Før og etter medisinering

[maire]

Jeg leser stadig vekk om bivirkninger og fra folk som er kritiske til medisiner på dette forumet.

Har bare lyst til å fortelle litt om mine egne erfaringer med AD.

I mange år har jeg slitt med depresjoner, tvangstanker og angst, men ikke fått skikkelig behandling for det. Tenkte at jeg ville klare meg over enhver kneik selv.

Men, jeg ble ikke bedre. Tvert om ble jeg gradvis verre og trodde jeg var i ferd med å bli fullstendig "lost case".

Ved en tilfeldighet kom jeg til en bedriftspsykolog og derfra videre til psykolog ved folloklinikken. Jeg fikk cipralex og tolvon mot depresjoner og sønproblemer, det har hjulpet utrolig!

Jeg sover stort sett godt om natten nå, bare ved hjelp av 10-30 mg tolvon. Er kvitt de verste tvangstankene med cipralex 20 mg, sosialangsten er også veldig mye bedre, og ikke minst - jeg tenker ikke på at jeg ikke orker mer hele tiden. Døden er ikke nr.1 alternativ, jeg har fått tiltakslyst og mot til å tenke annerledes og til å gå løs på vanskeligheter på en annen måte.

Livet er ikke lett. Jeg er ikke fri fra angst (langt i fra), men jeg slipper unna endel problemer slik at jeg kan konsentrere meg om områder som virkelig trenger mer oppmerksomhet fra meg.

Når jeg tenker tilbake på alle de årene jeg lot gå fra meg uten hjelp verken fra samtaleterapi eller medisiner, blir jeg trist. Jeg trodde jeg kunne fikse alt selv, at alt ville bli så mye bedre "i morgen". Men det er ikke alltid det blir sånn helt ved egen hjelp.

Jeg angrer ikke ett sekund på at jeg begynte med medisiner, selv om det selvfølgelig ikke bare er "hipp hurra"!

F,eks har jeg ikke noe sexliv lenger, for AD ødelegger det fullstendig. Har også gått opp 6 kg i løpet av veldig kort tid pga tolvon, men likevel..

Jeg lever, og ønsker å leve videre, og har fått nytt håp for framtiden. Selvfølgelig er ikke alt takket være medisiner, men ganske mye!

Hva har vel noen kilo pluss å si i det store og hele, når man ellers går og tenker på at man aller helst vil dø?

Og selv om det er trist at sexlivet blir lagt dødt en stund,- det er kanskje bare for en periode, senere en gang tar det seg opp igjen?

Jeg syns det er verdt hver eneste bivirkning, og er litt forbauset over andre som står helt på kanten og vipper mellom liv og død, men som velger bort medisiner fordi de har hørt så mye negativt om dem.

Hallo!? Hva har man å tape om man er skikkelig nede og tror det kanskje er best og avslutte det hele?

Jeg har i alle fall fått et nytt liv. Ikke problemfritt, men MYE bedre enn det var.

[butkus]

Bra for deg! Lykke til! Stå på:-)

[Gjest Zahara]

jeg har også fått et nytt liv med medisiner. Jeg har lagt på meg mye, men det er verdt hver kilo.

jeg bruker ganske mye meds, men det virker. jeg klarer å leve et liv nå, selv om det iblant er mørkt.

meds har rett og slett reddet livet mitt.

[bugge -jenta]

Jeg trodde depresjon var en naturlig del av meg siden jeg har vært deprimert siden jeg var bitteliten, og fikk angst veldig tidlig.

Jeg skulle klare meg selv, og det gjorde jeg da også på et vis. Jeg var nærmere 30 før jeg prøvde medisiner. Nå har jeg i mye større grad muligheten til å bli den jeg vil være. Jeg ligger ikke i armene til mannen min og gråter den siste livsgnisten ut og føler at jeg ikke vil være tilstede i dette livet.

Det har noen bivirkninger, men med litt prøving og feiling kan mange av oss finne frem til den medisinen som er best for oss.

Støtter herved ditt innlegg.

Bugge.

[I.93]

Bra for deg! Lykke til! Stå på:-)

Godt at det hjelper for dere, men det er en del av oss som ikke får hjelp av Ad. Personlig har jeg ikke hatt så mye trøbbel som etter pågegynt Ad behandling. Fått både økt angst og depresjon.

Lykke til dere!

[Dory]

Flott!

Jeg også støttet ditt innlegg.

jeg har også fått ett nytt liv med 30 mg cipralex. Tvangnstankene og panikkangsten og den sosiale fobien er myye bedre til meg også

Stå på videre:)

vennlig hilsen,

[Gjest Melancholy]

Godt at det hjelper for dere, men det er en del av oss som ikke får hjelp av Ad. Personlig har jeg ikke hatt så mye trøbbel som etter pågegynt Ad behandling. Fått både økt angst og depresjon.

