Gjest Kassine Skrevet 17. mai 2005 Del Skrevet 17. mai 2005 Hvordan skal man egentlig reagere når ens egen mor gir uttrykk for at hun nærmeste "hater" barn? I mange tilfeller de siste årene har hun kommet med ganske harde utfall når hun hører om folk som får barn. Jeg var ikke planlagt, og ble enebarn og jeg er usikker om mine foreldre noensinne forsøkte å få flere barn. Med sine utfall får jeg nesten en følelse av at jeg har ødelagt livet hennes, for å sette det litt på spissen. Problemet er at jeg selv virkelig ønsker meg barn. Det er ikke sikkert jeg lykkes, men jeg skal iallfall reise til Danmark for inseminasjon. I den forbindelse burde jeg få snakket med min mor. Jeg kan ikke forklare alle reisene til danmark i månedene framover på noen annen måte enn å involvere henne, tror jeg. Samtidig vet jeg at jeg må forsvare barneønsket kraftig overfor henne. Føler at jeg er i et dilemma. Advice, anyone? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Lillemus Skrevet 18. mai 2005 Del Skrevet 18. mai 2005 Neida, du trenger ikke si noe til henne. Spør hun hva du skal i DK om det blir mange turer så si bare at det er en privatsak og ikke noe hun har noe med. Begynner hun å mase om hvorfor du vil ha barn om du skulle bli gravid så si bare at det er et ønske du ikke trenger forsvare overfor henne. Lykke til med alt! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest sylvane Skrevet 18. mai 2005 Del Skrevet 18. mai 2005 ...og hvorfor ikke få barn med en kjæreste? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest engel 49+ Skrevet 18. mai 2005 Del Skrevet 18. mai 2005 enig med lillemus under her! Det vil kanskej bli en tilleggsbelastning for deg mitd oppi det hele hvis du attpåtil skal forsvare deg overfor moren din. La det være hemmelig, ville jeg sagt, utfra det du har fortalt her! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
mil1365380270 Skrevet 18. mai 2005 Del Skrevet 18. mai 2005 Kanskje moren din ikke har trodd du ville få barn, og dette har vært hennes måte å trøste deg på? Vise at det ikke er viktig for henne at du får det, og få deg til å skjønne at barn ikke nødvendigvis er det saliggjørende? Kanskje hennes måte å bearbeide tanken på at det ikke kommer noen barnebarn fra deg også? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest mij Skrevet 18. mai 2005 Del Skrevet 18. mai 2005 Sier som Lillemus - dette er ikke noe du skal behøve å forsvare. Du vet det meste om hennes syn på saken, så det eneste du kan gjøre, er å fortelle henne at du ikke deler hennes oppfatning, og du kommer ikke til å tvinge henne til å ha kontakt med sitt barnebarn. (tenkt som litt omvendt psykologi..) Men jeg tipper hun smelter likevel jeg, når den tid kommer, og hun får se en hjelpeløs liten krabat med bittesmå hender og føtter.. Hvem gjør ikke det? :-) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
flisa Skrevet 18. mai 2005 Del Skrevet 18. mai 2005 Sier som Lillemus - dette er ikke noe du skal behøve å forsvare. Du vet det meste om hennes syn på saken, så det eneste du kan gjøre, er å fortelle henne at du ikke deler hennes oppfatning, og du kommer ikke til å tvinge henne til å ha kontakt med sitt barnebarn. (tenkt som litt omvendt psykologi..) Men jeg tipper hun smelter likevel jeg, når den tid kommer, og hun får se en hjelpeløs liten krabat med bittesmå hender og føtter.. Hvem gjør ikke det? :-) Det er ikke noen "trylleformular" - ikke alle smelter over å se småbarn -det tror jeg Kassine skal være klar over og derfor heller ikke blir altfor skuffet om bestemoren ikke faller i staver. Selv om man selv faller for unger -så er finnes det jo mange som absolutt ikke gjør det. Trolig er Kassines mor en sånn. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
favn Skrevet 18. mai 2005 Del Skrevet 18. mai 2005 Det er ikke noen "trylleformular" - ikke alle smelter over å se småbarn -det tror jeg Kassine skal være klar over og derfor heller ikke blir altfor skuffet om bestemoren ikke faller i staver. Selv om man selv faller for unger -så er finnes det jo mange som absolutt ikke gjør det. Trolig er Kassines mor en sånn. Jeg er delvis 'en sånn'. Egne barn og barn av de jeg kjenner og er glad i, er selvsagt alldeles fortryllende. De andre barna jeg ser til hverdags sier meg ikke stort. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
