Snart er det en ny sommer

[maire]

Det er vår igjen. Sola skinner og blomstene titter opp i blomsterbedet. Snart er det en ny sommer. Da går det an å sitte i hagen utover kvelden med pledd over bena og lese bøker.

Og når vi fyrer opp grillen popper venner med grillben og laksebiter i sølvfolie opp, med smil, latter og brettspill under armen. Og det blir mange sene netter.

Senere på sommeren går ungene rundt og spiser seg mette på rips, bringebær, solbær, epler, pærer, markjordbær og plommer fra egen hage.

Ungene kommer til å løpe halvnakne rundt i et par måneders tid, og så, i august kanskje, oppdager vi at alle bukser er for korte.

De kommer til å lære mange nye ting. Som at det bare er 3 streker vannrett i en "E" og ikke 4. Og at det finnes flere tall enn fingrene på begge hender samtidig.

De kommer til å sitte trøtte og mette av is på fanget mitt mens jeg kysser alle de små fregnene som sola i løpet av dagen har drysset ned over ansiktene deres. Skrubbsår er plastret og myggestikk klødd.

Så hvorfor er jeg så full av sorg? Denne tunge, trette følelsen i hele meg. Jeg klarer ikke å glede meg over en ny sommer. Jeg vil bare ha fred.

[Kizza1365380506]

kizza sender en klem til maire

|

[skorpionfisken]

Hvis det er forventningene dine til sommeren skjønner jeg at du ikke er helt på topp.

Slike glansbildeforventninger kan ikke gå i oppfyllelse.

Beskrivelsen din mangler helt regnvær og sure unger som krangler og slåss, faller og slår seg og får skrubbsår og skadede tenner.

Du må balansere forventningene dine litt, så blir det ikke så tungt å oppleve hvordan det egentlig blir.

Du blir kanskje mismodig av redsel for at det ikke skal bli slik du ønsker?

[Gjest Melancholy]

Jeg kjenner godt den følelsen med å ikke glede seg til sommeren selv om man bør.

Jeg har et lite håp om at denne sommeren KANSKJE kommer til å bli bedre enn de jeg har hatt de siste årene.

Håper følelsen din kommer tilbake. :-)

[maire]

Hvis det er forventningene dine til sommeren skjønner jeg at du ikke er helt på topp.

Slike glansbildeforventninger kan ikke gå i oppfyllelse.

Beskrivelsen din mangler helt regnvær og sure unger som krangler og slåss, faller og slår seg og får skrubbsår og skadede tenner.

Du må balansere forventningene dine litt, så blir det ikke så tungt å oppleve hvordan det egentlig blir.

Du blir kanskje mismodig av redsel for at det ikke skal bli slik du ønsker?

Tunge regnværsdager med sutrete unger som krangler og slåss, det er de enkleste dagene det.

[meira]

kizza sender en klem til maire

|

Hei Maire:) Ble berørt jeg da, over det du skrev.Husk en ting maire, kriser varer ikke evig.Og jeg vil tro at du som jeg vokser på alt stevet med og reise oss igjen.Vi blir faktisk litt klokere mennesker av det, og det skjer en modningsprosess.DPS`sentere rundt om i landet har ulike form for gruppeterapi.Ikke sikkert det passer for alle, men verdt og forsøke. Jeg tror du vil oppdage da og vi mennesker egentlig ikke er så ulike.Vi har nok alle eller vil få en eller annen form for "håndbagasje" med oss på veien.Kriser varer ikke evig maire.Og få til bevegelse med tunge ting man står i koster mye smerte.En dag rister du møkka av støvlene og går videre, dette varer ikke evig maire.Klem fra meg

[maire]

kizza sender en klem til maire

|

Tusen takk Kizza Klem gjør godt.

[maire]

Hei Maire:) Ble berørt jeg da, over det du skrev.Husk en ting maire, kriser varer ikke evig.Og jeg vil tro at du som jeg vokser på alt stevet med og reise oss igjen.Vi blir faktisk litt klokere mennesker av det, og det skjer en modningsprosess.DPS`sentere rundt om i landet har ulike form for gruppeterapi.Ikke sikkert det passer for alle, men verdt og forsøke. Jeg tror du vil oppdage da og vi mennesker egentlig ikke er så ulike.Vi har nok alle eller vil få en eller annen form for "håndbagasje" med oss på veien.Kriser varer ikke evig maire.Og få til bevegelse med tunge ting man står i koster mye smerte.En dag rister du møkka av støvlene og går videre, dette varer ikke evig maire.Klem fra meg

ja. Jeg håper du har rett Meira. Bare er så usigelig trøtt denne gangen. Det er så lite krefter til å ta fatt på det som er vanskelig og til å gå igang med noe nytt. Hodet surrer og går, og verden er liksom noe som skjer rundt meg, jeg ikke er en del av noe.

