Gå til innhold

Kjenner ikke meg selv igjen


RAN83

Anbefalte innlegg

Heisann der ute..Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, så siste utvei blir å skrive inn her på denne siden..Vel, jeg har forandret meg veldig mye det siste året. Før var jeg en livlig gutt som alltid var positiv, hadde massevis av venner, og brukte alltid utrolig mye tid og krefter på å være en god venn, støtte folk og følte meg nesten som vennegjengens psykolog. -Og jeg elsket det, fordi det var så godt å kunne hjelpe andre mennesker, og gjøre noe for dem liksom. Jeg var omtrent alltid glad og fornøyd, og godt likt av folk rundt meg og ble ofte et naturlig midtpunkt og den folk ringte til hvis de ville ut og finne på noe.Ting har forandret seg veldig for meg i den siste tiden, og spesielt det siste året. Kanskje det har noe med at jeg har kommet opp i en grusomt vond økonomisk situasjon, hvor jeg sliter med å å betale all gjelden min som er litt over hundre tusen bare i små regninger, inkassosaker og forsliksklager. Dette har tæret så mye på meg, og det bli bare verre og verre, og nå orker jeg ikke åpne brevene i posten en gang.Jeg har dette hengende over meg hver eneste dag hele tiden i alt jeg gjør, uansett hvor mye jeg prøver å tenke på andre ting. Jeg har blitt deppa av det, blitt mindre sosial fordi jeg ikke orker å gå ut, mistet nesten alle vennene mine og føler meg som et null som ikke betyr noen ting. -Kanskje fordi jeg ikke har noen ting..Hver dag går bare ut på å jobbe og sove, og ingen ting annet. Jeg prøver så godt jeg kan å være blid og fornøyd når jeg prøver å gå ut med noen jeg kjenner av og til, men det er helt forferdelig, jeg makter ingen ting.Jeg kjenner ikke meg selv igjen lenger, jeg bryr meg liksom ikke om noe, og jeg føler det ikke er noe igjen av meg.. Jeg har ikke lyst å leve lenger, men tør ikke ta selvmord i frykt for at familie og venner skal få skyldfølelse, men jeg går og håper jeg dør i en ulykke snart.. Jeg har ikke lyst til å ha det sånn... Hvordan kan jeg få et bedre liv? Jeg har lyst å bli vellykket og tror jeg kunne klare det, men jeg orker det ikke, det er liksom ikke mer igjen av meg og jeg gruer meg til å stå opp i morgen..Vær så snill å hjelpe meg.Takk for svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

dog1365380703

Heisann

Leste om situasjonen din og jeg må si jeg har vært der en gang selv.

Har du prøvd å få til en gjeldsordning via namsmannen?

Tar litt tid og søke, men det er lurt så fort så mulig.

Levde mye bedre da jeg hadde gjeldsorning i forhold til nå som jeg er avhengig av en ussel sosialhjelp.

Få til en ordning mens du kan, så skal du nok se at du "kjenner deg selv igjen" snart :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pådro du deg all gjelden litt her og der over lang tid, eller har du vært igjennom en veldig oppeperiode der du ukritisk brukte penger?

Det er nok smart å forsøke og gjøre noe med gjelden. Den forsvinner ikke av seg selv. Følg rådet fra dog. Eller har du mulighet til å samle smågjeld inn i ett lån, ett lån med lavere rente?

Jeg forsøker å få til en samling av gjelden min nå. Vil ha dyr kredittkortgjeld inn i boliglånet, også skal jeg kvitte meg med kredittkort!

Tror du at du er deppa på grunn av økonomien, eller tror du det bare er en liten del av det hele? Når man er deprimert blir man ugjenkjennelig for seg selv (og andre).

Kanskje du burde snakke med fastlegen din? Å gå rundt med ønske om å dø er ikke bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

marlenexxx27

Nei, økonomien er ikke problemet. Få deg en gjeldsrådgiver, få orden på økonomien. Kanskje får du ikke råd til alt du vil ha, men du vil neppe sulte eller fryse.

