Gå til innhold

Det er nok nå


maire

Anbefalte innlegg

Det er nok nå. Jeg kan ikke bare sitte og vente. Jeg skal gjøre som jeg har gjort før, for å komme meg videre. Jeg skal leke med barna mine selv om jeg må bite gråten i meg. Jeg skal rydde og vaske rundt meg igjen, selv om de andre som bor her roter det til i løpet av en time. Jeg skal gå i butikken og se andre i øynene selv om jeg er redd for at de kan se hvor slem jeg er. Jeg er ikke slem, jeg bare føler meg sånn. Dessuten kan ikke andre se det. Når psyken leker med meg og tar meg tilbake til barndommen og lar meg gjenoppleve angsten over å se ting ingen andre kunne se og ingen andre ville høre om, så får psyken bare leke seg ferdig. Det er ingenting jeg kan gjøre med det. Jeg kan heller ikke gjøre noe med at jeg som barn ikke taklet denne angsten alene, at den fikk meg til å slå og knuse, og at jeg lengtet etter å dø. Jeg gjorde det ikke for å være slem. Jeg gjorde det fordi jeg var et barn med altfor mange tanker og følelser og altfor lite hjelp til å takle dem.

Jeg skal klore meg tilbake til jobb, selv om alle konfliktene jeg dro i fra fortsatt er der når jeg kommer tilbake. Jeg skal gjøre jobben min selv om den ikke gir meg noenting annet enn penger til mat. Sånn må det bare bli, for sånn er tilværelsen at det ikke går an å gjøre noe annet akkurat nå. Men jeg skal håpe og tro jeg i framtiden får en mulighet til å gjøre noe annet. Så skal jeg slutte å lure på hvorfor jeg er som jeg er. Jeg vil antakeligvis aldri forstå det likevel. Av og til kjenner jeg berusende lykke. Dessverre har depresjonene dominert. Jeg får bare se fram mot de korte periodene der depresjonen ikke har overtaket (og hvem vet, kanskje varer den lyse perioden lenger neste gang?). Jeg har sett gleden komme tilbake før selv om det har sett veldig mørkt ut. Derfor er jeg sikker på at det vil skje igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

lille engel

Har du noen rundt deg som du kan prate om dette med? Hadde sikkert vært lurt... bare å ha noen å lufte litt ut for..noe du igrunn kan gjøre her og da :) Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du noen rundt deg som du kan prate om dette med? Hadde sikkert vært lurt... bare å ha noen å lufte litt ut for..noe du igrunn kan gjøre her og da :) Lykke til!

Nei, jeg har ingen å snakke med. Vel, jeg har en søster, men hun blir så engstelig når jeg er lei meg så jeg vil ikke snakke med henne så ofte nå. Det hjelper mye å skrive her, men er redd jeg bare "klager". Har ikke lyst til det. Jeg prøver å ta meg sammen, men det er vanskelig når man er redd og gråten ligger på lur hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tro meg, jeg har også svelget gråt som har presset seg hardt på. Jeg avskydde meg selv. hatet meg selv. og alle andre. fordi de var så heldige. jeg klarte til slutt ikke å gå i butikken. låste meg inne og ville bare dø. til slutt hadde jeg ikke krefter til å grine lenger. Jeg ropte på Gud "hvis du finnes, ta meg til himmelen nå!"

Han svarte meg ikke der og da. Men noen måneder senere opplevde jeg noe overnaturlig, jeg fikk se en engel, og jeg ble fylt med en overnaturlig fred og glede. det strømmet gjennom meg. hadde aldri opplevd lignende. ikke engang i hasj rus. dette var rent og overnaturlig. det var Gud. Han hadde hørt meg, og svarte meg i rette tid.

Noen uker senere var jeg langt nede igjen, følte meg helt fordervet innvendig. da sa jeg "Gud, hjelp meg" og den samme overnaturlige freden og gleden fylte meg opp. da sa jeg til kjæresten min; "Jeg tror jeg vil bli en kristen"

Jeg visste så lite. hadde jo hørt om kristendommen, men så på det som noe pisspreik. da var det mye mer spennende med buddhisme og new age. Men saken var at jeg ikke egentlig visste hva det det dreide seg om, dette med Jesus. jeg bare trodde jeg visste.

Rop til Gud, han vil ikke svikte deg, selv om svaret kan drøye litt. han vet når tiden er moden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tro meg, jeg har også svelget gråt som har presset seg hardt på. Jeg avskydde meg selv. hatet meg selv. og alle andre. fordi de var så heldige. jeg klarte til slutt ikke å gå i butikken. låste meg inne og ville bare dø. til slutt hadde jeg ikke krefter til å grine lenger. Jeg ropte på Gud "hvis du finnes, ta meg til himmelen nå!"

