"Armfobi"?

[ton85]

Jeg er ei jente på snart 20 år som har slitt med en "fobi" siden så lenge jeg kan huske, egentlig!

Det handler om det å kikke under senga. Eller nærmere bestemt å la armene dingle utenfor senga. Ikke det at jeg hadde sovet mye bedre om de hadde gjort det, men det er vel heller tanken på hva som vil skje OM de detter utenfor. Med tanke på at dette har pågått i såpass mange år nå,begynner jeg å bli ganske lei av å være redd for at armene skal skli utenfor hele tiden. Det jeg innbiller meg er at det ligger mange døde mennesker under senga og vil dra meg med ned til dem. Ganske ekkelt.

Hva tror du årsaken kan være? Fins det noe kur mot dette?

[Åsemor]

Kjøp deg dobbeltseng og legg deg i midten, så er det umulig at armene detter ut. Eller kjøp madrass uten mellomrom til gulvet, så er det ikke plass til noe under.

[favn]

Bortsett fra det mest nærliggende, nemlig at du går i fobi-terapi, kan du enkelt sette opp et lite gjerde i senga, slik ungene har i etasjekøyene.

Men denne fobien kan du nok kureres ganske greit for hos kompetente fobi-kurerere!

[maire]

Virker som du har en tvangstanke, og dem finnes det behandling for. Men, hvis du bare har denne ene "armfobien" og ikke andre tvangstanker som plager deg, så er det kanskje litt å ta i å gå til behandling og spise medisiner :-) Tror jeg hadde gjort som Åsemor foreslår, først i alle fall.

[ton85]

Kjøp deg dobbeltseng og legg deg i midten, så er det umulig at armene detter ut. Eller kjøp madrass uten mellomrom til gulvet, så er det ikke plass til noe under.

Takker for svaret! Men jeg har prøvd det meste av "kurer", egentlig. I tillegg ligger jeg ganske urolig i senga, så uansett ligger muligheten der for at armene kan dette ut...

Uansett er det vel egentlig en ganske idiotisk ting å bekymre seg over, og jeg synes det blir litt dumt om jeg skal gå til terapi for å bare kurere den ene tingen. Selv om jeg ikke bekymrer meg over stort annet.

Ellers var det egentlig en ganske lur ide å skaffe seg seng uten mellomgulv...

[Gemini]

Takker for svaret! Men jeg har prøvd det meste av "kurer", egentlig. I tillegg ligger jeg ganske urolig i senga, så uansett ligger muligheten der for at armene kan dette ut...

Uansett er det vel egentlig en ganske idiotisk ting å bekymre seg over, og jeg synes det blir litt dumt om jeg skal gå til terapi for å bare kurere den ene tingen. Selv om jeg ikke bekymrer meg over stort annet.

Ellers var det egentlig en ganske lur ide å skaffe seg seng uten mellomgulv...

Kontinentalseng/kontinentalmadrass kalles slike senger.

Her er underdelen:

http://www.ikea.com/webapp/wcs/stores/servlet/ProductDisplay?catalogId=10101&storeId=16&productId=42686&langId=-14&parentCats=10103*10142

Finnes i flere bredder. Oppå legger man en vanlig springfjærmadrass.

[ton85]

Kontinentalseng/kontinentalmadrass kalles slike senger.

Her er underdelen:

http://www.ikea.com/webapp/wcs/stores/servlet/ProductDisplay?catalogId=10101&storeId=16&productId=42686&langId=-14&parentCats=10103*10142

Finnes i flere bredder. Oppå legger man en vanlig springfjærmadrass.

Tusen takk! Setter veldig stor pris på all hjelp jeg kan få. =)

[ton85]

PS. Jeg skrev vel egentlig som om det ikke er noe særlig stort problem, siden det "bare skjer om natta".

Men det er jo egentlig under sofaer og stoler (feks salongstoler) også.

Men det er jo senga om natta som jeg tenker mest på det.

[marlenexxx27]

Hva med å foreta små eksperiment av og til der du utfordrer de døde under senga? Når det er dag og lyst kan du slenge deg nedpå med armene dinglende over kanten. Og så kan du si til de under senga "Ja, nå skal dere bare komme og hente meg. Se, nå henger armene mine her, det er bare å dra i de!" Så kan du jo bare ligge der og vente og se hva som skjer. Kanskje se under senga hvis du blir veldig redd. Men hvis du holder ut angsten til den begynner å gå over av seg selv, så tror jeg du gradvis kan bli kvitt problemet.

Hvis dette virker for skummelt, kan du jo gjøre noe for at det skal bli lettere. F.eks. ha noen sammen med deg, eller vite at det er noen i et annet rom du kan rope til.

Men du... hvis du VIRKELIG TROR at det er døde under senga som vil ha tak i deg, da bør du kanskje gå til legen din.

[ton85]

Hva med å foreta små eksperiment av og til der du utfordrer de døde under senga? Når det er dag og lyst kan du slenge deg nedpå med armene dinglende over kanten. Og så kan du si til de under senga "Ja, nå skal dere bare komme og hente meg. Se, nå henger armene mine her, det er bare å dra i de!" Så kan du jo bare ligge der og vente og se hva som skjer. Kanskje se under senga hvis du blir veldig redd. Men hvis du holder ut angsten til den begynner å gå over av seg selv, så tror jeg du gradvis kan bli kvitt problemet.

Hvis dette virker for skummelt, kan du jo gjøre noe for at det skal bli lettere. F.eks. ha noen sammen med deg, eller vite at det er noen i et annet rom du kan rope til.

Men du... hvis du VIRKELIG TROR at det er døde under senga som vil ha tak i deg, da bør du kanskje gå til legen din.

Jeg har kommet frem til at ved å se på masse skrekkfilmer med dårlige effekter, vil fobien eller "tvangstangen" gå vekk av seg selv etterhvert.

Tidligere har jeg nemlig ikke hatt "guts" nok til å se på skrekkfilmer, men siden det har vært påske og allting, følte jeg meg pliktet til å se på et par skrekkfilmer -en av dem var feks. Stephen King's Red Rose. Jeg må ærlig innrømme at jeg satt vettskremt i sofaen med teppe og puter trukket nesten over hodet mens jeg så på første og andre episode...

Men så kom jeg til tredje og siste del av filmen, og til slutt satt jeg helt oppreist og satt og nærmest kritiserte sminkørene for altfor dårlig sminking av "de døde"...

Dessuten la jeg merke til en del tabber de også hadde gjort i filmen (med effekter). Og da jeg la meg for å sove, sovnet jeg nesten med en gang.

Fortsatt tenker jeg LITT på det, men tankene er ikke like store nå som før påsken begynte...

Jeg tror at jeg klarer dette utmerket godt selv uten en ny seng, en tablettkur eller en time hos legen min.

Det handler nok aller mest om min egen viljestyrke, og troen på at jeg skal klare dette på egenhånd, siden det er jeg som har problemet, og ingen andre.

Dessuten er det egentlig ganske idiotisk å tenke i en alder av snart 20 at det ligger døde gjenferd under senga... Eller hva?

Uansett har jeg satt stor pris på alle tilbakemeldingene, og hjelpen! Godt å tenke på at om man trenger hjelp, kan man være anonym, og allikevel få den hjelpen man vil ha fra flotte folk et sted der ute!