Angsanfall

[Gjest snart_eksamen]

For ca en uke siden fikk jeg noe legen kalte et angstanfall. Kom hjem fra skolen etter å ha hentet junior hos dagmamma,og det begynte å prikke i hele ansiktet, kjentes nesten ut som om jeg mistet følelsen i hake og nese. Jeg ble kjempesvimmel og måtte legge meg ned og ble hyperstressa. Ringte til legevakt, og trodde ærlig talt det verste,-at jeg hadde hjerneblødning eller skulle dø. Hadde det noen dager i forveien, men det gikk over på et halvt minutt. Var hos legen på sjekk og han pratet i en halvtime for å forsikre meg om at ingenting var galt og jeg måtte prøve å hele tiden tenke på at det er ufarlig, selv om anfallene er veldig ubehagelige. Og det var de rett og slett! Har ikke hatt lignende anfall siden, men siden anfallet har jeg gått å hvert svimmel flere ganger daglig, kjennes ut som om jeg skal stoppe og puste, det ligger en stor klump og trykker på hodet mitt, og jeg går konstant rundt med en rar følelse av at jeg ikke er til stede, om du forstår hva jeg mener. Er redd for å dø. Føler meg som regel noen lunde bra hjemme men når jeg reiser plasser med mye bråk og er på skolen så kommer det sigende med en gang. Når jeg føler meg bra ler jeg av meg selv og lurer på hvorfor jeg tenker slik, jeg hvet jo inderlig godt at det ikke er farlig. Men med en gang det kommer tilbake, så blir jeg redd. Av det jeg har lest her inne så har man anfall og blir bra når det er ferdig, så det jeg lurer på er om det er normalt at jeg skal gå å føle meg slik så lenge i etterkant? Litt trasig for jeg er inne i en eksamensperiode, og vil gjerne holde oppe det gode snittet mitt.

Legen ville ikke si at stress kunne være direkte årsak, men ville heller ikke utelukke det. Har vært litt plaget med lett depresjon og angst, men har følt meg bra de siste månedene så tror mest på at det er stress. Hva mener dere?

Jeg er bare 22 år og vil ikke at dette skal ødelegge min gode hverdag..

[Kizza1365380506]

Jeg har ikke anfall som er helt lik dine. Når jeg har hatt store psykiske påkjenninger. Sånn som for en måned siden da jeg mistet svigermor fikk jeg noe liknende. Jeg gikk og var på en måte ved siden av meg selv. Til dels svimmel og veldig trett og tiltaksløs. Jeg skal også ha eksamen i begynnelsen av juni men jeg tror ikke det går så veldig inn på meg men det er ikke så mye som står på spill for meg med dette.

Det er klart at når du har ett så stort press på deg og du har ett lite barn så kan du få reaksjoner. Jeg har følelsen av at reaksjonene er forskjellige fra person til person dersom det ikke dreier seg om en konkret sykdom.

Jeg synes alikevel det er rart at legen din ikke har undersøkt deg bedre. Har du fått tatt blodprøver av forskjellige slag?

[Gjest snart_eksamen]

Jeg har ikke anfall som er helt lik dine. Når jeg har hatt store psykiske påkjenninger. Sånn som for en måned siden da jeg mistet svigermor fikk jeg noe liknende. Jeg gikk og var på en måte ved siden av meg selv. Til dels svimmel og veldig trett og tiltaksløs. Jeg skal også ha eksamen i begynnelsen av juni men jeg tror ikke det går så veldig inn på meg men det er ikke så mye som står på spill for meg med dette.

Det er klart at når du har ett så stort press på deg og du har ett lite barn så kan du få reaksjoner. Jeg har følelsen av at reaksjonene er forskjellige fra person til person dersom det ikke dreier seg om en konkret sykdom.

Jeg synes alikevel det er rart at legen din ikke har undersøkt deg bedre. Har du fått tatt blodprøver av forskjellige slag?

Føler meg egentlig ikke sresset, men når jeg tenker meg om så har jeg en veldig stresset hverdag,-har liksom alltid en timeplan som må følges. Men likevel, så lenge jeg føler at det er ok er det rart at kroppen reagerer slik.Føler meg ikke stresset til eksamen heller, tar det helt kuli, frem til nå når jeg ikke har fått lest pga anfallene.

