Tanke Kaos

[Mistera]

Faen, nå har det komt igjen! Det forbannade tankekjøret!!! Alle negative tanker er tilbake, alt er bare helt svart... totalt svart!!! bare nedturer på nedturer, uten så mye som en jævla pitteliten opptur!!! på snart f****** 30 år! Når starter livet, når skal jeg få det godt, når skal jeg få oppleve hva det vil si å leve?

Har bare lyst til å gi opp alt, akkurat nå! Gi faen i hele dritten, og bare kaste meg ut i elendigheten igjen og glemme ALT...

Skal begyne hos psykolog igjen til uka... men har så utrolig lite lyst til å gjennomgå dette alene... Igjen! Uten støtte, bare meg, helt alene... som alltid... uten noen som stille opp 100% om jeg skulle trenge det, alle svikter når man trenger det som mest! Alltid!!!

Phuh.... måtte bare få ut litt! Ellers så eksploderer jeg, totalt innvendig... totalt!!!

[maire]

Hei Mistera, du skriver "Når starter livet, når skal jeg få det godt, når skal jeg få oppleve hva det vil si å leve?"

Det du opplever nå er en del av livet, og du kan ikke forvente å "få" det godt, du må "ta" det som skal til. Det er det som er så vanskelig. Og det er derfor jeg også syns det er deilig å kunne "skrike" ut og få ut litt damp her inne, for det skader forhåpentligvis ingen.

Hva er å ha det godt for deg? For meg er det å ha fred med meg selv, og å igjen kunne glede meg over det jeg har.

Det virker helt fjernt at det skal komme bedre tider når man er nede i en mørk dal, og det gjør vondt å tenke på "gode" ting, fordi det virker uoppnåelig for en selv. Likevel er det kanskje verdt et forsøk? Se for deg et bedre liv. Hva er det som skal til for å komme dit? Kanskje er ikke alt oppnåelig med en gang, og kanskje er noe av det ikke oppnåelig noen gang, men så dukker det kanskje også opp enkelte ting som du kan klare å gripe fatt i her og nå.

Det er bare mitt forslag. Jeg kan ikke forsikre deg om at det virker, for jeg sitter selv her og gråter. Men jeg vil gjerne tro at det virker til slutt, om man bare ikke gir seg.