Ønske om oppmerksomhet?

[Motiva]

Den siste tiden har det flere ganger vært innlegg som fremstiller selvskading og selvmordsforsøk som rop om oppmerksomhet. Og man får inntrykk av at de som skader seg eller gir uttrykk for selvmordstanker, motiveres av ønsket om at alle skal se hvor fryktelig de har det. Jeg har til tider skadet meg selv og har også vært så deprimert at jeg kun har ønsket å få dø, men har gjort alt jeg har kunnet for å skjule begge deler. Kanskje har jeg skjult det for godt, delvis fordi jeg ikke ønsker å belaste noen med de tunge tankene mine, men også fordi jeg har vært redd for å bli oppfattet som manipulerende. Når jeg til slutt kom i behandling, forsatte jeg å skjule mye av dette av samme årsak og det har selvfølgelig gjort det vanskeligere for behandleren min å kunne hjelpe meg. Når jeg leser om selvskading som et rop om oppmerksomhet, så blir jeg litt oppgitt, for jeg tror vi er mange som driver med det i det skjulte og som overhodet ikke ønsker å straffe noen eller få noen til å ta oss på alvor. Selv om jeg har vært veldig nær selvmordsforsøk, så har jeg overhodet ikke vært i nærheten av å tenke:dette har de godt av, nå ser de kanskje hvor jævlig jeg har det. Når jeg ønsket å ta mitt eget liv, så var det fordi jeg var overbevist om at de rundt meg ville ha det bedre uten meg, men jeg så jo også at det ville være en grusom ting å gjøre mot dem.Vet ikke riktig hvorfor jeg skriver dette, men jeg synes det er galt å fremstille selvskading og selvmordsforsøk som rop om oppmerksomhet.

[Gjest mekq]

Takk for innlegget. Jeg reagerer også på at en del reaksjoner blir fremstilt og stemplet som rop om oppmerksomhet, manipulering osv. Jeg sitter igjen med dårlig samvittighet selv om jeg holder reaksjonene mine for meg selv i det virkelige livet. Har aldri baktanker om å straffe noen. Problemet er at jeg skammer meg fryktelig over meg selv. Det er vanskelig å vise til behandleren. Vanskelig å bli mer åpen og redd for å bli stemplet som det du skriver om. Behandleren sier til og med det ville være flott om jeg viste (flere) reaksjoner fordi jeg holder meg velidig inne i meg.

[Gjest copper]

Veldig bra innlegg. Jeg er i samme situasjon med selvskading som deg, jeg holder det skjult.

Likevel, jeg vet at det er en del mennesker som styrer sin omverden med selvskading og selvmordstrusler, det er nok disse slike innlegg som du reagerer på er ment på.

[Gjest elinapetrina]

Hos noen dreier det seg om en grad av oppmerksomhet, men kanskje også en metode for å bli sett for å få den hjelpen en trenger, da en ikke klarer kommunisere det på mer konstruktiv måte. Men å si at all selvskading o.l dreier seg om rop om oppmerksomhet blir FOR enkelt. Tilogmed hos dem der det er et element av det også. Og de fleste tror jeg skjuler det. Og det å ta en overdose for så å si fra og bli pumpa, kan godt være at en er ambivalent, eller at smerten er så stor at en IKKE klarer mer og vil lage en "pause" fra smerten, at det blir det eneste som er drastisk nok for å få vekk en så stor smerte.

Men jeg kjenner også til et tilfelle der jenta tok 2 overdoser i uken eller for hver gang hun ikke fikk oppmerksomhet/følte seg oversett. Men det tror jeg ærlig talt er et ekstremt tilfelle... Og hun er ikke normal ellers heller.

Men en må også innrømme at for mange, så er oppmerksomhetsbehov et element for mange med selvskadig, evt spiseforstyrrelser. Men det forklarer ikke alt. Og det gjelder ikke alle.

[frosken]

Hos noen dreier det seg om en grad av oppmerksomhet, men kanskje også en metode for å bli sett for å få den hjelpen en trenger, da en ikke klarer kommunisere det på mer konstruktiv måte. Men å si at all selvskading o.l dreier seg om rop om oppmerksomhet blir FOR enkelt. Tilogmed hos dem der det er et element av det også. Og de fleste tror jeg skjuler det. Og det å ta en overdose for så å si fra og bli pumpa, kan godt være at en er ambivalent, eller at smerten er så stor at en IKKE klarer mer og vil lage en "pause" fra smerten, at det blir det eneste som er drastisk nok for å få vekk en så stor smerte.