Legen tok tester for hjerneblødning(hadde vel strøket med nå om det var det, he he), og garanterte at det ikke var hjernesvulst og hjertefeil. Testet blodtrykk og puls samt lungene. Har akkurat tatt test for stoffskifte og diverse andre ting, og vet at hjernlagrene er bra. Så jeg tror(håper hvertfall) at det meste er testet. Anfallene er veldig lik slik mange har beskrevet, men har ikke hørt om noen som har vært dårlig så lenge i ettertid, og det er det som skremmer meg...Noen som har erfart dette?

[Lubbe1365380651]

Føler meg egentlig ikke sresset, men når jeg tenker meg om så har jeg en veldig stresset hverdag,-har liksom alltid en timeplan som må følges. Men likevel, så lenge jeg føler at det er ok er det rart at kroppen reagerer slik.Føler meg ikke stresset til eksamen heller, tar det helt kuli, frem til nå når jeg ikke har fått lest pga anfallene.

Legen tok tester for hjerneblødning(hadde vel strøket med nå om det var det, he he), og garanterte at det ikke var hjernesvulst og hjertefeil. Testet blodtrykk og puls samt lungene. Har akkurat tatt test for stoffskifte og diverse andre ting, og vet at hjernlagrene er bra. Så jeg tror(håper hvertfall) at det meste er testet. Anfallene er veldig lik slik mange har beskrevet, men har ikke hørt om noen som har vært dårlig så lenge i ettertid, og det er det som skremmer meg...Noen som har erfart dette?

Heisann!

Joda kjenner meg godt igjen!! Har hatt noen sånne annfall de siste mnd og det er uten tvil meget slitsomt....

Trodde jeg hadde hjerteinfarkt første gangen...og andre gangen...! Men etter endel legebesøk roet jeg meg ned. Følte meg som en hypokonder, for jeg hadde flere legebesøk på en mnd enn de siste årene til sammen...

Legen spurte meg om jeg er en engstelig person, noe jeg måtte svare ja på! jeg engster meg for mye rett og slett! Dette er ikke noe nytt for min del..jeg har engstet meg for alt etter at jeg fikk mitt første barn for snart 10 år siden. Men nå sier tydelig kroppen/hjernen stopp.

Jeg er ofte (flere ganger daglig) svimmel. Har skuldre som en fysioterapaut drømmer om å behandle..hehe! Og anfallene kommer når det er minst "behov" for å få dem. Som hos deg, blir jeg svimmel i store butikker, på jobb, når det er noe spes som skjer osv. Men jeg klarer å kontrolere dem så vidt. Puster meg igjennom dem.

Legen min har sendt henvisning til psykolog, å det skal da bli spennende.. Er positiv til å få hjelp og vil ha livet mitt tilbake! Dette er slitsomt!

Håper dette hjalp deg litt?

En ting jeg lurer på: Er du ofte rødblusset i ansiktet? Føler at det koker? Jeg er rød og det har en solbrentfølelse i ansiktet. Bare lurer på om det henger sammen....

[Gjest Iznowgood_007]

Føler meg egentlig ikke sresset, men når jeg tenker meg om så har jeg en veldig stresset hverdag,-har liksom alltid en timeplan som må følges. Men likevel, så lenge jeg føler at det er ok er det rart at kroppen reagerer slik.Føler meg ikke stresset til eksamen heller, tar det helt kuli, frem til nå når jeg ikke har fått lest pga anfallene.

Legen tok tester for hjerneblødning(hadde vel strøket med nå om det var det, he he), og garanterte at det ikke var hjernesvulst og hjertefeil. Testet blodtrykk og puls samt lungene. Har akkurat tatt test for stoffskifte og diverse andre ting, og vet at hjernlagrene er bra. Så jeg tror(håper hvertfall) at det meste er testet. Anfallene er veldig lik slik mange har beskrevet, men har ikke hørt om noen som har vært dårlig så lenge i ettertid, og det er det som skremmer meg...Noen som har erfart dette?

Hva slags tester tok legen for hjerneblødning?

[studmuffin]

Hva slags tester tok legen for hjerneblødning?