Problemet er at du så gjerne vil bli "mer vellykka". Hmmm... Det er en alvorlig tilstand å være i, når man har ønske om det. Det eneste som kan kurere deg, er hvis du LAR VÆRE å være vellykka. Ikke ha som mål å være gjeldsfri, ikke ha som mål å være blid og glad hele tida, ikke ha som mål å ta vare på alle vennene dine og deres problemer. Bare vær den gjennomsnittlige personen du sikkert er, det er nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dog1365380703

Nei, økonomien er ikke problemet. Få deg en gjeldsrådgiver, få orden på økonomien. Kanskje får du ikke råd til alt du vil ha, men du vil neppe sulte eller fryse.

Problemet er at du så gjerne vil bli "mer vellykka". Hmmm... Det er en alvorlig tilstand å være i, når man har ønske om det. Det eneste som kan kurere deg, er hvis du LAR VÆRE å være vellykka. Ikke ha som mål å være gjeldsfri, ikke ha som mål å være blid og glad hele tida, ikke ha som mål å ta vare på alle vennene dine og deres problemer. Bare vær den gjennomsnittlige personen du sikkert er, det er nok.

Enig og uenig med deg der marlenexxx27.

Hadde selv mange smålån som til slutt ble mange store.

Var gjelds slave.

Har opplevd det meste av traumatiske ting men det ALLER verste var å være gjelds slave.

Men hvis han følger mitt råd om å søke og kanskje få i gang en gjelds ordning tror jeg tonn av trykk vil lette fra skuldrene hans.

Før jeg fikk i stand en ordning, levde jeg i tre år med at den mest "luksøriøse" middagen jeg kunne unne meg var skive med leverpostei eller makrell i tomat på tilbud.

Høres sinnsykt ut, men det er sant. Det KAN virkelig knekke en psykisk totalt av gjelds problemer.

Det å åpne brev og gå i postkassen var et levende mareritt.

Til deg RAN83:

1. Ring til nermeste lensmann og spør hvor du kan få fatt i søknadskjema til Gjeldsordning.

2. Samle alle dokumenter (gjeldspapirer, inntekter, bankutskrift, samt søknadskjemaet når du har mottatt dette)

3. Få en time hos en saksbehandler hos sosialkontoret eller sosionom og få denne til å hjelpe deg med å sette opp en søknad.

4. Hvis du oppfølger kravene til gjeldsordning (som er strenge og som MÅ oppfølges fordi du får bare EN sjangse der), så blir den gjelden du har løpende over 5 år. Kreditorene kan da IKKE legge på mer renter eller ekstra gebyrer.

Dette går via namsmannen, så det skal være en trygg ordning.

Men først kan jo du prøve som marie her nevnte og få refinansiert alt til ett lån.

Ønsker deg lykke til og det er INGEN grunn til å gi opp ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nils Håvard Dahl, psykiater

Med en såpass beskjeden gjeld, burde du om du er i arbeid kunne greie å betjene den om du refinansierer og får den omgjort til et banklån.

Deretter må du finne ut hva det var/er med deg som gjør at du pådrar deg en slik gjeld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

dog1365380703

Med en såpass beskjeden gjeld, burde du om du er i arbeid kunne greie å betjene den om du refinansierer og får den omgjort til et banklån.

Deretter må du finne ut hva det var/er med deg som gjør at du pådrar deg en slik gjeld.

NHD

Det spiller ingen rolle om du har en million i gjeld eller hundre tusen, hvis det er en haug med små lån. Utgiftene blir STØRRE med smålån. (snakker av erfaring her)

Hvis man er heldig kan man få dem sammen til ett lån, men har man først fått noen purringer er det svært vanskelig og da begynner problemene.

Å komme i uføre kan HVEM som helst. Tro meg, det skal veldig lite til om man ikke er våken på det.

En lite filleregning som ble glemt innimellom haugen med papirer kan fort hos inkassofirmaene bli til flere tusen. Og det er ikke heller alltid man får purring.

Jeg bebreider aldri noen før jeg vet den VIRKELIGE grunnen. Av erfaringer om meg selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle sier "søk om gjeldsordning". Før man blir vurdert ift gjeldsordning må man på egen hånd ha forsøkt å komme til en løsning med sine kreditorer. Du kan få hjelp til dette hos økonomirådgiver/gjeldsrådgiver. Namsmannen (lensmannen) kan også gi deg råd om hvor du kan søke hjelp til dette der du bor.