Men jeg kjenner også til et tilfelle der jenta tok 2 overdoser i uken eller for hver gang hun ikke fikk oppmerksomhet/følte seg oversett. Men det tror jeg ærlig talt er et ekstremt tilfelle... Og hun er ikke normal ellers heller.

Men en må også innrømme at for mange, så er oppmerksomhetsbehov et element for mange med selvskadig, evt spiseforstyrrelser. Men det forklarer ikke alt. Og det gjelder ikke alle.

Bra innlegg!

[frosken]

Etter min oppfatning kan selvskading ha ulik funksjon for forskjellige mennesker. For noen dreier det seg om en måte å kommunisere sin smerte ut til omgivelsene på - for andre er det ikke det.

Innlegget ditt er en påminnelse om at det er plagsomt å bli utsatt for generaliseringer basert på andres atferd.

[Orio]

Jeg har altså skrevet et av de innleggene du sikter til.

Det er veldig mange forskjellige ting som kan ligge bak selvmordstanker, selvmordsforsøk og selvskading, Det er jeg fullt ut klar over. 98% av tiden er det ting jeg ønsker å holde skjult. Men så har det vært noen få ganger hvor jeg har følt meg totalt misforstått, at ingen skjønner hvor vanskelig jeg faktisk har det, at tanken har dukket opp; Hvis jeg tar en overdose piller og havner på sykehus, da vil de vel skjønne at jeg sliter?

Jeg mener slett ikke det er den viktigste grunnen til tanker om selvmord/selvskading.

Hvis behandlere hadde vært flinkere til å formidle at de faktisk har forstått hva pasienten prøver å si, kunne nok en del av disse tilfellene vært luket ut. Det er fryktelig frustrerende å gå til behandling og ta imot råd (og prøve å følge dem opp) når du ikke engang vet om den som skal hjelpe deg har skjønt hva du synes er vanskelig.

Mente slett ikke å gi inntrykk av at jeg tror ønske om oppmerksomhet er den viktigste årsaken til selvmordstanker og selvskading.

[Orio]

Jeg har altså skrevet et av de innleggene du sikter til.

Det er veldig mange forskjellige ting som kan ligge bak selvmordstanker, selvmordsforsøk og selvskading, Det er jeg fullt ut klar over. 98% av tiden er det ting jeg ønsker å holde skjult. Men så har det vært noen få ganger hvor jeg har følt meg totalt misforstått, at ingen skjønner hvor vanskelig jeg faktisk har det, at tanken har dukket opp; Hvis jeg tar en overdose piller og havner på sykehus, da vil de vel skjønne at jeg sliter?

Jeg mener slett ikke det er den viktigste grunnen til tanker om selvmord/selvskading.

Hvis behandlere hadde vært flinkere til å formidle at de faktisk har forstått hva pasienten prøver å si, kunne nok en del av disse tilfellene vært luket ut. Det er fryktelig frustrerende å gå til behandling og ta imot råd (og prøve å følge dem opp) når du ikke engang vet om den som skal hjelpe deg har skjønt hva du synes er vanskelig.

Mente slett ikke å gi inntrykk av at jeg tror ønske om oppmerksomhet er den viktigste årsaken til selvmordstanker og selvskading.

[Orio]

Takk for innlegget. Jeg reagerer også på at en del reaksjoner blir fremstilt og stemplet som rop om oppmerksomhet, manipulering osv. Jeg sitter igjen med dårlig samvittighet selv om jeg holder reaksjonene mine for meg selv i det virkelige livet. Har aldri baktanker om å straffe noen. Problemet er at jeg skammer meg fryktelig over meg selv. Det er vanskelig å vise til behandleren. Vanskelig å bli mer åpen og redd for å bli stemplet som det du skriver om. Behandleren sier til og med det ville være flott om jeg viste (flere) reaksjoner fordi jeg holder meg velidig inne i meg.

Som jeg skrev i svar til Motiva; Jeg mente slett ikke å generalisere, si at det i alle tilfeller (eller ofte) er ønske om oppmerksomhet som ligger bak. Vet at det ikke stemmer. Ofte er det jo også årsaken veldig sammensatt. Alt jeg mente var så sette søkelys på noe behandlingsapparatet kan bli flinkere til: Å formidle at de har forstått hva pasienten sier.

Beklager at jeg ga inntrykk av at jeg mener at ønske om oppmerksomhet er den eneste grunnen eller hovedårsaken bak selvskading og selvmordsforsøk. Det ligger alltid en stor smerte bak. Det vet jeg godt.

[Orio]

Veldig bra innlegg. Jeg er i samme situasjon med selvskading som deg, jeg holder det skjult.