Han tok vel ingen teste for hjerneblødning tror jeg. Har du hjerneblødning merker en det rimelig kjapt tror jeg. Hadde det vært det hadde jeg ikke blitt pigg igjen etter anfallet men blitt enda dårligere. Ved hjerneblødning detter man vel sammen rimelig kjapt tror jeg???

Va vel mer for svulst eller andre skader i hjernen han sjekket. Mått stå på en fot, å på en fot med øynene lukket, gå langs en strek på gulvet, ta meg på nesen osv..

Jeg trener også min. 4 ganger i uken så om noe hadde vært galt hadde det vært den første plassen jeg merket det. Håper det var svar nok:)

[Gjest snart_eksamen]

Heisann!

Joda kjenner meg godt igjen!! Har hatt noen sånne annfall de siste mnd og det er uten tvil meget slitsomt....

Trodde jeg hadde hjerteinfarkt første gangen...og andre gangen...! Men etter endel legebesøk roet jeg meg ned. Følte meg som en hypokonder, for jeg hadde flere legebesøk på en mnd enn de siste årene til sammen...

Legen spurte meg om jeg er en engstelig person, noe jeg måtte svare ja på! jeg engster meg for mye rett og slett! Dette er ikke noe nytt for min del..jeg har engstet meg for alt etter at jeg fikk mitt første barn for snart 10 år siden. Men nå sier tydelig kroppen/hjernen stopp.

Jeg er ofte (flere ganger daglig) svimmel. Har skuldre som en fysioterapaut drømmer om å behandle..hehe! Og anfallene kommer når det er minst "behov" for å få dem. Som hos deg, blir jeg svimmel i store butikker, på jobb, når det er noe spes som skjer osv. Men jeg klarer å kontrolere dem så vidt. Puster meg igjennom dem.

Legen min har sendt henvisning til psykolog, å det skal da bli spennende.. Er positiv til å få hjelp og vil ha livet mitt tilbake! Dette er slitsomt!

Håper dette hjalp deg litt?

En ting jeg lurer på: Er du ofte rødblusset i ansiktet? Føler at det koker? Jeg er rød og det har en solbrentfølelse i ansiktet. Bare lurer på om det henger sammen....

Hei!

Så kjekt at du svarer, og å høre at noen har det sånn som meg:)

Har bare vært til lege denne ene gangen, men må innrømme at jeg har vurdert å ringe ham flere ganger.

Kan vel også si at jeg er en engstelig person, eller at jeg har angst. Vet ikke helt hva jeg skal kalle det. Er hele tiden redd for hva folk synes om meg, og tenker vel stortsett på det etter en samtale, etter å ha hvert på trening osv..Så det er klart det sikkert tærer på kropp og sinn. At jeg har mye å gjøre hele tiden hjelper vel heller ikke, selv om jeg ikke akkurat finner det som en plage selv.

Vet ikke om jeg koker i kinnene så ofte, har jeg faktisk ikke tenkt over, selv om jeg vet at jeg rødmer fort. Det skal jeg ta å finne ut av.

Lykke til hos psykolog, og med anfallene, og igjen, tusen takk for svar!

[I.93]

Hei!

Så kjekt at du svarer, og å høre at noen har det sånn som meg:)

Har bare vært til lege denne ene gangen, men må innrømme at jeg har vurdert å ringe ham flere ganger.

Kan vel også si at jeg er en engstelig person, eller at jeg har angst. Vet ikke helt hva jeg skal kalle det. Er hele tiden redd for hva folk synes om meg, og tenker vel stortsett på det etter en samtale, etter å ha hvert på trening osv..Så det er klart det sikkert tærer på kropp og sinn. At jeg har mye å gjøre hele tiden hjelper vel heller ikke, selv om jeg ikke akkurat finner det som en plage selv.

Vet ikke om jeg koker i kinnene så ofte, har jeg faktisk ikke tenkt over, selv om jeg vet at jeg rødmer fort. Det skal jeg ta å finne ut av.

Lykke til hos psykolog, og med anfallene, og igjen, tusen takk for svar!

Jeg har også opplevd noe veldig lignende, som jeg har skrevet om her-

Legen jeg var hos trodde også det var et angstananfall. Jeg ble imidlertid både kvalm og uvel i forkant og etterkant. Og det sitter i... angsten for et nytt, som jeg førøvrig fikk idag...

