Blir man ferdig med depresjon, eller er man fucked?

[Nevermore-den opprinnelige]

Det kan man jo lure på. Og er det mulig at man får som fortjent?

Jeg har en historie som en del her kjenner til, som jeg ikke gidder å gå i detalj om, men som jeg godt kan oppsummere. Det er den samme søte leksa med depresjon, festlige medisiner, flatfyll, selvmordsforsøk, høy-risiko livsstil, apati og en total mangel på livslyst.

Jeg vet at jeg ikke har problemer i det hele tatt, sammenlignet med mange her, men jeg kan ikke nekte for at også jeg har hatt mitt. Jeg sliter i perioder med totalt følelsestap og føler i grunn at jeg kunne gjort hva som helst, fordi ingenting går inn på meg. Dette begynte etter at jeg fikk cipramil en gang for flere år siden. Men selv om jeg kun fikk cipramil i to uker, er disse symptomene ikke forsvunnet, Tvert imot er de blitt en varig følgesvenn. Det har på sett og vis vært mulig å håndtere det på en eller annen måte. Etter et liv basert på økonomiske problemer, mindreverdighetsfølele, utroskap fra noen nydelige x'er og et sterkt nærvær av Murphys lov, er det sannsynlig at man utvikler apatien til et selvforsvar. Nå hadde imidlertid ting snudd seg til det bedre, uten at det hjalp nevneverdig på. Derimot, nå som ting har begynnt å gå til helvete igjen, bygger følelsestapet seg opp igjen, men nå suppleres det med et intenst raseri som ikke kan rettes mot noen. Jeg blir så sint at jeg fryder meg ved tanken på å kjenne nakken til en stakkar, ryke under fingrene mine. Mennesker, hvis verste synd er å være ufine over tlf. kan jeg gladelig lemleste i hodet mitt. Jeg har i grunn fått nok av å bli dytta rundt som et annet sirkusdyr. En eller annen dag klinker jeg vel til noen. Så blir man straffet, og siste rest av mulighet for å unnslippe samfunnets "utskudd-stempel", er borte for alltid.

Så kan man jo spørre seg; blir man noengang ferdig med denne tomheten, eller er jeg dømt til å gå gjennom livet som en følelsesløs zombie, med et raseri som bare holdes igjen av tillært moral, og ingen form for empati som setter grenser for hvor mye skade man kan forvolde andre? Og er dette egentlig verdens måte å fortelle meg at "beklager, men det er ikke noe rom for deg her hos oss....."? Det moderne samfunnets Darwinisme? Og er det noe jeg ikke er bra nok til, så jeg egentlig fortjener dette?

En nydelig saus av religion, livssyn og etikk, midt på natten. takk for oppmerksomheten.

Hilsen en forbanna og nedkjørt....

[favn]

Hm, hvis du bor i Oslo-området er kanskje et møte med en filosofisk praktiker noe for deg?

Ellers vil jeg råde deg til å trene dersom du ikke gjør det fra før. Bruk kroppen hardt og frigjør kroppens eget, naturlige lykkedop.

[Gjest knaur]

Hvis det bare var depresjon da....

Synes det høres mer ut som PF...

[ariadne]

Apati (eller anhedoni) er et symptom på depresjon.

Raseri er et symptom på depresjon, særdeles hos menn.

Hva har du forsøkt av hjelp? 2 uker på cipramil regnes ikke, det er for kort tid.

[Gjest betany]

Hvis det bare var depresjon da....

Synes det høres mer ut som PF...

Syns folk på nett har blitt veldig løssluppen med å slenge ut ordet PF. Så "fucket opp" kan en faktisk bli av en depresjon, evt bipolar lidelse. Uten at man har PF og dermed store problemer med menneskelige relasjoner i det store og hele også utenfor depresjonen.

[Nevermore-den opprinnelige]

Apati (eller anhedoni) er et symptom på depresjon.

Raseri er et symptom på depresjon, særdeles hos menn.

Hva har du forsøkt av hjelp? 2 uker på cipramil regnes ikke, det er for kort tid.

To uker på cipramil var nok til at jeg måtte slutte med det. Fikk mange sære syptomer og klarte ikke slappe av et øyeblikk. Har også fått fontex og remeron ved andre anledninger, og i betraktelig lengre perioder. Har også fått krisepsykiatri ved to anledninger, men så fort man ikke holder på å dø, er det rett ut derfra. Begge disse gangen varte ca 6 mnd. ++. Hva eksakt menes forresten med PF?

[ariadne]

To uker på cipramil var nok til at jeg måtte slutte med det. Fikk mange sære syptomer og klarte ikke slappe av et øyeblikk. Har også fått fontex og remeron ved andre anledninger, og i betraktelig lengre perioder. Har også fått krisepsykiatri ved to anledninger, men så fort man ikke holder på å dø, er det rett ut derfra. Begge disse gangen varte ca 6 mnd. ++. Hva eksakt menes forresten med PF?

Det var Knaur som skrev om PF, regner med h*n mente personlighetsforstyrrelse/personality disorder.

[marlenexxx27]

Syns folk på nett har blitt veldig løssluppen med å slenge ut ordet PF. Så "fucket opp" kan en faktisk bli av en depresjon, evt bipolar lidelse. Uten at man har PF og dermed store problemer med menneskelige relasjoner i det store og hele også utenfor depresjonen.

Helt enig med deg!! Folk, både profesjonelle og lekfolk, strør stadig om seg med forslag om PF. Jeg synes det er helt sykt. Folk ER rare, og hvis de har en psykisk lidelse, virker de jo ENDA rarere. Men man skal være JÆVLIG forstyrra over mange år for at noen kan si at man har PF.