Livet er en løgn

[Gjest løgn]

Er det flere som har oppdaget det?

At plutselig blir du forlatt. Ikke bare av én, men av vennene dine også. De forteller deg fine ting: "Bare ring når du vil". Men når jeg ringer går man "plutselig" tom for strøm på telefonen..Eller man er "plutselig" syk..har influensa eller noe..

"Bare si fra hvis det er noe jeg kan gjøre for deg" går igjen..gang på gang..

De få gangene jeg tør be om noe, så er det enten ene eller den andre unnskyldningen.

Det et bare å senke flagget én gang for alle å innrømme at de fleste mennesker jeg kjenner er FALSKE.

Jævlig å innse, men sant er det..

Kunne virkelig ønske jeg også kunne være sånn..

Men jeg har dessverre en annen måte å se livet på, siden jeg har en del erfaringer...

Det er vondt å bli forlatt..avvist gang på gang..

Alle som STO meg nær. De liker ikke den jeg har blitt.

[Gjest løgn]

..Og jeg vet at dett innlegget ikke appellerer til andre her, så derfor venter jeg heller ikke at noen svarer, jeg er vant med at jeg ikke appellerer til folk. Fordi jeg er FOR ekte..

[Soria]

Jeg er enig selv om jeg er i en litt annen situasjon. Jeg hadde ingen venner som den jeg var. Jeg har mange "venner" nå. Det vil si at jeg er godt likt ute blant folk, men hjemme sitter jeg alene. Det er den sosialt flinke de vil ha kontakt med. Den som gir DEM noe.

[Gjest Sledge Hammer]

Vond følelse ja. Men du må finne verdi i deg selv. Den du er. Ikke i hva dine "venner" gjør mot deg, eller mener om deg. Jeg tror også at det er den beste måten å få ekte, gode venner på.

[Gjest løgn]

Vond følelse ja. Men du må finne verdi i deg selv. Den du er. Ikke i hva dine "venner" gjør mot deg, eller mener om deg. Jeg tror også at det er den beste måten å få ekte, gode venner på.

Har tenkt den tanken selv. Og dette var nok nødvendig i livet mitt, dessverre

Men likevel, skuffelsen er stor når man må gjennom et stort "hamskifte" og man oppdager at de man var glad i og stolte på ikke var som man trodde. Eller ikke brydde seg som jeg brydde meg om dem.

[Gjest løgn]

Jeg er enig selv om jeg er i en litt annen situasjon. Jeg hadde ingen venner som den jeg var. Jeg har mange "venner" nå. Det vil si at jeg er godt likt ute blant folk, men hjemme sitter jeg alene. Det er den sosialt flinke de vil ha kontakt med. Den som gir DEM noe.

Kjenner meg igjen. Jeg sitter mye alene jeg og. Vennene mine sender melding av og til og spør hvordan det går. Men jeg får virkelig en følelse av at de ikke vil høre sannheten. Svarer jeg feks "ikke bra" så hører jeg ikke noe på ukesvis. Jeg føler de "værer" situasjonen min før de evt. spør om vi skal finne på noe sammen.

De vet at jeg er inne i en krise nå, men jeg tror ikke de har vært inne i en krise selv noengang og de sier til meg at "nå har det gått så lang tid at nå må du gå videre osv"

Det er ikke gått så lang tid..6 måneder..Jeg har så vidt rukket å omrømme meg ennå..jeg vet det vil ta lang tid

[Gjest Sledge Hammer]

Har tenkt den tanken selv. Og dette var nok nødvendig i livet mitt, dessverre

Men likevel, skuffelsen er stor når man må gjennom et stort "hamskifte" og man oppdager at de man var glad i og stolte på ikke var som man trodde. Eller ikke brydde seg som jeg brydde meg om dem.

Det har du helt rett i. Slike skuffelser gjør vondt. Men rist det av deg, og gå videre. Om ett år er det bare et blekt minne.

[Gjest løgn]

Det har du helt rett i. Slike skuffelser gjør vondt. Men rist det av deg, og gå videre. Om ett år er det bare et blekt minne.

