skal bli noe "midt i mellom"..at det skal være harmonisk og fint innimellom, og andre ganger må jeg tåle at det er ting som er ekle.

Psykepleieren har spurt meg om jeg ønsker å være med på arrangerte ting, som feks volleyball og turer med andre som sliter psykisk.. jeg er kanskje fæl, men jeg synes det er nedverdigende..

det blir så "arrangert" liksom, som om jeg ikke klarer å skaffe meg venner selv og at kommunen må ta seg av meg..huff..men jeg ser ikke hvordan jeg skal kunne skaffe meg nye venner heller..

i det siste har jeg prøvd å ta kontakt med litt andre, men de viser seg å være "merkelige", eller hvordan skal jeg kalle det? i hvertfall to av de siste "vennene" mine har gått over grensene mine. den ene viste tydelig at han ville ha kontroll over meg.. den andre såret meg ved å si rett ut noe hun vet om meg som ikke andre skulle høre..

Kanskje akkurat nå ikke er det beste tidspunktet å finne nye venner på?

Kanskje du ikke er hverken kritisk nok eller "klar" nok til å være en god menneskekjenner akkurat nå? Det siste du trenger er "venner" som gjør livet vanskelig for deg.

Synes du skal prøve volley og ting og tang sammen med de andre. Det er da ikke nedverdigende i det hele tatt! Se heller på det som et privilegium at du får være sammen med folk som vet hvordan du har det!!!

Kanskje har du noe å lære av dem, og kanskje har de noe å lære av deg?

Vet ikke hva som "feiler" deg - om du har noen diagnose - men ønsker deg i alle fall alt godt.

[Gjest sliten venn]

Jeg er klar over det så jeg har begynt å klage her i steden så kan dere hoppe over det ;o)

Jeg bruker også forumet til å blåse ut og syte - under andre nick enn mitt faste (ikke dette)

DOL er et ypperlig utløp for tenners gnissel

[Dorthe]

Jeg bruker også forumet til å blåse ut og syte - under andre nick enn mitt faste (ikke dette)

DOL er et ypperlig utløp for tenners gnissel

Jeg benytter meg ikke av dette forumet i det hele tatt men hadde jeg gjort det, skal jeg love at jeg hadde brukt et helt annet nick jeg også ;o)

Vet ikke folk stort sett alt om meg allerede da så resten vil jeg ikke ut med

[Gjest løgn]

Kanskje akkurat nå ikke er det beste tidspunktet å finne nye venner på?

Kanskje du ikke er hverken kritisk nok eller "klar" nok til å være en god menneskekjenner akkurat nå? Det siste du trenger er "venner" som gjør livet vanskelig for deg.

Synes du skal prøve volley og ting og tang sammen med de andre. Det er da ikke nedverdigende i det hele tatt! Se heller på det som et privilegium at du får være sammen med folk som vet hvordan du har det!!!

Kanskje har du noe å lære av dem, og kanskje har de noe å lære av deg?

Vet ikke hva som "feiler" deg - om du har noen diagnose - men ønsker deg i alle fall alt godt.

Takk skal du ha

Jeg jobber hardt med å tenke mer logisk og å ikke bli for fort såret.

Ønsker deg også lykke til.

[Gjest sliten venn]

Jeg benytter meg ikke av dette forumet i det hele tatt men hadde jeg gjort det, skal jeg love at jeg hadde brukt et helt annet nick jeg også ;o)

Vet ikke folk stort sett alt om meg allerede da så resten vil jeg ikke ut med

Hehe

Nei, jeg er heller ikke så mye her. Syter om den håpløse samboeren min på åpent

Men som regel er jeg en typisk flåsete doler!

[Gjest sliten venn]

Takk skal du ha

Jeg jobber hardt med å tenke mer logisk og å ikke bli for fort såret.

Ønsker deg også lykke til.

Takk for det

[Dorthe]

Hehe

Nei, jeg er heller ikke så mye her. Syter om den håpløse samboeren min på åpent

Men som regel er jeg en typisk flåsete doler!

Men vi har jo alle våre hemmeligheter her inne, skulle bare mangle at vi skulle ut med alle sider av saken.

[PieLill]

Livet er som en kommode,

skuff på skuff.

Hvis du får en venn er det en ting du kan være 100% sikker på. Før eller siden vil du bli såret eller skuffet. Det betyr ikke nødvendigvis at vennen er falsk, men et menneske.

Jeg vurderer i stor grad vennskap ut fra i hvilken grad de tåler påkjenningen av sårethet og skuffelse.

Vi kan ha en drøm om det absolutt trygge, forutsigbare og usvikelige vennskapet. Den som alltid er der, uansett. Men viss vi forsøker å leve ut denne drømmen til fulle, vil det bli en knust drøm, helt garantert.

Jeg sier ikke at du ikke har blitt skuffet, sviktet, avvist og forlatt.

Men når du skriver at a_l_l_e har sviktet deg, og a_l_l_e er falske får jeg en følelse av at du kanskje også har hatt en del forventninger som ikke kan være så helt enkle å innfri.

Blir også nysgjerrig på om du regnes med blant a_l_l_e. Felles du av din egen dom om du skal være ærlig med deg selv?

mvh

[Gjest en hånd å holde i]

Skjønner hvordan du har det. Hva med å si rett ut at du trenger noen å snakke med nå? Da er det kanskje vanskeligere å avvise for dem. En annen grunn til at folk snur ryggen til, er at de har nok med deg selv og sine problemer. Synes det er synd at samfunnet har blitt så kynisk at man ikke har tid til hverandre lenger selv når man er i samme familie og er venner. Synes ikke dette er riktige venner isåfall. Anbefaler deg å snakke med en psykolog eller gå til fastlegen. Lykke til! Det er vondt å bli avvist når man sårt trenger omsorg. Det er også en mulighet å ringe hjelpetelefonen eller legevakttjenesten eller noe slikt som tilbyr samtale pr. telefon. Det gjorde jeg en gang i tiden. Synes det var til hjelp.

[Gjest ta imot hjelp]

det er bra for deg.. jeg tror jeg har en lengre vei å gå om jeg skal nå dit..men jeg håper jo.

jeg vil bare at livet skal bli noe "midt i mellom"..at det skal være harmonisk og fint innimellom, og andre ganger må jeg tåle at det er ting som er ekle.

Psykepleieren har spurt meg om jeg ønsker å være med på arrangerte ting, som feks volleyball og turer med andre som sliter psykisk.. jeg er kanskje fæl, men jeg synes det er nedverdigende..

det blir så "arrangert" liksom, som om jeg ikke klarer å skaffe meg venner selv og at kommunen må ta seg av meg..huff..men jeg ser ikke hvordan jeg skal kunne skaffe meg nye venner heller..

i det siste har jeg prøvd å ta kontakt med litt andre, men de viser seg å være "merkelige", eller hvordan skal jeg kalle det? i hvertfall to av de siste "vennene" mine har gått over grensene mine. den ene viste tydelig at han ville ha kontroll over meg.. den andre såret meg ved å si rett ut noe hun vet om meg som ikke andre skulle høre..

Jeg prøver å tenke slik, at alt som kan gjøre meg bedre vil jeg benytte meg av. Har hatt samme innstilling som deg i forhold til arrangerte opplegg, men har funnet ut at jeg vil ikke være så stolt at det til slutt virker mot meg selv. Hvis disse arrangerte sammenkomstene kan hjelpe meg på noen måte så synes jeg det er verdt det. Venner kan jeg skaffe meg utenom.