Dikt

[mariex]

Jeg er et produkt av min barndom

enten jeg vil det eller ikke og den kan når som helst hoppe frem og rope

Bø!Jeg kryper sammen i angst og gråter ut tåreløs smerte

ingen kan redde meg fra meg selv.Livets karusell snurrer videre

jeg henger på som en filledukke

og har mest lyst å slippe taket

men det ville være for feigt og alle ville få dårlig samvittighet.

Så jeg fortsetter å vandre i skyggene

i dette som er mitt liv...

[stillheten]

Godt skrevet. Dette fikk meg til og føle at det er jeg som er den filledukka som nå vil slippe taket men som er for feig og ikke tør. Det står bare skrevet feig, feig, feig i hodet mitt. Jeg kan nesten bli gal av det.

Du burde bli dikter. Ha en god dag

[cathlin]

Det var et veldig fint og uttrykksfult dikt.

Når jeg leste det kom jeg til å tenke på at når man sitter med mange inntrykk er det bra for noe å uttrykke det.

Hyggelig å se deg:) Har savnet deg her.

*klem*

[mariex]

Det var et veldig fint og uttrykksfult dikt.

Når jeg leste det kom jeg til å tenke på at når man sitter med mange inntrykk er det bra for noe å uttrykke det.

Hyggelig å se deg:) Har savnet deg her.

*klem*

Takk for det Cathlin!

Er så godt å se når du er innpå her også.:-)

Håper du har det bra.

Klem tilbake.

[mariex]

Godt skrevet. Dette fikk meg til og føle at det er jeg som er den filledukka som nå vil slippe taket men som er for feig og ikke tør. Det står bare skrevet feig, feig, feig i hodet mitt. Jeg kan nesten bli gal av det.

Du burde bli dikter. Ha en god dag

Vær så snill å ikke slipp taket!

Slik som jeg skriver i diktet er mitt liv for det meste,men noen ganger er det også verd å leve, og disse dagene vet jeg kommer igjen hvis jeg bare holder ut.

Ja, det er tungt og vanskelig,men det er det livet jeg har, og jeg prøver å trekke meg opp etter nakkehårene når det ser som aller mørkest ut, og har ennå et lite håp om at jeg en dag skal få det bra.

med vennlig hilsen

[bugge -jenta]

Kjære mariex.

Jeg vet ikke om du henger med på en slik tankegang som denne, men jeg skriver og du ser om det kan være noe for deg.

Barnet ditt kan dukke frem når som helst, det er en stor del av deg og du kjenner det sikkert ofte. Jeg har det likedan. Jeg kjenner ensomheten, angsten, ordløsheten, redsel for entusiasme, usynligheten.

Ingen kan redde deg fra den sier du for det som var var.

Men nå har du en voksen mariex også. Ei flott omsorgsfull jente. Hvem er bedre skikket til å møte dette barnet enn du?

Over flere år har jeg jobbet med å elske barnet/tenåringen min.

I de siste årene har jeg begynt å skape meg "meditasjonsbilder". Og noen av dem har fått utvikle seg over flere år.

Kanskje skal du gå inn til ditt barn og være hos det. I begynnelsen kanskje du bare står der i bakgrunnen og ser. Senere kanskje dere snakker sammen. Du vet hva barnet trenger å snakke om mer enn andre.

Kan du gi barnet ditt omsorg? Kan du holde det i hånden?

Jeg har begynt å hilse mitt barn velkommen. Stort sett har det sluttet å si "Bø"! Men det skjer innimellom.

Gjerne i upassende situasjoner når jeg føler jeg ikke trenger

det. Men kanskje det er da hun har behov for å dukke opp.

Våre tanker og visualiseringer har stor kraft. Derfor har man begynt med former for kognitiv terapi blant annet. Vi er alle enige i dette når det gjelder det negative og skrekkbilder vi lager oss som aldri blir virkelighet.

Gå inn til ditt barn og se hva som skjer, men ikke vent deg for mye med det samme. Det er uvant for dere begge ) Men hun er verd å bruke noen år på, og ingen kan ta bedre vare på henne nå enn du.

Vh bugge.

[mariex]

Kjære mariex.

Jeg vet ikke om du henger med på en slik tankegang som denne, men jeg skriver og du ser om det kan være noe for deg.

Barnet ditt kan dukke frem når som helst, det er en stor del av deg og du kjenner det sikkert ofte. Jeg har det likedan. Jeg kjenner ensomheten, angsten, ordløsheten, redsel for entusiasme, usynligheten.

Ingen kan redde deg fra den sier du for det som var var.

Men nå har du en voksen mariex også. Ei flott omsorgsfull jente. Hvem er bedre skikket til å møte dette barnet enn du?

Over flere år har jeg jobbet med å elske barnet/tenåringen min.

I de siste årene har jeg begynt å skape meg "meditasjonsbilder". Og noen av dem har fått utvikle seg over flere år.

Kanskje skal du gå inn til ditt barn og være hos det. I begynnelsen kanskje du bare står der i bakgrunnen og ser. Senere kanskje dere snakker sammen. Du vet hva barnet trenger å snakke om mer enn andre.

Kan du gi barnet ditt omsorg? Kan du holde det i hånden?

Jeg har begynt å hilse mitt barn velkommen. Stort sett har det sluttet å si "Bø"! Men det skjer innimellom.

Gjerne i upassende situasjoner når jeg føler jeg ikke trenger

det. Men kanskje det er da hun har behov for å dukke opp.

Våre tanker og visualiseringer har stor kraft. Derfor har man begynt med former for kognitiv terapi blant annet. Vi er alle enige i dette når det gjelder det negative og skrekkbilder vi lager oss som aldri blir virkelighet.

Gå inn til ditt barn og se hva som skjer, men ikke vent deg for mye med det samme. Det er uvant for dere begge ) Men hun er verd å bruke noen år på, og ingen kan ta bedre vare på henne nå enn du.

Vh bugge.

Kjære deg!

Jeg vil si tusen takk for din fine måte å tolke diktet mitt på.Du har virkelig skjønt hva jeg mener.Du snakker om barnet mitt,den jeg en gang var, og det du skriver tror jeg har mye for seg.Jeg har fått dette rådet før, men har syns det har vært vanskelig,for jeg vet liksom ikke hvordan jeg skal få det til.Kanskje det ligger redsel for å gå inn i det mørke skremmende barne-livet mitt?

Er redd det blir så vanskelig og opprivende at jeg skal få et "sammenbrudd".Vet at det du skriver sikkert er en viktig del for å få bearbeidet "ting",så jeg får se om jeg tør å prøve.Enda en gang:tusen takk for at du tok deg tid. og at du har en sånn fin evne til empati.

Klem