Gå til innhold

AD funker, hva nå?


Gjest Melancholy

Anbefalte innlegg

Gjest Melancholy

Hei.

AD funker på meg nå. Konsentrasjon er på vei, og negative tanker er på vei vekk. Hva gjør man med problemene som har skapt depresjon? Vil de mulig bli glemt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Godt å høre at medisinene du tar hjelper.

Med mer energi og livslyst innenbords klarer du kanskje å rydde opp i/ ta tak i de eventuelle problemene som har skapt depresjonen(?). Istede for å la dette ligge og senere risikere å bli deprimert av samme årsak, mener jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Melancholy

Godt å høre at medisinene du tar hjelper.

Med mer energi og livslyst innenbords klarer du kanskje å rydde opp i/ ta tak i de eventuelle problemene som har skapt depresjonen(?). Istede for å la dette ligge og senere risikere å bli deprimert av samme årsak, mener jeg.

Ja, men det jeg undrer mest på er om jeg kanskje bør skaffe meg en psykolog hos studentsamskipnaden eller om jeg kanskje får muligheten for å klare å kvitte meg med ting på egenhånd. Jeg har vært deprimert de siste 15 årene ca. så jeg har ikke så mye erfaring med det lette liv. :-)

Jeg er så glad for at jeg fant Nardil! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men det jeg undrer mest på er om jeg kanskje bør skaffe meg en psykolog hos studentsamskipnaden eller om jeg kanskje får muligheten for å klare å kvitte meg med ting på egenhånd. Jeg har vært deprimert de siste 15 årene ca. så jeg har ikke så mye erfaring med det lette liv. :-)

Jeg er så glad for at jeg fant Nardil! :-)

Det kan for mange være vanskelig å `møte livet` etter mange års sykdom. Det er vanskelig å svare deg på dette, jeg aner ikke hvor sterk du føler deg eller hvor godt nettverk som er rundt deg. Har man vært syk i så mange år som det du har, har man nok ikke verdens beste nettverk og da ville det kanskje vært klokt å hatt en behandler i en overgangsfase til man fikk gått seg varm.

Lykke til uansett hva du velger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest en mamma i nord

Ja, men det jeg undrer mest på er om jeg kanskje bør skaffe meg en psykolog hos studentsamskipnaden eller om jeg kanskje får muligheten for å klare å kvitte meg med ting på egenhånd. Jeg har vært deprimert de siste 15 årene ca. så jeg har ikke så mye erfaring med det lette liv. :-)

Jeg er så glad for at jeg fant Nardil! :-)

Det kan nok være lurt å snakke med en psykolog i tillegg til medikamentell behandling. Særlig siden du har vært deprimert så lenge. Godt å kunne snakke med noen, og sette ord på sine følelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Melancholy

Det kan for mange være vanskelig å `møte livet` etter mange års sykdom. Det er vanskelig å svare deg på dette, jeg aner ikke hvor sterk du føler deg eller hvor godt nettverk som er rundt deg. Har man vært syk i så mange år som det du har, har man nok ikke verdens beste nettverk og da ville det kanskje vært klokt å hatt en behandler i en overgangsfase til man fikk gått seg varm.

Lykke til uansett hva du velger!

Jeg har aldri følt at jeg har hatt noe spesielt å snakke om med problemer. Depresjonen har i grunn bare vært der.

Jeg har et ganske godt nettverk, så jeg får prøve å støtte meg til det i første omgang.

Takk for alle flotte innspill! Kanskje livet blir supert fremover. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

bugge -jenta

Det er flott å høre at medisinene fungerer for deg, og jeg håper du får en kjempefin og lys sommer og en bedre tid ligger foran deg nå.

Samtidig;Hvis du vet at det var ting som var med på å skape en depresjon, er det en god mulighet og etterhvert nærme seg de tingene. Ofte kan det føre til vekst(Høres litt pretensiøst ut:) men du kan bli kjent med deler av deg selv som ikke har vært tilgjengelige for eksempel. Kanskje kan du føle deg som et helere menneske.

Og uansett kan man kanskje få en sorgreaksjon over "mistet" tid, hvis dette har preget livet ditt veldig i mange år. Det trenger ikke være slik for deg, men jeg føler ofte det slik når jeg blir bedre av noe som jeg har stridd med lenge.

Selv om ikke venner skal være terapeuter er det jo også slik at en kan snakke med nære venner om livet sitt, og av og til skjønner en gjennom de samtalene om en har et problem eller en utfordring som hører hjemme i et terapirom.

Uansett, fall ikke for fristelsen med å slutte på de medisinene som har gjort livet dett bedre.

Og det er virkelig godt å høre en fin historie om AD også. Ha en riktig fin dag?

Vh bugge

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...