Likevel, jeg vet at det er en del mennesker som styrer sin omverden med selvskading og selvmordstrusler, det er nok disse slike innlegg som du reagerer på er ment på.

Som jeg skrev i svar til Motiva; Jeg mente slett ikke å generalisere, si at det i alle tilfeller (eller ofte) er ønske om oppmerksomhet som ligger bak. Vet at det ikke stemmer. Ofte er det jo også årsaken veldig sammensatt. Alt jeg mente var så sette søkelys på noe behandlingsapparatet kan bli flinkere til: Å formidle at de har forstått hva pasienten sier.

Beklager at jeg ga inntrykk av at jeg mener at ønske om oppmerksomhet er den eneste grunnen eller hovedårsaken bak selvskading og selvmordsforsøk. Det ligger alltid en stor smerte bak. Det vet jeg godt.

[Orio]

Hos noen dreier det seg om en grad av oppmerksomhet, men kanskje også en metode for å bli sett for å få den hjelpen en trenger, da en ikke klarer kommunisere det på mer konstruktiv måte. Men å si at all selvskading o.l dreier seg om rop om oppmerksomhet blir FOR enkelt. Tilogmed hos dem der det er et element av det også. Og de fleste tror jeg skjuler det. Og det å ta en overdose for så å si fra og bli pumpa, kan godt være at en er ambivalent, eller at smerten er så stor at en IKKE klarer mer og vil lage en "pause" fra smerten, at det blir det eneste som er drastisk nok for å få vekk en så stor smerte.

Men jeg kjenner også til et tilfelle der jenta tok 2 overdoser i uken eller for hver gang hun ikke fikk oppmerksomhet/følte seg oversett. Men det tror jeg ærlig talt er et ekstremt tilfelle... Og hun er ikke normal ellers heller.

Men en må også innrømme at for mange, så er oppmerksomhetsbehov et element for mange med selvskadig, evt spiseforstyrrelser. Men det forklarer ikke alt. Og det gjelder ikke alle.

Som jeg skrev i svar til Motiva; Jeg mente slett ikke å generalisere, si at det i alle tilfeller (eller ofte) er ønske om oppmerksomhet som ligger bak. Vet at det ikke stemmer. Ofte er det jo også årsaken veldig sammensatt. Alt jeg mente var så sette søkelys på noe behandlingsapparatet kan bli flinkere til: Å formidle at de har forstått hva pasienten sier.

Beklager at jeg ga inntrykk av at jeg mener at ønske om oppmerksomhet er den eneste grunnen eller hovedårsaken bak selvskading og selvmordsforsøk. Det ligger alltid en stor smerte bak. Det vet jeg godt.

[Motiva]

Jeg har altså skrevet et av de innleggene du sikter til.

Det er veldig mange forskjellige ting som kan ligge bak selvmordstanker, selvmordsforsøk og selvskading, Det er jeg fullt ut klar over. 98% av tiden er det ting jeg ønsker å holde skjult. Men så har det vært noen få ganger hvor jeg har følt meg totalt misforstått, at ingen skjønner hvor vanskelig jeg faktisk har det, at tanken har dukket opp; Hvis jeg tar en overdose piller og havner på sykehus, da vil de vel skjønne at jeg sliter?

Jeg mener slett ikke det er den viktigste grunnen til tanker om selvmord/selvskading.

Hvis behandlere hadde vært flinkere til å formidle at de faktisk har forstått hva pasienten prøver å si, kunne nok en del av disse tilfellene vært luket ut. Det er fryktelig frustrerende å gå til behandling og ta imot råd (og prøve å følge dem opp) når du ikke engang vet om den som skal hjelpe deg har skjønt hva du synes er vanskelig.

Mente slett ikke å gi inntrykk av at jeg tror ønske om oppmerksomhet er den viktigste årsaken til selvmordstanker og selvskading.

Jeg forsto vel egentlig at du ikke mente at man skadet seg kun for å få oppmerksomhet, men jeg synes vinklingen ble litt for ensidig.

Dessuten synes jeg at det er fryktelig vanskelig å snakke om selvskading uten at det virker som om man skriker etter oppmerksomhet, så jeg hadde behov for å snakke litt om alle oss som skader oss uten å be om/få noe oppmerksomhet for det.

Når det gjelder selvmordstanker, så er det noe jeg er så dypt skamfull over at jeg overhodet ikke kunne tenke meg å belemre noen med det, men når jeg kommer meg ut av depresjonen så skremmer det meg at jeg klarer å holde det så godt skjult, for det betyr at ingen vil kunne hjelpe meg når jeg trenger det som mest.