Han svarte meg ikke der og da. Men noen måneder senere opplevde jeg noe overnaturlig, jeg fikk se en engel, og jeg ble fylt med en overnaturlig fred og glede. det strømmet gjennom meg. hadde aldri opplevd lignende. ikke engang i hasj rus. dette var rent og overnaturlig. det var Gud. Han hadde hørt meg, og svarte meg i rette tid.

Noen uker senere var jeg langt nede igjen, følte meg helt fordervet innvendig. da sa jeg "Gud, hjelp meg" og den samme overnaturlige freden og gleden fylte meg opp. da sa jeg til kjæresten min; "Jeg tror jeg vil bli en kristen"

Jeg visste så lite. hadde jo hørt om kristendommen, men så på det som noe pisspreik. da var det mye mer spennende med buddhisme og new age. Men saken var at jeg ikke egentlig visste hva det det dreide seg om, dette med Jesus. jeg bare trodde jeg visste.

Rop til Gud, han vil ikke svikte deg, selv om svaret kan drøye litt. han vet når tiden er moden.

"Rop til Gud, han vil ikke svikte deg, selv om svaret kan drøye litt. han vet når tiden er moden."

Drøye litt med å svare?? Jeg forsøkte å ta livet av meg da jeg fortsatt bare var et barn. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg hadde bedt Gud om hjelp før det. Nå er jeg 37 år og Gud vet hvor han finner meg. Så han må gjerne kjappe seg litt om han skal svare mens jeg ennå lever.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bugge -jenta

"Rop til Gud, han vil ikke svikte deg, selv om svaret kan drøye litt. han vet når tiden er moden."

Drøye litt med å svare?? Jeg forsøkte å ta livet av meg da jeg fortsatt bare var et barn. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg hadde bedt Gud om hjelp før det. Nå er jeg 37 år og Gud vet hvor han finner meg. Så han må gjerne kjappe seg litt om han skal svare mens jeg ennå lever.

Hei maire!

Vi får håpe vedkommende har skjønt budskapet fra oss.

Og at det er nok nå. Skjønner du blir sint.

Vondt å forstå at du har hatt det så vondt så lenge i livet ditt. Barndommen som skulle vært en god tid, sånn alt i alt.

Vh bugge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei maire!

Vi får håpe vedkommende har skjønt budskapet fra oss.

Og at det er nok nå. Skjønner du blir sint.

Vondt å forstå at du har hatt det så vondt så lenge i livet ditt. Barndommen som skulle vært en god tid, sånn alt i alt.

Vh bugge.

heldigvis har jeg mange veldig gode minner fra barndommen også, så når jeg tenker på den husker jeg det som var fint først og fremst. Det som er dumt er bare at det som var vanskelig tvinger seg på meg selv om jeg ikke vil. Tror jeg blir gal av det snart. Jeg kan jo ikke gjøre noe med fortiden min.

uff ja..også det forferdelige sinne mitt. Enten gråter jeg elelr jeg er sint. Jeg skulle ha besinnet meg, for egentlig kan det hende at hun har det verre enn oss, eller at hun mener det godt, det blir bare litt feil syns jeg. Men nå har jeg lest hun har fått mange beskjeder om å skjerpe seg. Får nesten vondt av henne nå.

Nattaklem til deg bugge! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Rop til Gud, han vil ikke svikte deg, selv om svaret kan drøye litt. han vet når tiden er moden."

Drøye litt med å svare?? Jeg forsøkte å ta livet av meg da jeg fortsatt bare var et barn. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg hadde bedt Gud om hjelp før det. Nå er jeg 37 år og Gud vet hvor han finner meg. Så han må gjerne kjappe seg litt om han skal svare mens jeg ennå lever.

Kjære maire

Jeg har full forståelse for at du blir sint og oppgitt, og at det jeg skriver kan virke absurd.

Jeg har ingen forklaring på hvorfor du ikke har fått oppleve at Gud svarer deg. Da måtte jeg i såfall ha snakket masse med deg og bedt for deg.

Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med en kristen som har tro på helbredelse, og som kan be for deg.

Jeg skriver ikke dette bare for å leke, men fordi jeg har sett at det ikke er tull.

Det jeg vet er at jeg for fem år siden var på full fart nedover, selv om jeg gikk på Fontex. Medisinen hjalp på humøret mitt, men jeg levde like fullt et liv som var ødeleggende.

Jeg trengte en forandring innenfra. Og det kunne bare Gud gi meg.