Lykke til dere!

Da har du kanskje ikke fått riktig AD?

Jeg fikk ingen hjelp av AD før jeg hadde prøvd veldig mange typer. Nå har jeg etter to års prøving av X antall forskjellige fått rett, og jeg er veldig fornøyd.

[I.93]

Da har du kanskje ikke fått riktig AD?

Jeg fikk ingen hjelp av AD før jeg hadde prøvd veldig mange typer. Nå har jeg etter to års prøving av X antall forskjellige fått rett, og jeg er veldig fornøyd.

jeg har prøvd mange jeg og, og det virker som om alt det vonde bare blir værre med AD.

Lenger tilbake til det h. jeg hadde føre nytt AD forsøk, men ikke bare å slutte med ssri, har prøvd, men det blir også ille.

jeg føler meg fanget.

men er glad på deres vegne. Det er uverdig å ha det så vondt. en eksisterer bare.

[Gjest SSRI forkjemper]

Godt at det hjelper for dere, men det er en del av oss som ikke får hjelp av Ad. Personlig har jeg ikke hatt så mye trøbbel som etter pågegynt Ad behandling. Fått både økt angst og depresjon.

Lykke til dere!

Det med øket angst er vanlig i startfasen på AD. For dem som reagerer slik er det viktig å starte opp forsiktig, gjerne lavere enn anbefalt startdose.

Hørte også at de som regagerer med angst har større virkning av AD senere, men den kan jeg ikke gå god for. Det får i tilfelle bli opp til NHD å avkrefte.

Den første AD'en jeg prøvde (-98)var Zoloft i forbindelse med en undersøkels om Sosial fobi ledet av Malt på Rikshospitalet. Problemet var at startdosen var altfor høy (50 mg) og jeg gikk gjennom 3 uker med uutholdelig angst og til slutt holdt jeg ikke ut lenger og sluttet tvert.

Flere år senere da man visste litt mer om SSRI fikk jeg prøve Cipramil. Den ble redningen for meg dengang. Tok vekk depresjonen og dempet endel sosial angst.

Har også prøvd Cipralex, dog ikke med samme gode virkning synes jeg.

SSRI kan ha endel bivirkninger, men for noen er de virkelig redningen, så de som bedriver skremselspropaganda i media skulle hatt grisebank!

Det er helt fint å være kritisk til hva man dytter i seg av kjemikalier, men å drive storslagen propaganda og antikampanjer i media mot SSRI på den måten er skandaløst og kan gjøre vondt verre.

[I.93]

Det med øket angst er vanlig i startfasen på AD. For dem som reagerer slik er det viktig å starte opp forsiktig, gjerne lavere enn anbefalt startdose.

Hørte også at de som regagerer med angst har større virkning av AD senere, men den kan jeg ikke gå god for. Det får i tilfelle bli opp til NHD å avkrefte.

Den første AD'en jeg prøvde (-98)var Zoloft i forbindelse med en undersøkels om Sosial fobi ledet av Malt på Rikshospitalet. Problemet var at startdosen var altfor høy (50 mg) og jeg gikk gjennom 3 uker med uutholdelig angst og til slutt holdt jeg ikke ut lenger og sluttet tvert.

Flere år senere da man visste litt mer om SSRI fikk jeg prøve Cipramil. Den ble redningen for meg dengang. Tok vekk depresjonen og dempet endel sosial angst.

Har også prøvd Cipralex, dog ikke med samme gode virkning synes jeg.

SSRI kan ha endel bivirkninger, men for noen er de virkelig redningen, så de som bedriver skremselspropaganda i media skulle hatt grisebank!

Det er helt fint å være kritisk til hva man dytter i seg av kjemikalier, men å drive storslagen propaganda og antikampanjer i media mot SSRI på den måten er skandaløst og kan gjøre vondt verre.

Vet godt at det er svært mange som får hjelp, derfor at jeg atter en gang har kastet meg ut idet.

Men det er ikke alle det hjelper, tror ikke serotin nødvendigvis er det som skaper angsten for alle, kan også være andre signalstoffer som er i ubalanse.

Synes det er merkelig forresten, at til tross for hvor langt legevitenskapen er kommer, så går det ikke an å måle hvilke stoffer som er i ubalanse???

Blir det forsket nok rundt dette tro??