Lykke til for oss begge...

mvh

[Gjest snart_eksamen]

Jeg har også opplevd noe veldig lignende, som jeg har skrevet om her-

Legen jeg var hos trodde også det var et angstananfall. Jeg ble imidlertid både kvalm og uvel i forkant og etterkant. Og det sitter i... angsten for et nytt, som jeg førøvrig fikk idag...

Lykke til for oss begge...

mvh

Men er det sånn hos dere at dere går rundt med trykke i hodet å svimmelhet daglig?? slik er det hos meg. Er livredd for at det skal være hjernesvulst...Jeg blir jo liksom aldri helt bra igjen etter anfallene. Føles som jeg går i en evif svimmelhetsrus. Har lest en del innpå her og der står det at symptomene på hjernesvulst er hodepine, svimmelhet, lammelser osv..blir helt kvalm bare av tanken...

Ikke meningen å skremme dere som har det samme, men man hvet jo liksom aldri. Legen sa jeg kunne få CT for å roe nervene, men sa at de ikke kom til å finne noe og at det ville være beroligende en stund å så ble jeg like redd igjen. Noe dritt dette her altså...

[I.93]

Men er det sånn hos dere at dere går rundt med trykke i hodet å svimmelhet daglig?? slik er det hos meg. Er livredd for at det skal være hjernesvulst...Jeg blir jo liksom aldri helt bra igjen etter anfallene. Føles som jeg går i en evif svimmelhetsrus. Har lest en del innpå her og der står det at symptomene på hjernesvulst er hodepine, svimmelhet, lammelser osv..blir helt kvalm bare av tanken...

Ikke meningen å skremme dere som har det samme, men man hvet jo liksom aldri. Legen sa jeg kunne få CT for å roe nervene, men sa at de ikke kom til å finne noe og at det ville være beroligende en stund å så ble jeg like redd igjen. Noe dritt dette her altså...

Hei hei!

Ja, det er noe "dritt" det kan jeg skrive under på.

Hvis det kan berlolige deg, så har jeg vært svimmel i 11-år. Tidvis så svimmel at jeg ikke har kunnet gå over gulvet i mitt eget hjem. Bakken gynger, øynene flimrer. svært energiløs, trøtt og slapp,intens kvalme i perioder, lyd og lysømfindtlig, og ekstremt reissyk.

Har hatt/har samme redsel som deg, at det er noe alvorlig som feiler meg.

Jeg har vært til mange undersøkelsen angående dette. CT 3 ganger, MR i fjor sommer, gastroskopi flere ganger, ecco-ultralyd av hjertet på grunn av slapphet slik at jeg ikke har kunnet gå mer enn 15 minutter av gangen.

Er så anspent i muskulatur at jeg nok ikke har fått blod nok til hodet rett og slett. Og at det er grunnen til at jeg er så svimmel.--- Det er iallefall det legene forklarer det med. Men jeg har alltid sittet igjen med angst og tvil. Som skyldes min GAD/helseangst.

Men det jeg aldri har hatt før nå, er plutselige anfall, slik som jeg har fått nå.

Som jeg selv tror skyldes opptrapping på cipralex.

Min svimmelhet/ørhet har vært/er der fra morgen til kveld, og kan bli stigende til det helt uutholdelige.

En ting som er vesentdlig er om svimmelheten din kun er en følelse, eller om du virkelig er ustø. Er visst en vesendtlig forskjell der sier legene.

Og hvis det er anfall på grunn av hjernesvulst, tror jeg at du også ville merket det i en side av kroppen. At du f.eks får skjelvinger,rykninger/ lammelser i arm og ben på den ene siden. Kikkertsyn.Plutselig svekket syn ensidig m.m

Du har vel og tatt endel nevroligiske tester hos legen din etter hva jeg forsto.

Hjernen er delt i to, og du vil få rykninger i motsatt side av der noe eventuellt trykker på.

Nå er ikke jeg lege!!!!obs,obs, obs., men det er slike ting legene har sagt til meg i min redsel for en slik diagnose. De andre som måtte lese dette, og har mer greie på det, må gjerne rette meg evt supplere.

