Skummelt at fagfolk tenker forskjellig

[Gjest skummelt]

Synes det er betenkelig at fagfolk tenker så forskjellig om pasienters problemer. Den ene sier det, den andre omvendt. Er vi pasienter bare kasteballer i systemet? Er det vilkårlig om vi får riktig behandling. Kan vi kreve å få riktig behandling når vi oppsøker en terapeut?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Mange holdninger fagfolk har er dessverre rene trosretninger uten rot i vitenskap.

Hold deg til det som er vitenskapelig vist som virksom terapi. Da er det det samme hva denne terapien kalles så lenge den i kontrollerte studier har vist at den virker.

I stedet for å snakke om skolemedisin og alternativ medisin, kan vi snakke om vitenskapelig dokumenter medisin og udokumentert medisin.

[marlenexxx27]

Mange holdninger fagfolk har er dessverre rene trosretninger uten rot i vitenskap.

Hold deg til det som er vitenskapelig vist som virksom terapi. Da er det det samme hva denne terapien kalles så lenge den i kontrollerte studier har vist at den virker.

I stedet for å snakke om skolemedisin og alternativ medisin, kan vi snakke om vitenskapelig dokumenter medisin og udokumentert medisin.

Men hvis man som forsker ØNSKER å finne noe bestemt, finner man gjerne det. Jeg leste f.eks. nylig en artikkel (i et seriøst tidsskrift) om en psykiater som mente å ha kurert antisosial PF ved bruk av hypnose der pasienten ble "gjenfødt".

Dessuten, forskning som finner NULL FUNN blir ofte ikke publisert i tidsskrift. Konsekvensen av det er selvsagt at de artiklene som blir publisert, ikke er representativt.

Så det er jo skummelt...

[Gjest rutangis netu]

Mange holdninger fagfolk har er dessverre rene trosretninger uten rot i vitenskap.

Hold deg til det som er vitenskapelig vist som virksom terapi. Da er det det samme hva denne terapien kalles så lenge den i kontrollerte studier har vist at den virker.

I stedet for å snakke om skolemedisin og alternativ medisin, kan vi snakke om vitenskapelig dokumenter medisin og udokumentert medisin.

Når en er psykisk syk, så har en vel mer enn nok med å komme seg til lege/psykolog, om en ikke først må studere forskningsresultater før en bestemmer hvilken behandling en skal si ja til!

Vi vet jo at forskning finnes, men det vet jo legene også! Hvordan skal vi pasienter kunne finne fram i jungelen av forskningsresultater når ikke dere leger gjør det? Hadde dere gjort det, ville dere jo vært enige!

Så det var et lite nyttig svar. Unnskyld at jeg sier det.

[Sør]

Mange holdninger fagfolk har er dessverre rene trosretninger uten rot i vitenskap.

Hold deg til det som er vitenskapelig vist som virksom terapi. Da er det det samme hva denne terapien kalles så lenge den i kontrollerte studier har vist at den virker.

I stedet for å snakke om skolemedisin og alternativ medisin, kan vi snakke om vitenskapelig dokumenter medisin og udokumentert medisin.

Godt skrevet!

Med vennlig hilsen

[Sør]

Når en er psykisk syk, så har en vel mer enn nok med å komme seg til lege/psykolog, om en ikke først må studere forskningsresultater før en bestemmer hvilken behandling en skal si ja til!

Vi vet jo at forskning finnes, men det vet jo legene også! Hvordan skal vi pasienter kunne finne fram i jungelen av forskningsresultater når ikke dere leger gjør det? Hadde dere gjort det, ville dere jo vært enige!

Så det var et lite nyttig svar. Unnskyld at jeg sier det.

Svaret reflekterer jo bare virkeligheten.

Spørsmålet er jo som hvis en bilkjøper klager over at det finnes mange biler på markedet, og alle er uenige i hvilken som er den beste.

Sånn ER virkeligheten. Man er uenig i mye, fordi emnet psykologi/psykiatri ER veldig komplekst.

Med vennlig hilsen

[Gjest rutangis netu]

Svaret reflekterer jo bare virkeligheten.

Spørsmålet er jo som hvis en bilkjøper klager over at det finnes mange biler på markedet, og alle er uenige i hvilken som er den beste.

Sånn ER virkeligheten. Man er uenig i mye, fordi emnet psykologi/psykiatri ER veldig komplekst.