flisa Skrevet 18. mai 2005 Del Skrevet 18. mai 2005 Jeg er delvis 'en sånn'. Egne barn og barn av de jeg kjenner og er glad i, er selvsagt alldeles fortryllende. De andre barna jeg ser til hverdags sier meg ikke stort. Jeg er også sånn - men jeg smeltes av eget barnebarn da - - Likevel, NOEN unger faller jeg for - selv om de ikke har med meg å gjøre. (Jeg snakket til en gutt i går som brukte 17.mai-flagget til å "kappe strå" med på jordene og i grøfta der han sprang fram og tilbake - helt vill. OG en jente som veivet rundt med flagget og holdt på å treffe Plutten i ansiktet - og en gutt som sleeeepte flagget sitt langsmed bakken.. . jeg irriterer meg veldig over sånt - og ingen foreldre er der og lærerne ser ut som de ga opp for 30 år siden - det gjorde de vel også- det er de samme lærerne som var på skolen da min eks gikk der -og han er 49 år)) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest mij Skrevet 18. mai 2005 Del Skrevet 18. mai 2005 Det er ikke noen "trylleformular" - ikke alle smelter over å se småbarn -det tror jeg Kassine skal være klar over og derfor heller ikke blir altfor skuffet om bestemoren ikke faller i staver. Selv om man selv faller for unger -så er finnes det jo mange som absolutt ikke gjør det. Trolig er Kassines mor en sånn. Ikke alle smelter over å se småbarn, men å ikke smelte en liten smule over sitt eget barnebarn... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Den gang, og nå Skrevet 18. mai 2005 Del Skrevet 18. mai 2005 Den gang jeg var noe yngre og min mor hadde "taket på meg" ville jeg hatt skrekkelige problemer med en slik situasjon. I dag som jeg er fri fra grepet til min mor ville jeg svart ærlig om hun spurte meg hva jeg gjorde i Danmark støtt og stadig. Og jeg ville ikke godtatt noe negativiteter fra henne om det. Enkelt og greit, selv om jeg skjønner det ikke er det. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
flisa Skrevet 18. mai 2005 Del Skrevet 18. mai 2005 Ikke alle smelter over å se småbarn, men å ikke smelte en liten smule over sitt eget barnebarn... Det er heller ikke noe man MÅ forvente. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest imse Skrevet 18. mai 2005 Del Skrevet 18. mai 2005 Hva i all verden er det du trenger å forsvare? Fortell henne at du er klar over hennes motvilje mot barn, men at du er av en helt annen oppfatning.Spør henne om hun vil stille opp for deg når du skal til Danmark.Be om klare svar.Men for all del, forsvar deg ikke. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest mij Skrevet 18. mai 2005 Del Skrevet 18. mai 2005 Det er heller ikke noe man MÅ forvente. -Av et normalt, friskt, empatisk menneske skulle man nesten kunne forvente noe slikt! Men Kassines mamma har muligens litt for mange problemer med seg selv til å ha overskudd til å være glad i et barnebarn. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest ikke bland deg Skrevet 18. mai 2005 Del Skrevet 18. mai 2005 ...og hvorfor ikke få barn med en kjæreste? Dèt var da overhodet ikke Kassines spørsmål. Og heller ikke noe du har noe med. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest engel 49+ Skrevet 18. mai 2005 Del Skrevet 18. mai 2005 Kanskje moren din ikke har trodd du ville få barn, og dette har vært hennes måte å trøste deg på? Vise at det ikke er viktig for henne at du får det, og få deg til å skjønne at barn ikke nødvendigvis er det saliggjørende? Kanskje hennes måte å bearbeide tanken på at det ikke kommer noen barnebarn fra deg også? Du velger å tro godt om alle mennsker!? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest engel 49+ Skrevet 18. mai 2005 Del Skrevet 18. mai 2005 -Av et normalt, friskt, empatisk menneske skulle man nesten kunne forvente noe slikt! Men Kassines mamma har muligens litt for mange problemer med seg selv til å ha overskudd til å være glad i et barnebarn. ..."empatisk " ...hvem sa "empatisk" her, da? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest mij Skrevet 18. mai 2005 Del Skrevet 18. mai 2005 ..."empatisk " ...hvem sa "empatisk" her, da? Må noen andre nevne det først, da? Empatisk, medfølende, forståelse, evnen til å glede seg over andres glede.... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest engel 49+ Skrevet 18. mai 2005 Del Skrevet 18. mai 2005 Må noen andre nevne det først, da? Empatisk, medfølende, forståelse, evnen til å glede seg over andres glede.... javisst, men hvem har sagt at denne moren er det, da? Tror du alle er slik? ..det var det inntrykket jeg fikk, skjønner du. ..."et normalt, friskt, empatisk menneske"... Det er jo ikke sikkert vi snakker om det, vettu! Det fins mye rart bak et hjems fire yttervegger... -dessverre. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
mil1365380270 Skrevet 19. mai 2005 Del Skrevet 19. mai 2005 Du velger å tro godt om alle mennsker!? Prøver, men det går jo ikke alltid ;-) Folk kan oppføre seg utrooolig dumt i beste mening, var det jeg forsøkte å få frem. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.