jeg har det så veldig vondt nå..

[Gjest Timari]

vet at dette ikke er noen særlig konstruktiv overskrift, ganske likt mange andre innlegg men...

jeg vil bare gråte, jeg er så forferdelig fortvilet over situasjonen jeg har kommet opp i. DPS'en som ikke sender ut journalen min, som har gitt meg stempel som manipulerende og splittende. overlegen påsto at jeg hadde vært negativ til alle behandlerne på DPS'en, enda jeg ikke fikk noe tilbud om noen fast behandler etter at hun jeg hadde ble gravid.. jeg var et tilfelle som de hadde gitt opp sa han. Arrogant var jeg også, sa han. Og det var ikke noe vits i å finne seg noen behandler, for det kom til å skjære seg uannsett..

Jeg vet at det han sier ikke gjenspeiler hvordan jeg er. Det er selvsagt synd at jeg ikke kom overens med han, men å påstå at det alene er min feil er forferdelig vondt å høre. Fikk en bekjent til å ringe opp og snakke med han og jeg knakk helt sammen da jeg hørte gjennom telefonen hvor sterkt han mislikte meg og hvor uaktuelt det var å ta meg inn igjen.

Nå skal jeg flytte til en annen bydel og jeg har ikke motatt journalen min. Gruer meg forferdelig til å flytte for meg selv igjen. Redd for at jeg vil bryte helt sammen. Og jeg vet jo ikke om den nye DPS'en der jeg vil høre til vil ha et tilbud til meg. og får jeg ikke et tilbud eller en kontakt (om det så bare er på proforma) så kan jeg ikke få noe tilbud på ettervernshjemmet hvor jeg står på liste...

alt er så forferdelig rotete nå. har så lyst til å kutte meg, men fornuften sier meg at jeg skal la være. Er kristen men vet ikke om Gud kan hjelpe meg gjennom alt dette. Kunne ønske jeg bare kunne legge alt i Gud hender som en veninne av meg sier, men det er vanskelig...

Det er så vondt....

[Gjest Snoopy83]

Må være skikkelig tungt å ha det stående i journalen...

Trodde legene var der for å hjelpe deg jeg, ikke ødelegge for deg.

[Gjest en annen]

Bor du i Oslo? Hva med å finne en privatpraktiserende behandler?

[Gjest Timari]

Bor du i Oslo? Hva med å finne en privatpraktiserende behandler?

problemet er at jeg skal flytte inn på ettervernshjem og da er det et krav at man har kontakt med en DPS.

[Gjest ikke gi opp]

Kontakt pasientombudet og be dem ordne opp dette med DPS og journal for deg. Synes ikke du burde henvende deg personlig lenger til det DPS'et siden du konstant har blitt avvist der.

Gjør det heller på en formell måte. Ikke ta i mot mer dritt fra dem, men krev dine rettigheter.

[Gjest Timari]

Kontakt pasientombudet og be dem ordne opp dette med DPS og journal for deg. Synes ikke du burde henvende deg personlig lenger til det DPS'et siden du konstant har blitt avvist der.

Gjør det heller på en formell måte. Ikke ta i mot mer dritt fra dem, men krev dine rettigheter.

takk for svar:). Har heldivis en bekjent av meg som jobber i systemet som hjelper meg med dette her. Så han må ta de ubehagelige konfrontasjonene med DPS'en. Har også en fastlege som jeg har et godt samarbeid med, men desverre så har ikke han allverdens kapasitet han heller. Men om ingenting fører frem så blir det nok en sak for pasientombudet. Får håpe at det ikke drøyer så altfor lenge før jeg får papirene mine...

[bugge -jenta]

Kjære timari!

Jeg har selv et kristent livssyn, men det kan jammen føles som et tveegget sverd mange ganger når en er syk.

Noen tror at folk automatisk føler en støtte og trøst, og nærmest er kristen fordi en trenger noe å lene seg på. Det er nok langt fra så enkelt for mange av oss.