Med vennlig hilsen

Selvfølgelig så VET de fleste pasientene at det er slik virkeligheten er! Det var ikke pointet! Pointet var at NHD foreslo av PASIENTENE måtte forholde seg til forskningen! DET mente jeg var uholdbart, når ikke en gang legene finner de rette svara. En kan ikke svare en pasient som er forvirra over FAGFOLKS uenighet slik. Pasienten må vel ikke overta fagkunnskapen for legene for å kunne få riktig behandling?

[Sør]

Selvfølgelig så VET de fleste pasientene at det er slik virkeligheten er! Det var ikke pointet! Pointet var at NHD foreslo av PASIENTENE måtte forholde seg til forskningen! DET mente jeg var uholdbart, når ikke en gang legene finner de rette svara. En kan ikke svare en pasient som er forvirra over FAGFOLKS uenighet slik. Pasienten må vel ikke overta fagkunnskapen for legene for å kunne få riktig behandling?

Hei,

Fagfolk er ikke "guder" med ferdige formler for alle problemene. Det finnes mange vinklinger på noe så komplekst som det menneskelige sinnet, og like mange vinklinger igjen på hvordan man skal behandle det.

At det finnes mange "svar", betyr ikke nødvendigvis at det ene er feil og det andre er riktige. Flere metoder kan virke, og selvsagt er fagfolkene (som er mennesker) uenig i hva som er best.

Fagfolkene bør da ikke lyve til pasienten, og presentere "hans løsning" som den eneste saliggjørende?

Med vennlig hilsen

[cathlin]

Hei,

Fagfolk er ikke "guder" med ferdige formler for alle problemene. Det finnes mange vinklinger på noe så komplekst som det menneskelige sinnet, og like mange vinklinger igjen på hvordan man skal behandle det.

At det finnes mange "svar", betyr ikke nødvendigvis at det ene er feil og det andre er riktige. Flere metoder kan virke, og selvsagt er fagfolkene (som er mennesker) uenig i hva som er best.

Fagfolkene bør da ikke lyve til pasienten, og presentere "hans løsning" som den eneste saliggjørende?

Med vennlig hilsen

"Fagfolk er ikke "guder" med ferdige formler for alle problemene. Det finnes mange vinklinger på noe så komplekst som det menneskelige sinnet, og like mange vinklinger igjen på hvordan man skal behandle det.

At det finnes mange "svar", betyr ikke nødvendigvis at det ene er feil og det andre er riktige. Flere metoder kan virke, og selvsagt er fagfolkene (som er mennesker) uenig i hva som er best."

Godt sagt. -Det er ikke alle som er klar over eller får vite/tenker det du skriver her, og som kan bli forvirret over bastante meninger som ulike behandlere har, som kan skape mye usikkerhet og utrygghet om hvem man skal "stole på" som hjelpetrengende.

[Gjest rutangis netu]

Hei,

Fagfolk er ikke "guder" med ferdige formler for alle problemene. Det finnes mange vinklinger på noe så komplekst som det menneskelige sinnet, og like mange vinklinger igjen på hvordan man skal behandle det.

At det finnes mange "svar", betyr ikke nødvendigvis at det ene er feil og det andre er riktige. Flere metoder kan virke, og selvsagt er fagfolkene (som er mennesker) uenig i hva som er best.

Fagfolkene bør da ikke lyve til pasienten, og presentere "hans løsning" som den eneste saliggjørende?

Med vennlig hilsen

Fagfolk BØR ikke det nei! Men virkeligheten for mange pasienter er at de er prisgitt sin leges meninger, og mange leger blir også lett fornærmet hvis pasienten stiller spørsmål ved legens avgjørelser og vurderinger. Dette kan falle veldig uheldig ut for pasienten som er avhengig av legens velvilje for å få hjelp bl.a. overfor trygdekontor og aetat. Alle må ha til livets opphold selv om en er syk. Når en er syk, så orker en heller ikke 'lete' etter en lege som samsvarer med egne overbevisninger. Så da blir en veldig avhengig av den legen en endte opp med, ofte ved en tilfeldighet.

Disse problemstillingene tror jeg ikke alle leger klarer se fra pasientens side, ihvertfall ikke når det gjelder egen praksis. Lettere er det nok når det gjelder kollegaer.