Husk på at mange har flere hundre tusen i studiegjeld, så 100 tusen er ikke all verden når en ser det litt i perspektiv. Lurt å ta tak i de psykiske og helsemessige sidene av dette samtidig så å oppsøke lege syns jeg var et bra råd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

NHD

Det spiller ingen rolle om du har en million i gjeld eller hundre tusen, hvis det er en haug med små lån. Utgiftene blir STØRRE med smålån. (snakker av erfaring her)

Hvis man er heldig kan man få dem sammen til ett lån, men har man først fått noen purringer er det svært vanskelig og da begynner problemene.

Å komme i uføre kan HVEM som helst. Tro meg, det skal veldig lite til om man ikke er våken på det.

En lite filleregning som ble glemt innimellom haugen med papirer kan fort hos inkassofirmaene bli til flere tusen. Og det er ikke heller alltid man får purring.

Jeg bebreider aldri noen før jeg vet den VIRKELIGE grunnen. Av erfaringer om meg selv...

Tror ikke NHD bebreider noen for gjeld. Men enkelte psykiske sykdommer gjør jo at folk setter seg i gjeld. Kanskje det er det han tenker på?

Og alle setter ikke seg selv i en så vanskelig situasjon. Man må være litt ute og kjøre for å pådra seg mye gjeld her og der.

Jeg snakker av egen erfaring. For jeg har latt kredittkortgjeld vokse seg ganske stor i perioder jeg har følt meg helt på høyden, og fått problemer når jeg får bakkekontakt igjen :P

Er ikke bipolar (tror jeg), men har vanskelig med å styre impulskontrollen. Det er noe å jobbe med det også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann

Leste om situasjonen din og jeg må si jeg har vært der en gang selv.

Har du prøvd å få til en gjeldsordning via namsmannen?

Tar litt tid og søke, men det er lurt så fort så mulig.

Levde mye bedre da jeg hadde gjeldsorning i forhold til nå som jeg er avhengig av en ussel sosialhjelp.

Få til en ordning mens du kan, så skal du nok se at du "kjenner deg selv igjen" snart :)

Heisann alle sammen og tusen hjertelig takk for hurtig og god respons.

Hundre tusen er faktisk ganske mye for meg når jeg ikke har noe kontroll på det i det hele tatt. I tillegg til det har jeg studiegjeld på 145 000,- og penger jeg har lånt av noen venner for å ha råd til husleie et par ganger. Saken er rett og slett at jeg føler meg så dypt nede i økonomien at jeg ikke klarer å disponere penger riktig og få betalt det som skal betales, heller ikke til venner.

Grunnen til at jeg har kommet opp i den situasjonen jeg har kommet opp i er at jeg en periode var veldig "storkar", og brukte penger jeg egentlig ikke hadde, kanskje pga humøret og at jeg egentlig hadde det veldig bra. Jeg har lært veldig mye av det og bruker penger på en helt annen måte i dag en jeg gjorde og føler meg egentlig ganske flink siden jeg klarer å lå være å kjøpe det jeg har lyst på bare fordi pengene ligger i lomma. Å ha penger i lomma er ikke det samme som å ha råd til å bruke dem, det er noe jeg har lært meg..

Gjelden min består av utallige små regninger, samt et lån i banken som det gjenstår ca 13000,- på. Jeg har vært uten jobb en stund og dermet misligholdt lånet og jeg har rett og slett vært så langt nede at jeg har blitt totalt ansvarsløs og ikke gitt kreditorene beskjed. Jeg har hatt perioder der jeg har ringt til kreditorer og avtalt nedbetalingsplaner, men jeg har trodd jeg skulle klare å betale mer en jeg faktisk var i stand til pr mnd, så det ble etter hvert mange avdrag i måneden som hver var på flere hundre kroner, og jeg har ikke klart å holde avtalene, og dermed mistet helt kontroll igjen, og nå føler jeg ikke at jeg vil få til noen ting.

