trenger psykologen for mye

[pucca girl]

Jeg innså forrige uke hvor mye jeg trenger psykologen min. Han er så flink, og god og snakke med. Så konstruktiv og klar i det han fokuserer på. Da jeg innså det ble jeg så redd. Jeg vil ikke trenge ham. Jeg vil klare meg alene. Jeg vil ikke tenke at det går bedre imorgen for da skal jeg snakke med psykologen. Stadig lene meg mer og mer på hans veiledning gjennom det turbulente hodet mitt.

Jeg vil ikke være psyk, jeg vil være frisk. Jeg vil ha venner, studere og smile. Men jeg klarer ikke. Det er en stor boble rundt meg og alt jeg ser er hvordan jeg har rotet ting til. Det er som om jeg har stemplet meg i panna med min psykdom. Det har blitt min identitet, og jeg er fortapt uten.

Psykologen hjelper meg finne ut av rotet, hjelper meg og se boblen rundt meg, og finne veier ut. Det kjennes bedre, jeg klarer og fokusere på målene vi har satt som 'hjemmelekse', ihvertfall de første dagene. Jeg er så redd jeg aldri skal klare det alene. Hva er det vært om jeg klarer og bryte gamle mønstre mellom terapi timene? Eneste grunnen til at jeg klarer og fungere bedre er at psykologen hjelper meg. Jeg vil ikke trenge ham slik jeg gjør jeg vil klare meg alene, men hver gang jeg prøver blir det bare kluss. Jeg havner nok en gang hos en ny behandler og hele moroa starter på nytt. Jeg vil så intenst klare meg alene, det er bare så skremmende hvor dårlig jeg er til og ta vare på megselv.

[dog1365380703]

Hei

De fleste føler det vel slik som du. Og det er vel en av grunnene til at man går der, for å bli hørt og for å få hjelp til å danne et bilde og oversikt over livet.

Et eksempel:

Trodde selv i mange år at jeg hadde sosialt avik. Men det viste seg at problemet var at alle de vennene jeg hadde da hadde gode og meget intresange jobber samt lyse fremtidsutsikter.

Noe jeg selv ikke hadde noen av delene.

Så hva hjalp det når de bare likte å snakke arbeid og planer? Følte meg mer alene med dem enn uten.

Det å ha en felles interesse med noen kan være nok til å bryte mye depresjon og gjøre livet mye lysere.

Foreløpig kan du sikkert føle deg veldig avhengig av behandleren, men det vil nok gå over skal du se. Virker jo heller som denne er en god og empatisk behandler.

Lykke til