Angstanfall i forbindelse med dødsfall

[Gjest Nite]

Hei.

Jeg er godt over 30, i arbeid, med barn, mann og et godt liv. Jeg ser på meg selv som ressurssterk. Utdannelse, jobb og alt det der.

Så døde mormoren min for en uke siden. Vi er en sammensveisa familie, og har tatt vare på hverandre i tiden etter. I går hentet jeg familiemedlemmer på Gardemoen, og på vei til Oslo, så BANG! helt uten forvarsel ble jeg slått av det jeg tror er et angstanfall. Har aldri hatt det før. Jeg ble svimmel, nummen i hele kroppen, redd for å besvime, tørr i munnen, hyperventilerte og hjertet mitt løp av gårde i hundre kilometer i timen. Jeg ville ikke bekymre familie og klarte på mirakuløst vis å kjøre dit jeg skulle, være der et par timer, og så reiste jeg hjem. Det er omtrent en halv time å kjøre. Den turen er det værste jeg har vært med på. Jeg var så redd, og alle symptomene slo inn over meg. Jeg ringte mannen min, sa han skulle hente meg, så satt jeg i bilen og var helt utenfor og kvalm. Jeg kjøpte røyk, røyker egentlig ikke så mye, kjørte hjem likevel. Kom hjem, satt meg ned, kaldsvettet, var kritthvit i ansiktet hvis mannen min tok på meg, så var det som om han tok på meg med jernhansker. Jeg kastet opp, la meg ned, og så ble det bedre. Sov greit i natt. Våknet i dag, kjørte barna i barnehagen, og så visste jeg liksom ikke hva som er lurt å gjøre. Har høy puls enda, og det ruller over meg av sånn følelse i brystet man får når man skvetter skikkelig. HAdde avtale i byen, avlyste, kvier meg for å kjøre bil. Har gått rundt ute i hagen, deilig med litt sol.

Vil tro at dette er en ikke helt uvanlig reaksjon. Men hvordan skal jeg forholde meg til det? Skal jeg bare være hjemme, skal jeg ut å kjøre bil i mørket igjen, skal jeg dra rundt omkring. Hvis det ikke blir bedre, skal jeg oppsøke lege, bør jeg få noen medisiner i disse dagene framover? Har aldri hatt verken angst, depresjon el.l. før, og aldri gått på medikamenter. Begravelsen er i neste uke, og jeg vil så gjerne være der og støtte min mor og resten av familien. Men kjenner at jeg kvier meg for å dra noe som helst sted. Skal jeg bare ta det rolig noen dager, og så se?`

Veldig takknemlig for svar. Samtidig må jeg si at dette har gitt meg en dyp respekt for andre som som sliter med dette ofte. Og da har jeg et spørsmål til slutt; jeg er jo redd for at dette skal vare, ikke gå over, eller at jeg plutselig kan få lignende anfall som jeg fikk i bilen i går igjen. Er det slik at hvis man har opplevd dette en gang, så er man mer disponert seinere? Jeg vil si til slutt at jeg absolutt ikke føler meg deprimert, synes jeg har taklet mormors dødsfall bra, selvom det har vært veldig trist. Reaksjonen synes å være svært kroppslig, rett og slett. Fysiske symptomer.

Takk for evt. svar.

Nemi

[lille, store, redde meg]

Høres ut som et kraftig angstanfall ja.

Kanskje du har påtatt deg for mye og ikke kjent på dine egne følelser i sorgprosessen?

Når du får slike anfall skal du vite: DU DØR IKKE! Det kan føles veldig skremmende. Det vet jeg. Men jeg lærte meg at hvis jeg ikke ble redd for disse anfalene og ikke strittet imot. Så ble de ikke så kraftige.

Ønsker deg lykke til.

Husk av og til kan det bli for mye uansett hvor ressursterk du er!

[Orio]

Høres ut som et typisk panikkanfall.

Sannsynligvis er det "bare" en reaksjon på påkjenningene du har vært igjennom.

Det jeg tror du først og fremst bør gjøre nå, er å gi deg selv tid og mulighet til å roe deg ordentlig ned igjen. Du skrev at det var deilig å være ute i solen. Så vær ute. Trekk pusten dypt og slapp av. Ikke tenk på alt du må/bør gjøre. Verden går uansett ikke under, og nå er det viktigst å ta vare på din egen helse.

Panikkanfallet var et tegn på at belastningen er for stor. Ta det på alvor. Husk å ta vare på deg selv, ikke bare tenk på moren din og resten av familien.

Hvis du greier å slappe ordentlig av og roe deg ned, skal det mye mer til for at du får et nytt anfall de nærmeste dagene. Hvis du derimot hele tiden er på tå hev, dels av frykt for et nytt anfall, dels ved tanken på alt du skal gjøre, er det mye lettere å få et nytt anfall.

Hadde kanskje vært en idé med noe mildt beroligende i bakhånd, men i så fall må du vel dra på legevakten.

Tror ikke du kommer til å få flere anfall, men hvis du gjør det må du selvfølgelig ta kontakt med legen. Da bør du nok begynne med antidepressiva (hjelper også mot angst).

Trist med mormoren din.