Lån i banken regner jeg ikke med at jeg får, da jeg er oppført i betalingsregister med dom fra forliksrådet, så det er neppe noen banker som ville hjulpet meg. Jeg kunne ønske jeg kunne gå i banken og si at jeg nå har en fast jobb og tjener penger, men at jeg har for stor gjeld og for lite kontroll og motivasjon og rett og slett har mistet motet pga det, og at disse tingene har gjort at jeg ikke klarer å betale avdraget i banken en gang, fordi at det avdraget er ett av mange jeg skulle betalt, og bedt om et lån på hundre tusen så jeg kun hadde én kreditor å forholde meg til, og betale noen tusen til dem i måneden..

Men jeg tror ikke det er vits å prøve en gang, da jeg er oppført i betalingsregister og i tillegg har misligholdt lånet..

Jeg vet at jeg høres ut som en idiot som ikke klarer å få dette i havn, og det er jeg sikkert også. Men jeg eier rett og slett ikke krefter lenger.

Jeg vet at jeg ikke burde forvente lettvinne løsninger, men for å være ærlig føles det som det eneste jeg orker nå.

Går det ikke an å samle alle regningene mine i en pose, gi dem til noen og si "hjelp meg vær så snill"?

Jeg tror depresjonen min går på dette med økonomien, og det er som dog sier, at det å være gjeldsslave er helt grusomt og gjør noe med hele personligheten.

Dette har gått sånn inn på meg og er det eneste som preger hverdagen min, og jeg kunne ønske jeg slapp dette livet jeg lever nå.

Har bare lyst å være fri, ha gjelden ordnet og en god plan på alt og ble det gode gamle jeg, leve et godt liv og brue tid på venner, familie og ting som gir mening..

Tusen takk for innleggene deres, det betyr veldig mye for meg.

Unnskyld for at jeg er så sytete, det er ikke meningen å være så negativ men jeg klarer ikke å se noe positivt om dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dog1365380703

Heisann alle sammen og tusen hjertelig takk for hurtig og god respons.

Hundre tusen er faktisk ganske mye for meg når jeg ikke har noe kontroll på det i det hele tatt. I tillegg til det har jeg studiegjeld på 145 000,- og penger jeg har lånt av noen venner for å ha råd til husleie et par ganger. Saken er rett og slett at jeg føler meg så dypt nede i økonomien at jeg ikke klarer å disponere penger riktig og få betalt det som skal betales, heller ikke til venner.

Grunnen til at jeg har kommet opp i den situasjonen jeg har kommet opp i er at jeg en periode var veldig "storkar", og brukte penger jeg egentlig ikke hadde, kanskje pga humøret og at jeg egentlig hadde det veldig bra. Jeg har lært veldig mye av det og bruker penger på en helt annen måte i dag en jeg gjorde og føler meg egentlig ganske flink siden jeg klarer å lå være å kjøpe det jeg har lyst på bare fordi pengene ligger i lomma. Å ha penger i lomma er ikke det samme som å ha råd til å bruke dem, det er noe jeg har lært meg..

Gjelden min består av utallige små regninger, samt et lån i banken som det gjenstår ca 13000,- på. Jeg har vært uten jobb en stund og dermet misligholdt lånet og jeg har rett og slett vært så langt nede at jeg har blitt totalt ansvarsløs og ikke gitt kreditorene beskjed. Jeg har hatt perioder der jeg har ringt til kreditorer og avtalt nedbetalingsplaner, men jeg har trodd jeg skulle klare å betale mer en jeg faktisk var i stand til pr mnd, så det ble etter hvert mange avdrag i måneden som hver var på flere hundre kroner, og jeg har ikke klart å holde avtalene, og dermed mistet helt kontroll igjen, og nå føler jeg ikke at jeg vil få til noen ting.

Lån i banken regner jeg ikke med at jeg får, da jeg er oppført i betalingsregister med dom fra forliksrådet, så det er neppe noen banker som ville hjulpet meg. Jeg kunne ønske jeg kunne gå i banken og si at jeg nå har en fast jobb og tjener penger, men at jeg har for stor gjeld og for lite kontroll og motivasjon og rett og slett har mistet motet pga det, og at disse tingene har gjort at jeg ikke klarer å betale avdraget i banken en gang, fordi at det avdraget er ett av mange jeg skulle betalt, og bedt om et lån på hundre tusen så jeg kun hadde én kreditor å forholde meg til, og betale noen tusen til dem i måneden..