[Sør]

Fagfolk BØR ikke det nei! Men virkeligheten for mange pasienter er at de er prisgitt sin leges meninger, og mange leger blir også lett fornærmet hvis pasienten stiller spørsmål ved legens avgjørelser og vurderinger. Dette kan falle veldig uheldig ut for pasienten som er avhengig av legens velvilje for å få hjelp bl.a. overfor trygdekontor og aetat. Alle må ha til livets opphold selv om en er syk. Når en er syk, så orker en heller ikke 'lete' etter en lege som samsvarer med egne overbevisninger. Så da blir en veldig avhengig av den legen en endte opp med, ofte ved en tilfeldighet.

Disse problemstillingene tror jeg ikke alle leger klarer se fra pasientens side, ihvertfall ikke når det gjelder egen praksis. Lettere er det nok når det gjelder kollegaer.

Jo, men dette er et "eksistensielt problem" - man kan ikke gjøre noe med at det finnes "more ways than one to skin a cat" (for å bruke et engelsk uttrykk), og at forskjellige behandlere nødvendigvis kan ha forskjellige synspunkt på hvilken måte det er best å behandle på.

Bare se på diskusjonen om noe som burde være så enkelt som slanking: der kan ikke fagfolkene bli enige om de skal gullforgylle Fedon Lindberg, eller om de skal korsfeste ham.

Med vennlig hilsen

[Sør]

"Fagfolk er ikke "guder" med ferdige formler for alle problemene. Det finnes mange vinklinger på noe så komplekst som det menneskelige sinnet, og like mange vinklinger igjen på hvordan man skal behandle det.

At det finnes mange "svar", betyr ikke nødvendigvis at det ene er feil og det andre er riktige. Flere metoder kan virke, og selvsagt er fagfolkene (som er mennesker) uenig i hva som er best."

Godt sagt. -Det er ikke alle som er klar over eller får vite/tenker det du skriver her, og som kan bli forvirret over bastante meninger som ulike behandlere har, som kan skape mye usikkerhet og utrygghet om hvem man skal "stole på" som hjelpetrengende.

Hei,

Selvsagt bør fagfolk informere om dette, men de er mennesker de også. Heldigvis, faktisk, for det ville vært ille hvis de skulle være uangripelige orakler.

Med vennlig hilsen

[cathlin]

Hei,

Selvsagt bør fagfolk informere om dette, men de er mennesker de også. Heldigvis, faktisk, for det ville vært ille hvis de skulle være uangripelige orakler.

Med vennlig hilsen

Ja, de bør informere om dette. Og

(Hvis man har vandret seg vill ut i ørkenen, desperat uten drikke men med en vannkilde i sikte, og en kildevannsekspert står ved vannet og sier værsågod, bare drikk! og man begynner å drikke, ...så plutselig kommer en miljøforsker løpende og roper: "ikke drikk vannet, det er giftig!" Da kan man bli i tvil om hvem som har rett og hva en skal gjøre. -dø av tørst eller dø av giftig vann? Og hva om kildevanneksperten lyver? Hva om miljøforskern ønsker alt vannet for seg selv?)

= man må stole på seg selv for å ta et valg og velge hvem man skal høre på for å lage en løsning man forhåpentligvis kan leve med.

[Gjest rota]

Når en er psykisk syk, så har en vel mer enn nok med å komme seg til lege/psykolog, om en ikke først må studere forskningsresultater før en bestemmer hvilken behandling en skal si ja til!

Vi vet jo at forskning finnes, men det vet jo legene også! Hvordan skal vi pasienter kunne finne fram i jungelen av forskningsresultater når ikke dere leger gjør det? Hadde dere gjort det, ville dere jo vært enige!

Så det var et lite nyttig svar. Unnskyld at jeg sier det.

Ja, det skulle vært kurs for pasienter før de går til lege. Kurs på hvordan finne en lege som passer. Når kurset har vært over, skulle man fått med seg en blekke hjem, hvor det var oversikt over alle leger i det fylket, hva de brukte av (eventuelt har lest av)forskningsresultat, eventuelt hvilken gud de trodde på. Vedlagt skulle det da vært kopi av de forskningsresultatene, eventuelt trosretningene, så man selv kunne vurdert om de hørtes bra ut.

Tilleggskurs for pasienter blir følgende:

Hvordan velge mellom forskningsresultat som spriker i hver sin retning.

