arvelig annlegg?

[xx3]

Hvordan er det med mennesker som har fått diagnosen borderline, er dette noe de er født med, eller er det noe de erverver senere? Jeg har kjent en person i mange år og merket ikke noe til fenomenet før personen var kommet i en alder på over 20 år. Personen er nå 29 år og fikk stilt diagnosen for tre år tilbake. Stemmer det at symptomene på en slik diagnose ikke blir synlige før i voksen alder, eller er det mulig å se antydninger til denne diagnosen allerede i barnealder?

[Gjest borderline21]

Etter som jeg forstår fra psykologen min, så er det veldig ofte noe som har gått galt i barndommen, noe skjærer seg slik at personligheten min ble ulik de fleste andres. Man kunne forsåvidt merke det på meg allerede da jeg var liten (klarte ikke være borte fra foreldra mine, ville dø osv) men man kan egentlig ikke få diagnose før man er over 20-ånoe.. ettersom mange jenter i tenårene føler seg emosjonelt ustabile.. (det er nemlig det sykdommen heter.. emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse)

[nikkinik]

Jeg fikk denne diagnosen for tre år siden og er 39 år nå.Har nok utviklet dette pga vond barndom. Har nok hatt det siden jeg var liten, men det var etter en dødfødsel jeg hadde for noen år siden at dette ble utløst hos meg. Har ingen i familien med den diagnosen, men en mor som har en del problemer psykisk(selv om hun benekter det)

[firebird1365380441]

Etter som jeg forstår fra psykologen min, så er det veldig ofte noe som har gått galt i barndommen, noe skjærer seg slik at personligheten min ble ulik de fleste andres. Man kunne forsåvidt merke det på meg allerede da jeg var liten (klarte ikke være borte fra foreldra mine, ville dø osv) men man kan egentlig ikke få diagnose før man er over 20-ånoe.. ettersom mange jenter i tenårene føler seg emosjonelt ustabile.. (det er nemlig det sykdommen heter.. emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse)

Jeg fikk Emosjonell suatabil personlighetsforstyrrelse/"borderline", da jeg var mellom 17 og 19 år.Nå er jeg 31.

Fikk dessuten samtidig diagnosen Posttraumatisk Stressforstyrrelse.

Jeg har begge diagnosene fremdeles, men når det gjelder borderline har jeg i tillegg blitt karakterisert som "impulsiv" type.Det er 2 typer - ustabil type og impulsiv type.

Jeg er i ferd med å bli litt bedre av psykdommen.

Mvh

[pilt2005]

Jeg fikk denne diagnosen for tre år siden og er 39 år nå.Har nok utviklet dette pga vond barndom. Har nok hatt det siden jeg var liten, men det var etter en dødfødsel jeg hadde for noen år siden at dette ble utløst hos meg. Har ingen i familien med den diagnosen, men en mor som har en del problemer psykisk(selv om hun benekter det)

Hei nikkinik, jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Debatten arv og miljø er omfattende. Det å arve anlegg for psykiske lidelser så som p.f. er én ting i seg selv, en annen ting er belastningen ved å vokse opp med en psykisk ustabil og utagerende mor. Indre og ytre faktorer spiller sammen inn, og danner et kompleks bilde. Det å ekstrahere arvelige faktorer ut av psykososiale synes i denne sammenhengen som en umulig oppgave. Jeg tenker mye på disse tingene, samtidig som jeg forsøker å opprettholde et greit forhold til min mor.

Jeg sliter også med et tap som ligner ditt. Jeg kommer liksom ikke over det. Livet virker ofte litt meningsløst. Håper jeg snart får nye medisiner. Hva går du på?

Klem fra

[nikkinik]

Hei nikkinik, jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Debatten arv og miljø er omfattende. Det å arve anlegg for psykiske lidelser så som p.f. er én ting i seg selv, en annen ting er belastningen ved å vokse opp med en psykisk ustabil og utagerende mor. Indre og ytre faktorer spiller sammen inn, og danner et kompleks bilde. Det å ekstrahere arvelige faktorer ut av psykososiale synes i denne sammenhengen som en umulig oppgave. Jeg tenker mye på disse tingene, samtidig som jeg forsøker å opprettholde et greit forhold til min mor.

Jeg sliter også med et tap som ligner ditt. Jeg kommer liksom ikke over det. Livet virker ofte litt meningsløst. Håper jeg snart får nye medisiner. Hva går du på?

Klem fra

hei pilt2005.

så koseli å høre fra deg igjen.

Jeg har et veldig konfliktfylt forhold til min mor. Har kuttet kontakten for jeg ble mer syk av henne.Og resten av min nære familie for de ser på meg som "gal"

De vil vel ikke sette seg inn i sykdommen min og det er vel ikke bra for fasaden i familien.

Men det får de bare syns for jeg finns ikke gal jeg he he.sier psykiateren min for jeg har spurt han om det og han ville ALDRI gitt meg den diagnosen. (sier'n da)

Jeg går ikke på noen medisiner nå. Har prøvd ganske mange antidep.men de har ikke fungert på meg. Prøvde komb. av Lamictal og fontex som skulle virke bra på den diagnosen jeg har, men jeg er ikke flink til å ta medisin regelmessig og seponerte hele greia.

Psykiateren min vil nok helst at jeg skulle prøvd over lengre tid for å stabilisere disse impulshandlingene mine.

(Finner på en del rart innimellom som jeg ikke har helt styring på..)

Stor klem fra