Gå til innhold

kan man lære seg å bli profesjonell i et yrke?


Gjest Timari

Anbefalte innlegg

Dette kunne like gjerne være postet på åpent men jeg poster det her nå.

jeg studerer spesialpedagogikk på 3 året nå. Noe av det jeg lærer om synes jeg er så tøft fordi jeg blir minnet om min egen barndom, ensomhet og smerter.

Jeg jobber også på en leir om sommerene. sist gang hadde jeg ansvar for en ung jente med en progressiv nevrologisk sykdom som antakelig aldri ville leve til hun ble 18. Jeg synes det var utrolig tøft å forholde seg til det og jeg har tenkt mange tanker etter dette.

Lærer man seg til å forhold seg helt profesjonelt til ting når man er ferdig utdannet? Eller bør jeg satse på noe annet. Jeg har i utgangspunktet lyst til å utdanne meg ferdig fordi jeg vil jobbe med barn og unge.

Noen med erfaringer på området?

klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Kizza1365380506

Man vil etter hvert lære seg til å takle sakene. Det kalles erfaring. Jo eldre en blir, jo lenger en arbeider i yrket jo sikrere og tryggere blir en. Det mener jeg gjelder alle yrker.

Du vil nok merke ganske raskt om yrket ikke er noe for deg. Dersom dette er noe du virkelig vil bør du prøve deg. Men ikke gå for lenge dersom du merker at det går på psyken din. Det er aldri for sent å omskolere seg til andre/liknende yrker. Barnehagelærer/assisten f.eks. Ingen utdannelse er bortkastet.

Lykke til!

Mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Pilletriller

Trur at man blir mer "profesjonell" etterhvert, at man takler å møte forskjellige skjebner uten å ta det for mye innover seg. Men det er viktig å finne en balanse og ikke bli for kald heller.

Ville satsa var jeg deg (men det er jeg ikke). Det finns vel forskjellige jobber du kan ha når du er ferdig.

Fint at du er bevisst dine egne reaksjoner i møte med de menneska som du skal hjelpe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nils Håvard Dahl, psykiater

Profesjonell betyr i denne sammenheng ikke ufølsom eller uengasjert.

Det betyr at en greier å takle slike følelser på en slik måte at det ikke får negative følger for den en skl hjelpe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil gå så langt som å si at det er noe galt med en, om en ikke blir noe vippet av pinnen de første gangene man støter på slike ting.

Å være proffesjonell betyr ikke å være uberørt, men å ha den rette distansen. Skal du kunne hjelpe / støtte kan du ikke gå så inn i problemene at du får det like ille selv. Hva duger du da til? Og hvor lenge varer du.

Man hjelper ingen ved å drukne i sympati. Man hjelper ved å svømme godt nok for både seg selv og en annen.

En proffesjonell måte å takle ting på, er at man har litt grenser for hvor langt inn ting får gå, og hvor lenge man dveler ved det. Det handler ikke om å være uberørt, men om å sette sunne grenser for hvor stor del av en selv som blir berørt.

Hadde du vært fullstendig uberørt av den situasjonen du beskriver, synes jeg du burde byttet utdanning og yrke. ;-)

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil gå så langt som å si at det er noe galt med en, om en ikke blir noe vippet av pinnen de første gangene man støter på slike ting.

Å være proffesjonell betyr ikke å være uberørt, men å ha den rette distansen. Skal du kunne hjelpe / støtte kan du ikke gå så inn i problemene at du får det like ille selv. Hva duger du da til? Og hvor lenge varer du.

Man hjelper ingen ved å drukne i sympati. Man hjelper ved å svømme godt nok for både seg selv og en annen.

En proffesjonell måte å takle ting på, er at man har litt grenser for hvor langt inn ting får gå, og hvor lenge man dveler ved det. Det handler ikke om å være uberørt, men om å sette sunne grenser for hvor stor del av en selv som blir berørt.

Hadde du vært fullstendig uberørt av den situasjonen du beskriver, synes jeg du burde byttet utdanning og yrke. ;-)

mvh

ok takk for svar:) Mulig at dette går ekstra hardt inn på meg siden jeg selv har det tøft i livet. Målet mitt er ikke å bli ufølsom, men å kunne klare å distansere meg slik at disse skjebnene ikke styrer hele hverdagen min. Av og og til kan følelser bli litt for mye av det gode :) Husker at en behandler jeg hadde en gang begynte å grine fordi hun var så lei seg for alt jeg måtte gjennomgå. Så innvolvert har jeg ikke tenkt til å bli iallefall

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...