En god regel er kanskje følgende: Uansett vitenskap eller tro. De som bastant sier at du skal ikke ha andre 'guder' enn meg, må man vurdere ekstra nøye.

[Gjest rutangis netu]

Ja, det skulle vært kurs for pasienter før de går til lege. Kurs på hvordan finne en lege som passer. Når kurset har vært over, skulle man fått med seg en blekke hjem, hvor det var oversikt over alle leger i det fylket, hva de brukte av (eventuelt har lest av)forskningsresultat, eventuelt hvilken gud de trodde på. Vedlagt skulle det da vært kopi av de forskningsresultatene, eventuelt trosretningene, så man selv kunne vurdert om de hørtes bra ut.

Tilleggskurs for pasienter blir følgende:

Hvordan velge mellom forskningsresultat som spriker i hver sin retning.

En god regel er kanskje følgende: Uansett vitenskap eller tro. De som bastant sier at du skal ikke ha andre 'guder' enn meg, må man vurdere ekstra nøye.

Så sant, så sant! hehe...

Jeg hadde en slik 'ingen andre guder enn meg'-lege jeg. Patetisk. Lurer på hva det kommer av at de er slik. At de egentlig tviler på sine egne evner kanskje, og derfor blir så fornærmet når en pasient tør å hinte om noe en har lest. Feks her på nettet.

Et slikt 'hvordan få fullt utbytte av en lege'-kurs måtte nok da vært obligatorisk. hehe... Feks i videregående skole. For hvem tenker vel på å sette seg inn i slikt så lenge en er frisk. Det er først når en blir styk og trenger legen, at en skjønner at en burde sette seg inn i saker og ting. Men DA er en jo ofte alt for sliten til det. Må liksom bruke kreftene på å sloss mot sykdommen.

Jaja, finnes mange bra leger også. Jeg har funnet en god fastlege og et par gode spesialister via pasientryktebørsen. Men det tok lang tid før jeg skjønte at jeg ikke burde godta å være prisgitt en slik 'jeg-vet-best'-lege. Så lenge en har enkle sykdommer som vises på prøver og røntgen så går det jo som regel greit, men min lidelse krevde mye utredning før jeg fikk diagnosen. Det er DA det gjelder å velge sine samspillere med omhu.

[Gjest skummelt]

Mange holdninger fagfolk har er dessverre rene trosretninger uten rot i vitenskap.

Hold deg til det som er vitenskapelig vist som virksom terapi. Da er det det samme hva denne terapien kalles så lenge den i kontrollerte studier har vist at den virker.

I stedet for å snakke om skolemedisin og alternativ medisin, kan vi snakke om vitenskapelig dokumenter medisin og udokumentert medisin.

Har inntrykk av at psykologer ikke vil si hva slags behandlingsform de gir. Er det slik at vi pasienter selv må passe på at vi får riktig behandling? Burde ikke en hver som går til psykolog få riktig behandling ut fra pasientens behov?

[Gjest skummelt]

Ja, de bør informere om dette. Og

(Hvis man har vandret seg vill ut i ørkenen, desperat uten drikke men med en vannkilde i sikte, og en kildevannsekspert står ved vannet og sier værsågod, bare drikk! og man begynner å drikke, ...så plutselig kommer en miljøforsker løpende og roper: "ikke drikk vannet, det er giftig!" Da kan man bli i tvil om hvem som har rett og hva en skal gjøre. -dø av tørst eller dø av giftig vann? Og hva om kildevanneksperten lyver? Hva om miljøforskern ønsker alt vannet for seg selv?)

= man må stole på seg selv for å ta et valg og velge hvem man skal høre på for å lage en løsning man forhåpentligvis kan leve med.

Synes dette blir et for enkelt svar. Problemet er jo at pasientene ikke kan vite hva som er best for dem, særlig hvis de ikke vet hva som feiler dem. Feilbehandling kan gjøre vondt verre tro meg. Det har jeg selv erfart. Stod på lang venteliste for en behandling som en psykolog mente ville passe for meg. Var der knapt en uke før en av fagpersonene sa psykologer kan også ta feil og ble henvist til et nytt sted. Da hadde jeg ventet i flere måneder. Snakk om å knekke sammen! Ifølge meg burde det skje en tidlig utredning om hva som feiler pasienten og deretter bør en henvises til riktig behandling evt. gis riktig behandlingsform på stedet. Hva slags klagerett har vi psykiatriske pasienter? Det er vel vanskelig for oss å klage siden det ikke er fysisk?