Jeg vet at psykiatrien har masse nyttig å tilføre. Men fordi vi mennesker ikke bare består av kropp og sjel, men også ånd, så holder det ikke bare med den. Ånden vår forblir like tom. Vi kan godt lære å takle angst osv. med ulike metoder i psykiatrien, men bare Gud kan gjøre oss virkelige fri! Moren min har slitt med panikk angst i mange år. Hun har lært å takle den, og å leve med den. Men hun er ikke fri.

Da Jesus gikk på jorden helbredet han alle han så som var syke og plaget av djevelen. Nå er han i himmelen, men han har bedt oss som følger ham om å gjøre det samme. Han har gitt oss sin autoritet. Problemet er bare at det er så mange som ikke tror på dette. Men heldigvis er det noen. Svein Magne Pedersen er en av dem, og han holder stadig helbredelses møter.

I Bibelen står det at Jesus kom for å løse de bundne og sette de plagede fri, og han har bedt oss om å gjøre det samme. Hvorfor skulle jeg tie om dette? Problemet er at det er alfor mange som gjør det. Derfor er det så få som tror!

For når jeg har både sett og erfart at Gud virkelig finnes, da klarer jo ikke jeg å holde munn om det! Dette gjør jeg i kjærlighet til mine medmennesker.

For jeg vet hvilken forvirring og åndelig blindhet som råder.

Jesus sier; "dere farer vill fordi dere ikke kjenner skriftene."

Guds ord er ikke bare ord. De er høyaktuelle for hvert menneske som lever i dag. Gi det en sjanse og dere vil få se at ordet er levende og mer virkekraftig enn noe annet. Jesus sier; Hver den som drikker av det vannet som jeg gir ham,skal aldri i evighet tørste. Men det vannet jeg gir ham blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.

(med vannet menes Guds Ord)

Å ønske å tro på Gud er også å handle på det. Oppsøk noen som tror og be om veiledning og hjelp.

Vennlig hilsen meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bugge -jenta

Kjære maire

Jeg har full forståelse for at du blir sint og oppgitt, og at det jeg skriver kan virke absurd.

Jeg har ingen forklaring på hvorfor du ikke har fått oppleve at Gud svarer deg. Da måtte jeg i såfall ha snakket masse med deg og bedt for deg.

Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med en kristen som har tro på helbredelse, og som kan be for deg.

Jeg skriver ikke dette bare for å leke, men fordi jeg har sett at det ikke er tull.

Det jeg vet er at jeg for fem år siden var på full fart nedover, selv om jeg gikk på Fontex. Medisinen hjalp på humøret mitt, men jeg levde like fullt et liv som var ødeleggende.

Jeg trengte en forandring innenfra. Og det kunne bare Gud gi meg.

Jeg vet at psykiatrien har masse nyttig å tilføre. Men fordi vi mennesker ikke bare består av kropp og sjel, men også ånd, så holder det ikke bare med den. Ånden vår forblir like tom. Vi kan godt lære å takle angst osv. med ulike metoder i psykiatrien, men bare Gud kan gjøre oss virkelige fri! Moren min har slitt med panikk angst i mange år. Hun har lært å takle den, og å leve med den. Men hun er ikke fri.

Da Jesus gikk på jorden helbredet han alle han så som var syke og plaget av djevelen. Nå er han i himmelen, men han har bedt oss som følger ham om å gjøre det samme. Han har gitt oss sin autoritet. Problemet er bare at det er så mange som ikke tror på dette. Men heldigvis er det noen. Svein Magne Pedersen er en av dem, og han holder stadig helbredelses møter.

I Bibelen står det at Jesus kom for å løse de bundne og sette de plagede fri, og han har bedt oss om å gjøre det samme. Hvorfor skulle jeg tie om dette? Problemet er at det er alfor mange som gjør det. Derfor er det så få som tror!

For når jeg har både sett og erfart at Gud virkelig finnes, da klarer jo ikke jeg å holde munn om det! Dette gjør jeg i kjærlighet til mine medmennesker.

For jeg vet hvilken forvirring og åndelig blindhet som råder.

Jesus sier; "dere farer vill fordi dere ikke kjenner skriftene."

Guds ord er ikke bare ord. De er høyaktuelle for hvert menneske som lever i dag. Gi det en sjanse og dere vil få se at ordet er levende og mer virkekraftig enn noe annet. Jesus sier; Hver den som drikker av det vannet som jeg gir ham,skal aldri i evighet tørste. Men det vannet jeg gir ham blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.

(med vannet menes Guds Ord)

Å ønske å tro på Gud er også å handle på det. Oppsøk noen som tror og be om veiledning og hjelp.

Vennlig hilsen meg.