Men jeg tror ikke det er vits å prøve en gang, da jeg er oppført i betalingsregister og i tillegg har misligholdt lånet..

Jeg vet at jeg høres ut som en idiot som ikke klarer å få dette i havn, og det er jeg sikkert også. Men jeg eier rett og slett ikke krefter lenger.

Jeg vet at jeg ikke burde forvente lettvinne løsninger, men for å være ærlig føles det som det eneste jeg orker nå.

Går det ikke an å samle alle regningene mine i en pose, gi dem til noen og si "hjelp meg vær så snill"?

Jeg tror depresjonen min går på dette med økonomien, og det er som dog sier, at det å være gjeldsslave er helt grusomt og gjør noe med hele personligheten.

Dette har gått sånn inn på meg og er det eneste som preger hverdagen min, og jeg kunne ønske jeg slapp dette livet jeg lever nå.

Har bare lyst å være fri, ha gjelden ordnet og en god plan på alt og ble det gode gamle jeg, leve et godt liv og brue tid på venner, familie og ting som gir mening..

Tusen takk for innleggene deres, det betyr veldig mye for meg.

Unnskyld for at jeg er så sytete, det er ikke meningen å være så negativ men jeg klarer ikke å se noe positivt om dagen.

Bare hyggelig å kunne hjelpe :-)

Hvis mine erfaringer kan hjelpe andre, så har de likevel ikke vært forjeves :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Vesla67

En god løsning kan være om du har noen i familien eller andre du VET du kan stole på å be dem om hjelp!!!

Slik at du kan stappe alt i en pose å være kvitt problemet for en stund, og overlate ansvaret til noen som er glad i deg. Det er vanskelig å tenke klart når du er så langt nede og et menneske som har energi til å hjelpe vil tenke og handle på en annen måte!

Så det er mitt råd! Få noen til å hjelpe deg til du kommer på fote igjen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På en eller annen måte må du fronte dette. Enten alene eller sammen med noen som kan hjelpe deg. Det vil ikke forsvinne av seg selv. Men det vil bli verre om du ikke gjør noe med det.

Den gjelden du skisserer er høyst overkommelig bare du får refinansiert det på en realistisk måte. Blir kanskje smalhals en stund, men så er det over. Tenk på at mange betjener lån opp mot en million.

Hvis du skal være realistisk, må du vel innrømme at du behøver hjelp. Det kan være ydmykende, men ikke halvparten så ille som om du fortsetter å la det skure.

Setter inn noen linker som kan være nyttige. Sosialkontoret kan også yte praktisk og evt. økonomisk for å få orden på dette.

http://www.jus.no/index.gan?id=2275

Lykke til! Dette klarer du med hjelp fra andre. Du blir noen dyrekjøpte erfaringer rikere.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

På en eller annen måte må du fronte dette. Enten alene eller sammen med noen som kan hjelpe deg. Det vil ikke forsvinne av seg selv. Men det vil bli verre om du ikke gjør noe med det.

Den gjelden du skisserer er høyst overkommelig bare du får refinansiert det på en realistisk måte. Blir kanskje smalhals en stund, men så er det over. Tenk på at mange betjener lån opp mot en million.

Hvis du skal være realistisk, må du vel innrømme at du behøver hjelp. Det kan være ydmykende, men ikke halvparten så ille som om du fortsetter å la det skure.

Setter inn noen linker som kan være nyttige. Sosialkontoret kan også yte praktisk og evt. økonomisk for å få orden på dette.

http://www.jus.no/index.gan?id=2275

Lykke til! Dette klarer du med hjelp fra andre. Du blir noen dyrekjøpte erfaringer rikere.

mvh

Var litt kjapp med å trykke på send.

Her er noe flere linker:

http://www.sparebank1.no/weblink/felles/wlProdukter.nsf/produkter/OXX1912495125?opendocument&mid=privat

http://forbrukerportalen.no/Emner/gjeld

http://www.norge.no/emne/samfunn.asp?id=968

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...