[Sør]

Synes dette blir et for enkelt svar. Problemet er jo at pasientene ikke kan vite hva som er best for dem, særlig hvis de ikke vet hva som feiler dem. Feilbehandling kan gjøre vondt verre tro meg. Det har jeg selv erfart. Stod på lang venteliste for en behandling som en psykolog mente ville passe for meg. Var der knapt en uke før en av fagpersonene sa psykologer kan også ta feil og ble henvist til et nytt sted. Da hadde jeg ventet i flere måneder. Snakk om å knekke sammen! Ifølge meg burde det skje en tidlig utredning om hva som feiler pasienten og deretter bør en henvises til riktig behandling evt. gis riktig behandlingsform på stedet. Hva slags klagerett har vi psykiatriske pasienter? Det er vel vanskelig for oss å klage siden det ikke er fysisk?

Hei skummelt,

Men du må jo skjønne at det finnes uenigheter innen psykologi som innen absolutt alle andre fagområder?

Mennesker er jo forskjellige, og det betyr at ikke bare har fagfolk forskjellig oppfatning om hvilken behandling er den beste, men pasientene er også forskjellig. Det som virker på én pasient virker ikke nødvendigvis på den neste.

Og en tablett som passe til én pasient, passer ikke nødvendigvis like godt til neste.

Sånn er det bare å være menneske.

Med vennlig hilsen

[Gjest skummelt]

Hei skummelt,

Men du må jo skjønne at det finnes uenigheter innen psykologi som innen absolutt alle andre fagområder?

Mennesker er jo forskjellige, og det betyr at ikke bare har fagfolk forskjellig oppfatning om hvilken behandling er den beste, men pasientene er også forskjellig. Det som virker på én pasient virker ikke nødvendigvis på den neste.

Og en tablett som passe til én pasient, passer ikke nødvendigvis like godt til neste.

Sånn er det bare å være menneske.

Med vennlig hilsen

Jeg er enig i NHD at man må ta utgangspunkt i forskning. Det virker nesten som om man må være sin egen pasinet. Finne ut hva som feiler en - søke på nettet for å finne riktig behandlingsmetode etter forskningsresultater og deretter finne riktig terapeut. Synes ikke det skal være slik. Synes at pasienter skal ha rett til en utredning når de kommer til behandling og ut fra det gi riktig behandling. Selv synes jeg at jeg har gått alt for lenge i behandling ut fra de problemene jeg hadde i utgangspunktet. Man skal ikke se bort i fra at feil behandling kan gjøre pasienten verre. Ikke alle pasienter tåler like godt psykomotorisk behandling. I såfall ikke i ung alder og uten sosialt nettverk. Jeg vil påstå at min første psykolog har en del av skylden for min langvarige behandling. Ble verre av å gå til han.

[Sør]

Jeg er enig i NHD at man må ta utgangspunkt i forskning. Det virker nesten som om man må være sin egen pasinet. Finne ut hva som feiler en - søke på nettet for å finne riktig behandlingsmetode etter forskningsresultater og deretter finne riktig terapeut. Synes ikke det skal være slik. Synes at pasienter skal ha rett til en utredning når de kommer til behandling og ut fra det gi riktig behandling. Selv synes jeg at jeg har gått alt for lenge i behandling ut fra de problemene jeg hadde i utgangspunktet. Man skal ikke se bort i fra at feil behandling kan gjøre pasienten verre. Ikke alle pasienter tåler like godt psykomotorisk behandling. I såfall ikke i ung alder og uten sosialt nettverk. Jeg vil påstå at min første psykolog har en del av skylden for min langvarige behandling. Ble verre av å gå til han.

Hei,

Jo, men det står jo ikke noen diagnose på pannen din når du kommer inn døren, og heller ikke hvilken strategi som nødvendigvis er den beste.

Det er mange meninger om slikt, akkurat som det er mange meninger om hvilken religion er den beste, eller hvilket politisk parti er det beste.

Forskning kan hjelpe med mye, men ikke med alt. Selv om en bestemt strategi kanskje hjelper på 85%, så kan det jo være at behandleren din tror (rett eller galt) at du er blant de 15% som bør ha en annen behandling.

Med vennlig hilsen