Jeg vil gjerne oppfordre deg til å lese mitt innlegg under samme tråd.

Her inne faller ordene dine stort sett på "steingrunn", kanskje alltid, og det er vel egentlig ikke det du ønsker.

Jeg er glad for at du har det bra nå, men igjen; For å bruke kjente bibelske termer må du så der det kan gro. Dette er et psykiatrisk forum, og man skal ikke forkynne til mennesker som ikke har "bedd" om det, eller har gitt deg din tillatelse, synes jeg. Det har ned respekt å gjøre, noe mange her inne allerede har fått oppleve alt for lite av.

Å fortelle om en opplevelse en har hatt kan en gjøre. Å si den er løsningen for alle, må mennesker selv bestemme om de vil høre om.

Jeg skriver ikke dette for å såre deg, men hva skal du gjøre nå? Hver gang et menneske forteller om sin nød, noe som skjer ofte her inne, skal du svare på samme måten om og om igjen?

vh bugge

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bugge -jenta

Kjære maire

Jeg har full forståelse for at du blir sint og oppgitt, og at det jeg skriver kan virke absurd.

Jeg har ingen forklaring på hvorfor du ikke har fått oppleve at Gud svarer deg. Da måtte jeg i såfall ha snakket masse med deg og bedt for deg.

Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med en kristen som har tro på helbredelse, og som kan be for deg.

Jeg skriver ikke dette bare for å leke, men fordi jeg har sett at det ikke er tull.

Det jeg vet er at jeg for fem år siden var på full fart nedover, selv om jeg gikk på Fontex. Medisinen hjalp på humøret mitt, men jeg levde like fullt et liv som var ødeleggende.

Jeg trengte en forandring innenfra. Og det kunne bare Gud gi meg.

Jeg vet at psykiatrien har masse nyttig å tilføre. Men fordi vi mennesker ikke bare består av kropp og sjel, men også ånd, så holder det ikke bare med den. Ånden vår forblir like tom. Vi kan godt lære å takle angst osv. med ulike metoder i psykiatrien, men bare Gud kan gjøre oss virkelige fri! Moren min har slitt med panikk angst i mange år. Hun har lært å takle den, og å leve med den. Men hun er ikke fri.

Da Jesus gikk på jorden helbredet han alle han så som var syke og plaget av djevelen. Nå er han i himmelen, men han har bedt oss som følger ham om å gjøre det samme. Han har gitt oss sin autoritet. Problemet er bare at det er så mange som ikke tror på dette. Men heldigvis er det noen. Svein Magne Pedersen er en av dem, og han holder stadig helbredelses møter.

I Bibelen står det at Jesus kom for å løse de bundne og sette de plagede fri, og han har bedt oss om å gjøre det samme. Hvorfor skulle jeg tie om dette? Problemet er at det er alfor mange som gjør det. Derfor er det så få som tror!

For når jeg har både sett og erfart at Gud virkelig finnes, da klarer jo ikke jeg å holde munn om det! Dette gjør jeg i kjærlighet til mine medmennesker.

For jeg vet hvilken forvirring og åndelig blindhet som råder.

Jesus sier; "dere farer vill fordi dere ikke kjenner skriftene."

Guds ord er ikke bare ord. De er høyaktuelle for hvert menneske som lever i dag. Gi det en sjanse og dere vil få se at ordet er levende og mer virkekraftig enn noe annet. Jesus sier; Hver den som drikker av det vannet som jeg gir ham,skal aldri i evighet tørste. Men det vannet jeg gir ham blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.

(med vannet menes Guds Ord)

Å ønske å tro på Gud er også å handle på det. Oppsøk noen som tror og be om veiledning og hjelp.

Vennlig hilsen meg.

Jeg vil gjerne oppfordre deg til å lese mine innlegg til deg skrevet under "Det er nok nå" og "Hva gjør dere når dere merker at angsten er på vei?"

Vh bugge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Nei, jeg har ingen å snakke med. Vel, jeg har en søster, men hun blir så engstelig når jeg er lei meg så jeg vil ikke snakke med henne så ofte nå. Det hjelper mye å skrive her, men er redd jeg bare "klager". Har ikke lyst til det. Jeg prøver å ta meg sammen, men det er vanskelig når man er redd og gråten ligger på lur hele tiden.

Hei.

Ikke vær redd for at du klager. Er ikke dette stedet til for at vi skel kunne støtte hverandre da? et sted må du få ut tankene dine, og hvis dette er det beste stedet, så hvorfor ikke? hjalp meg da jeg var langt nede. stå på! det blir bedre! men ta kontakt med noen som du kan prate med!!

lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...