Redd..

[Cilla82]

etter mye om og men så kom nyheten som lyn fra åpen himmel: vi råder deg til å ikke fullføre ett svangerskap.

jeg hadde kreft for 10 år siden som de mener var en hormonell kreft type å ved evt svangerskap med mye hormoner er de bekymret for at det kan blusse opp.

så da har vi bestemt oss for adopsjon slik at jeg ikke ofrer helsen.

men jeg er så forferdelig redd for å ikke bli godkjent å måtte leve resten av livet uten barn.

jeg har nemmlig leddgikt men den hindrer meg ikke til noe som hels så jeg er heldig. en annen ting er at mannen min har tourettes syndrom men det er så svak grad at han nesten ikke merker det

er det et hinder?

jeg vet vi ikke kan søke før jeg er 25 men jeg er så redd....

måtte bare lufte meg litt jeg, jeg vet at vi begge vil bli fantastiske forelder noe alle som har barn sier til oss..

[Gjest det er bare til å prøve]

Jeg hadde kreft for 9 år siden. Det var en uproblematisk kreftdiagnose(tidl.stadium)måtte kun gjennon operasjon,slapp etterbehandling.Venter nå på å få hente vårt andre barn (Asia). Jeg hadde gode legeerklæringer og har ikke møtt noen hindringer på veien.

Bruk god tid på å snakke med alle tre adopsjonsforeningene før dere bestemmer dere for evt.land,det gjorde vi. Vi valgte den foreningen vi følte svarte oss mest ærlig i forhold til min tidligere sykdom.

[Cilla82]

Jeg hadde kreft for 9 år siden. Det var en uproblematisk kreftdiagnose(tidl.stadium)måtte kun gjennon operasjon,slapp etterbehandling.Venter nå på å få hente vårt andre barn (Asia). Jeg hadde gode legeerklæringer og har ikke møtt noen hindringer på veien.

Bruk god tid på å snakke med alle tre adopsjonsforeningene før dere bestemmer dere for evt.land,det gjorde vi. Vi valgte den foreningen vi følte svarte oss mest ærlig i forhold til min tidligere sykdom.

jeg også hadde en helt problem fri oprasjon å har hatt det veldig bra etterpå å de sier at det er forferdelig små sjangser for at det kommer igjen.

men får følelsen av når en ting går galt går alt galt, men en liten mage følelse sier at alt går bra. har pratet med AF å de var positive å rådet oss til å tenke på colombia hvor de følte vi sto sterkt og at vi bruker tiden frem til jeg blir 25 med å forberede oss til alt begynner. men uansett så skal vi søke til krampa tar oss:)

[Gjest girasol]

Hei Cilla82! Jeg kjenner meg igjen i noe av det du skriver, og var også kjemperedd for å ikke bli godkjent, og aller mest for å måtte være barnløs hele livet... Men nå har jeg verdens flotteste sønn fra Colombia på 13 mnd! :-) Vi blei godkjent i alle instanser tross sykdom, tross brokete fortid, tross ikke strålende økonomi og tross studenttilværelsen! Så du må bare prøve, og bruke tida fram til du er 25 på å sette deg inn i de ulike landene, krav og kriterier etc! Hvor gammel er du nå forresten?

M.v.h.

[Cilla82]

Hei Cilla82! Jeg kjenner meg igjen i noe av det du skriver, og var også kjemperedd for å ikke bli godkjent, og aller mest for å måtte være barnløs hele livet... Men nå har jeg verdens flotteste sønn fra Colombia på 13 mnd! :-) Vi blei godkjent i alle instanser tross sykdom, tross brokete fortid, tross ikke strålende økonomi og tross studenttilværelsen! Så du må bare prøve, og bruke tida fram til du er 25 på å sette deg inn i de ulike landene, krav og kriterier etc! Hvor gammel er du nå forresten?

M.v.h.

jeg er snart 23 så må vente litt.. men den som venter på noe godt.. å de er deilig å se frem mot det. når jeg leser andre innlegg her så kiler det litt i magen for det høres som en spennende tur:)