Ja..og det håper jeg virkelig også..satser på det..

[Dorthe]

Du må bare begynne fra nytt ståsted og finne deg nye venner. Venner som holder på slik som dine er bare en plage og de forstår/vil ikke forstå din situasjon i det hele tatt.

Glem dem, det er ikke alle man behøver å være venner med selv om man har kjent dem lenge

[nikkinik]

..Og jeg vet at dett innlegget ikke appellerer til andre her, så derfor venter jeg heller ikke at noen svarer, jeg er vant med at jeg ikke appellerer til folk. Fordi jeg er FOR ekte..

Kjenner meg godt igjen jeg å .. Mistet "alle" vennene mine da jeg ble psy.syk. Når de få som tørr å spørre åssen jeg har det, hører at jeg ikke er bra, så er det stille lenge ja, til de håper det har "gått over". Men de dårlige periodene dukker jo opp når som helst de da!! Så livet er en løgn for noen ja.....

Godt en kan skrive å få ut litt på forumet her da..

[Gjest sliten venn]

Det er ikke meg det er noe galt med, det er alle de andre...?

Kanskje du krever for mye av vennene dine? Kanskje du sliter dem ut? Kanskje du er en av dem som bare tar og tar og aldri gir?

Ikke vet jeg, men jeg følte meg truffet av innlegget ditt. Har en venn som jeg helt bevisst har trukket meg litt unna - fordi vedkommende tømmer meg for energi. Vedkommende har gjennom årene bevist at h*n (ubevisst) skaper dramatikk i livet sitt, og så vender seg til sitt "publikum" (det h*n kaller vennene) for å motta alt som kan graves opp av trøst og klem og nattevåk og omsorg.

[Gjest hakuna matata]

" hakuna matata "

Henetet fra Løvenes Konge. Betyr, lev livet uten bekymringer. Snur verden ryggen til deg, så snu ryggen til verden!

Skjønner?

[Gjest løgn]

Det er ikke meg det er noe galt med, det er alle de andre...?

Kanskje du krever for mye av vennene dine? Kanskje du sliter dem ut? Kanskje du er en av dem som bare tar og tar og aldri gir?

Ikke vet jeg, men jeg følte meg truffet av innlegget ditt. Har en venn som jeg helt bevisst har trukket meg litt unna - fordi vedkommende tømmer meg for energi. Vedkommende har gjennom årene bevist at h*n (ubevisst) skaper dramatikk i livet sitt, og så vender seg til sitt "publikum" (det h*n kaller vennene) for å motta alt som kan graves opp av trøst og klem og nattevåk og omsorg.

ærlig talt, jeg har da mer selvinnsikt enn som så... syntes dette var unødvendig av deg og skrive..skjønner at du er "farget" av dine erfaringer, men allikevel...aksepter da at jeg er farget av mine.. Jeg må si at din venn er heldig som har deg..

[Gjest løgn]

Du må bare begynne fra nytt ståsted og finne deg nye venner. Venner som holder på slik som dine er bare en plage og de forstår/vil ikke forstå din situasjon i det hele tatt.

Glem dem, det er ikke alle man behøver å være venner med selv om man har kjent dem lenge

Takk for at du forstår.. Det er vondt fordi jeg bryr meg om dem..og jeg har alltid vært bevisst på å ikke være en byrde..

Og når man går gjennom en krise så forandrer man seg, og kanskje ikke vennene henger helt med der..men det er da overflatisk, er det ikke? Jeg mener, jeg har tålt at min "beste vennine" har forandret seg, men jeg avviser ikke henne, fordi jeg bryr meg..

[Gjest løgn]

Kjenner meg godt igjen jeg å .. Mistet "alle" vennene mine da jeg ble psy.syk. Når de få som tørr å spørre åssen jeg har det, hører at jeg ikke er bra, så er det stille lenge ja, til de håper det har "gått over". Men de dårlige periodene dukker jo opp når som helst de da!! Så livet er en løgn for noen ja.....