Har en venninne som har fått kjempehjelp av seroxat. Hun har slitt siden tidlig tenårene. Frem og tilbake. Er nå passert 40, og fikk et alvorlig angstanfall etter en barnefødsel hun som jeg. Dette er 12 år siden. Seroxat ble redningen for henne. Ikke bivirkninger, ventet bare i 3 uker og dermed var angsten/dep/tvang borte. Brukte det i 10 mnd, seponerte uten trøbbel. Var frisk i 10 år. Så kom det tilbake, ikke så ille som sist, men ille nok, og hun begynte atter en gang på seroxat uten bivirkninger, Brukte det igjen i 10 mnd, og har nå vært frisk i 2 år. Så dette er jo en solskinnhistorie. Hun har dette i bakhånd, trenger liksom bare vente i 3 uker og vips....

Så NHD sine 5års behandlinger behøver ikke alltid stemme.

Min venninne har til tider vært så ille av tvang/Angst/depresjon at hun overhodet ikke har eksistert.Tvangshandligerog taker styrte livet hennes. (gikk mest på egenvask)

Spurte min egen psykiater på tlf her en dag om hvor lenge jeg måtte regne med å bruke dem, og fikk greie må iallfall ett år.

Nesten alle jeg kjenner får den beskjeden, og seponerer med og uten trøbbel. Og er faktisk friskt mange år. Hvis først ssri virker.

Men så var det oss som ikke får noe særlig hjelp da...

Og man skal heller ikke misstro de som mener seg ssri- skadet.Selv om jeg personlig ikke regner meg blant disse-

Disse medikamentene virker som vi alle her vet svært individuellt.

Men for en lettelse og trygghet det må være for dere å ha det i bakhånd.

mvh

[Gjest profile]

Problemet er vel når det ikke er annet en bivirkningene som "virker".

Vel, jeg er en av dem som er skeptisk til den typen medisiner (SSRI og lignende). På meg virket det som om følelsenes intensitet bleknet, og det synes jeg er en svært skummel virkning. Følte at jeg på en måte at tiltakslyst og insiativ også ble mindre. En svært skummel bivirkning vil nå jeg si, ikke minst for at den kom så snikende, kjente ikke noe til det før jeg hadde sluttet med medisnene. Men så var kanske ikke medisinen for meg da...

[Gjest profile]

Vet godt at det er svært mange som får hjelp, derfor at jeg atter en gang har kastet meg ut idet.

Men det er ikke alle det hjelper, tror ikke serotin nødvendigvis er det som skaper angsten for alle, kan også være andre signalstoffer som er i ubalanse.

Synes det er merkelig forresten, at til tross for hvor langt legevitenskapen er kommer, så går det ikke an å måle hvilke stoffer som er i ubalanse???

Blir det forsket nok rundt dette tro??

Har en venninne som har fått kjempehjelp av seroxat. Hun har slitt siden tidlig tenårene. Frem og tilbake. Er nå passert 40, og fikk et alvorlig angstanfall etter en barnefødsel hun som jeg. Dette er 12 år siden. Seroxat ble redningen for henne. Ikke bivirkninger, ventet bare i 3 uker og dermed var angsten/dep/tvang borte. Brukte det i 10 mnd, seponerte uten trøbbel. Var frisk i 10 år. Så kom det tilbake, ikke så ille som sist, men ille nok, og hun begynte atter en gang på seroxat uten bivirkninger, Brukte det igjen i 10 mnd, og har nå vært frisk i 2 år. Så dette er jo en solskinnhistorie. Hun har dette i bakhånd, trenger liksom bare vente i 3 uker og vips....

Så NHD sine 5års behandlinger behøver ikke alltid stemme.

Min venninne har til tider vært så ille av tvang/Angst/depresjon at hun overhodet ikke har eksistert.Tvangshandligerog taker styrte livet hennes. (gikk mest på egenvask)

Spurte min egen psykiater på tlf her en dag om hvor lenge jeg måtte regne med å bruke dem, og fikk greie må iallfall ett år.

Nesten alle jeg kjenner får den beskjeden, og seponerer med og uten trøbbel. Og er faktisk friskt mange år. Hvis først ssri virker.

Men så var det oss som ikke får noe særlig hjelp da...

Og man skal heller ikke misstro de som mener seg ssri- skadet.Selv om jeg personlig ikke regner meg blant disse-

Disse medikamentene virker som vi alle her vet svært individuellt.

Men for en lettelse og trygghet det må være for dere å ha det i bakhånd.

mvh

Det med serotoninnivået i hjernen er en litt interesant ting i den forbindelse. Mener at det er blitt forsøkt å måle det, før og etter bruk av SSRI, og da fant en ut at nivået økte ganske snart etter oppstart. Da blir jo det store spørsmålet hvorfor tar det da tre-fire uker før de begynner å virke? Kansje vikrningsmekanismen ikke er helt slik det fremstår med første blikk...