Er ikke særlig i form selv, har fått et virus, begynt på betabokker og blodtrykket mitt ble steinlavt, så jeg måtte på legevakt i går kveld. Kunne ikke puste, og følte ikke kroppen min. Kom hjem og fikk migrene. Alle gode ting er tre.

Nå har jeg sendt meldekort. Frykter eksamen går dukken.

Dog, vi får ta det livet gir og bite oss fast. Jeg kan be for deg der jeg ligger i senga, siden det ikke synes å hjelpe å be for meg selv:)

Det er mye som er vanskelig å forstå, hva?

God, smittefri over skjermenklem fra bugge.Vi SKAL klare oss!!

[Gjest Timari]

Kjære timari!

Jeg har selv et kristent livssyn, men det kan jammen føles som et tveegget sverd mange ganger når en er syk.

Noen tror at folk automatisk føler en støtte og trøst, og nærmest er kristen fordi en trenger noe å lene seg på. Det er nok langt fra så enkelt for mange av oss.

Er ikke særlig i form selv, har fått et virus, begynt på betabokker og blodtrykket mitt ble steinlavt, så jeg måtte på legevakt i går kveld. Kunne ikke puste, og følte ikke kroppen min. Kom hjem og fikk migrene. Alle gode ting er tre.

Nå har jeg sendt meldekort. Frykter eksamen går dukken.

Dog, vi får ta det livet gir og bite oss fast. Jeg kan be for deg der jeg ligger i senga, siden det ikke synes å hjelpe å be for meg selv:)

Det er mye som er vanskelig å forstå, hva?

God, smittefri over skjermenklem fra bugge.Vi SKAL klare oss!!

Takk for oppmuntringen Bugge-jenta Det er pussig det at det er enklere å hjelpe andre enn seg selv. I denne saken er det så lite jeg selv kan gjøre, jeg kan allerede gjort mitt.Nå må jeg stole på min bekjent og på fastlegen min om at dette må ordne seg på et vis. Men det er skremmende å overlate kontrollen helt og holdent over til andre. MÅ lære meg å kunne delegere ting, er kontrollfrik som skal ordne opp i alt selv.

Skal skrive oppgave som jeg fikk utvidet frist til August ti lå gjøre ferdig. har jo ikke begynt en gang. Er veldig spent på om jeg kommer i mål og hva som skjer hvis jeg ikke klarer det. og så er det praksisen i neste uke som vil kreve en del krefter. Hvor skal jeg hente kreftene fra?

trenger å lade opp batteriene mine nå? har du en lader med positiv energi?

[bugge -jenta]

Takk for oppmuntringen Bugge-jenta Det er pussig det at det er enklere å hjelpe andre enn seg selv. I denne saken er det så lite jeg selv kan gjøre, jeg kan allerede gjort mitt.Nå må jeg stole på min bekjent og på fastlegen min om at dette må ordne seg på et vis. Men det er skremmende å overlate kontrollen helt og holdent over til andre. MÅ lære meg å kunne delegere ting, er kontrollfrik som skal ordne opp i alt selv.

Skal skrive oppgave som jeg fikk utvidet frist til August ti lå gjøre ferdig. har jo ikke begynt en gang. Er veldig spent på om jeg kommer i mål og hva som skjer hvis jeg ikke klarer det. og så er det praksisen i neste uke som vil kreve en del krefter. Hvor skal jeg hente kreftene fra?

trenger å lade opp batteriene mine nå? har du en lader med positiv energi?

Jeg føler meg temmelig utladet selv, men prøver å tenke på alle gangene jeg har tenkt at dette ikke kan gå, også har det gått på et vis likevel.

En dag av gangen, gammelt og forslitt, men psykiateren minner meg på det stadig. For det har så mye for seg.

Lykke til neste uke.

Snakkes. bugge.