Godt en kan skrive å få ut litt på forumet her da..

ja det er godt å få det ut her..

jeg føler i hvertfall at når man må svare "Jeg har det bra" for å "tekkes" andre, så har det gått for langt..Det betyr jo at de som er vennene dine ikke egentlig er det, for de vil jo ikke ha et ærlig svar, det vil bare høre det som behager dem..

må si jeg er skuffet over det ja..

[Gjest sliten venn]

ærlig talt, jeg har da mer selvinnsikt enn som så... syntes dette var unødvendig av deg og skrive..skjønner at du er "farget" av dine erfaringer, men allikevel...aksepter da at jeg er farget av mine.. Jeg må si at din venn er heldig som har deg..

Det var ikke vondt ment. Men vokt deg for offer-rollen, den kan bare gjøre deg ulykkelig.

Ønsker deg selvsagt alt godt.

PS! Jeg har en av mitt livs beste dager i dag, mens i går ønsket jeg ikke å leve.

I går var jordkloden en mørkegrå masse, i dag er den fargefull og fuglekvitrende. Det er ikke jordkloden som har forandret seg, - det er bare jeg som er betydelig lettere til sinns

[Gjest rota]

Ja, eller jeg vil heller beskrive det som livet er et rollespill.

Den største faren for å miste noen, enten det er venner, kjæreste, ektefelle osv, er hvis rollen man har spilt i det forholdet plutselig ikke spilles lenger.

Jeg mener ikke man driver med falskt skuespill, men at vi har en spesiell rolle liksom som vi spiller utfra overfor forskjellige folk. Når du da forandrer deg, så ser de kanskje ikke deg lenger, slik de har verdt vant med å se deg, og da blir de forvirret for de kan ikke fortsette og spille den rollen de har spilt i forholdet til deg. De må også forandre seg, og det er det ikke alle som kan gjøre over natten, og kanskje noen ikke klarer det i det hele tatt.

Ta tiden til hjelp og se om de klarer og forholde seg til deg med et nytt rollemønster, hvis ikke så har de utspilt sin rolle for å si det sånn.

[Dorthe]

Takk for at du forstår.. Det er vondt fordi jeg bryr meg om dem..og jeg har alltid vært bevisst på å ikke være en byrde..

Og når man går gjennom en krise så forandrer man seg, og kanskje ikke vennene henger helt med der..men det er da overflatisk, er det ikke? Jeg mener, jeg har tålt at min "beste vennine" har forandret seg, men jeg avviser ikke henne, fordi jeg bryr meg..

Man føler seg litt forlatt når de skjer men andre kan ikke alltid forstå hva som skjer.

En gang jeg var skikkelig deppa og gråt og fortalte venninna mi hvorfor, reiste hun seg opp og ba meg si ifra neste gang jeg ble deppa for hun likte ikke at venninnene hennes oppførte seg slik. Hun ble degradert til kaffe-venninne først, nå er hun en jeg kan slå av en prat på telefonen med

[fyrlykt]

Man føler seg litt forlatt når de skjer men andre kan ikke alltid forstå hva som skjer.

En gang jeg var skikkelig deppa og gråt og fortalte venninna mi hvorfor, reiste hun seg opp og ba meg si ifra neste gang jeg ble deppa for hun likte ikke at venninnene hennes oppførte seg slik. Hun ble degradert til kaffe-venninne først, nå er hun en jeg kan slå av en prat på telefonen med

Min søster ga klar beskjed om at hvis jeg var deppa etter fødselen så ville hun vente med å komme på besøk.

Er det sånne man kaller godværsvenner? Straks det blir litt motbakke stikker de av.

[Dorthe]

Min søster ga klar beskjed om at hvis jeg var deppa etter fødselen så ville hun vente med å komme på besøk.

Er det sånne man kaller godværsvenner? Straks det blir litt motbakke stikker de av.

Jeg har oppdaget en del av dem og jeg har begynt å si ifra. De blir dødsure og kommer ikke på besøk men da kan det bare være. Jeg holder kontakten med de som jeg vet er der og resten skipper jeg.