Gruppeterapi ville sikkert ikke vært så dumt. Tror jeg trenger å tvinges til å forholde meg til andre mennesker igjen. Tvinges til ikke bare leve i min egen verden.

Senest 14 juni får jeg time ved dps. Det er bare en vurderingstime da. Men jeg håper de kan hjelpe meg.

[Orio]

Jeg ble så glad da jeg leste innlegget ditt. Endelig, tenkte, nå ser hun (?) lysere på livet. Så fint at hun ser frem til sommeren, at hun har noe å glede seg til, lange lyse sommerdager som kan nytes med gode venner og god mat. Det hadde du fortjent.

Men så leste jeg det siste avsnittet. Du ser jo slett ikke frem til sommeren. Tvert i mot ser den ut til å kunne bli en ekstra belastning. Det er veldig slitsomt å være deprimert når man "skal" være glad og nyte livet.

Selv om det ikke blir noen drømmesommer for deg, så prøv å ta vare på de positive øyeblikkene. De er der, bare du legger merke til dem.

Prøv å åpne øynene, bokstavelig talt, se om du ikke ser noe hestehov eller hvitveis. Sender det ikke et lite streif av glede? Er du ikke veldig oppmerksom kan sånne små gledestreif slukes av depresjonen uten at du vet de har vært der.

[maire]

Jeg ble så glad da jeg leste innlegget ditt. Endelig, tenkte, nå ser hun (?) lysere på livet. Så fint at hun ser frem til sommeren, at hun har noe å glede seg til, lange lyse sommerdager som kan nytes med gode venner og god mat. Det hadde du fortjent.

Men så leste jeg det siste avsnittet. Du ser jo slett ikke frem til sommeren. Tvert i mot ser den ut til å kunne bli en ekstra belastning. Det er veldig slitsomt å være deprimert når man "skal" være glad og nyte livet.

Selv om det ikke blir noen drømmesommer for deg, så prøv å ta vare på de positive øyeblikkene. De er der, bare du legger merke til dem.

Prøv å åpne øynene, bokstavelig talt, se om du ikke ser noe hestehov eller hvitveis. Sender det ikke et lite streif av glede? Er du ikke veldig oppmerksom kan sånne små gledestreif slukes av depresjonen uten at du vet de har vært der.

Jeg ser hestehoven og hvitveisen, men det er som jeg er ødelagt for jeg blir bare så trist av alt.

Det gjelder vel bare å holde ut? Jeg vet jo av erfaring at det svinger en del.

Begynner å lure på om jeg egentlig ble helt frisk etter den forrige depresjonen eller den før den igjen.

Men, hvordan er det med deg da? Du har jo ikke akkurat hatt det lekende lett selv? Ser du fram til sommeren, eller tar du en dag av gangen?

[Orio]

Jeg ser hestehoven og hvitveisen, men det er som jeg er ødelagt for jeg blir bare så trist av alt.

Det gjelder vel bare å holde ut? Jeg vet jo av erfaring at det svinger en del.

Begynner å lure på om jeg egentlig ble helt frisk etter den forrige depresjonen eller den før den igjen.

Men, hvordan er det med deg da? Du har jo ikke akkurat hatt det lekende lett selv? Ser du fram til sommeren, eller tar du en dag av gangen?

En dag av gangen holder lenge. Nå går det på en time av gangen, og selv det virker for lenge.

I følge psykologen min er det en treningssak å se gleden i de små tingene, og ikke la depresjonen overskygge alt. Jeg trener fortsatt. Burde vel egentlig hatt en lukerativ sponsoravtale? :-)

[maire]

En dag av gangen holder lenge. Nå går det på en time av gangen, og selv det virker for lenge.

I følge psykologen min er det en treningssak å se gleden i de små tingene, og ikke la depresjonen overskygge alt. Jeg trener fortsatt. Burde vel egentlig hatt en lukerativ sponsoravtale? :-)

:-) Apropos det med å se gleden i ting. Jeg har alltid trivdes godt i mitt eget selskap og kan ikke huske jeg har kjedet meg en eneste time i livet. Men, hver gang jeg har vært deprimert, så er det som om det er skjer noe med "fargesynet" og "gehøret" mitt.

"Alt" virker grått og fargeløst. Der jeg tidligere hørte musikk er det monotone lyder. Så jeg tror ikke det bare er en treningssak, jeg tror depresjonen tar fra oss mange nyanser, og at vi får tilbake gehør og fargesyn når depresjonen er på tilbaketur. Det er i alle fall min erfaring fra tidligere.

Men selvfølgelig..dersom man bare sitter stille og stirrer på noe grått, så blir det ikke fargesprakende selv om depresjonen forsvinner. Det er kanskje det psykologen mener? :-)