Men når det er sagt så

jeg fikk ikke fred før jeg hadde tatt CT--- og Mr er ennå bedre. Men som din lege også har advart deg mot, så har det ikke gitt meg fred så lenge av gangen, angsten har allikevel ligget på lur. For alle disse merkelige kroppslige symptomene har gitt meg helseangst. Så er det ikke det ene, så er det det andre. Jeg har symptomer fra mange av kroppens organer. Har aldri greid å slått meg til ro, med at det går an å føle seg så dårlig, uten at det likosm skal være noe alvorlig. Så når hodet var sjekket, var det magens tur etc etc.... hvis du skjønner.

Men da har jeg allikvel kunnet hente fram i bedre stunder, at det tross alt ikke har vært noe galt med prøvene mine. Og det har jo hjulpet på angsten, selv om jeg har følt meg aldri så dårlig fysisk.

Så det hjelper med en sjekk, og jeg vil anbefale deg det på det sterkeste for din egen skyld. Ikke sikkert DU vil finne på noe nytt, siden det nå er "bare"!!! hodeplager du plages med.

Jeg har jo knapt hatt ork til å gå oppreist.

Etter mine tre angstanfall??/illebefinnede den siste uken.--- Kom etter opptrapping på cipralex, har jeg vært helt satt ut resten av dagen og dagene deretter. Så jeg tror ikke det er uvanlig å merke det etterpå. Redselen sitter der, og redsel/spenninger kan gi svimmelhet i seg selv uten at det er snakk om noe angstanfall.

Jeg skiller iallefall klart på den generelle angsten/spenningene jeg har levd med i 11 år, og det jeg opplevde nå, nær sagt som lyn fra klar himmel. Ligner på ditt/dine anfall... Jeg ahr beskrevet det ett eller annet sted her under sammen nick...så du kan lese hvordan det var for meg.

Med vennlig hilsen

[Gjest snart_eksamen]

Hei hei!

Ja, det er noe "dritt" det kan jeg skrive under på.

Hvis det kan berlolige deg, så har jeg vært svimmel i 11-år. Tidvis så svimmel at jeg ikke har kunnet gå over gulvet i mitt eget hjem. Bakken gynger, øynene flimrer. svært energiløs, trøtt og slapp,intens kvalme i perioder, lyd og lysømfindtlig, og ekstremt reissyk.

Har hatt/har samme redsel som deg, at det er noe alvorlig som feiler meg.

Jeg har vært til mange undersøkelsen angående dette. CT 3 ganger, MR i fjor sommer, gastroskopi flere ganger, ecco-ultralyd av hjertet på grunn av slapphet slik at jeg ikke har kunnet gå mer enn 15 minutter av gangen.

Er så anspent i muskulatur at jeg nok ikke har fått blod nok til hodet rett og slett. Og at det er grunnen til at jeg er så svimmel.--- Det er iallefall det legene forklarer det med. Men jeg har alltid sittet igjen med angst og tvil. Som skyldes min GAD/helseangst.

Men det jeg aldri har hatt før nå, er plutselige anfall, slik som jeg har fått nå.

Som jeg selv tror skyldes opptrapping på cipralex.

Min svimmelhet/ørhet har vært/er der fra morgen til kveld, og kan bli stigende til det helt uutholdelige.

En ting som er vesentdlig er om svimmelheten din kun er en følelse, eller om du virkelig er ustø. Er visst en vesendtlig forskjell der sier legene.

Og hvis det er anfall på grunn av hjernesvulst, tror jeg at du også ville merket det i en side av kroppen. At du f.eks får skjelvinger,rykninger/ lammelser i arm og ben på den ene siden. Kikkertsyn.Plutselig svekket syn ensidig m.m

Du har vel og tatt endel nevroligiske tester hos legen din etter hva jeg forsto.

Hjernen er delt i to, og du vil få rykninger i motsatt side av der noe eventuellt trykker på.

Nå er ikke jeg lege!!!!obs,obs, obs., men det er slike ting legene har sagt til meg i min redsel for en slik diagnose. De andre som måtte lese dette, og har mer greie på det, må gjerne rette meg evt supplere.

Men når det er sagt så

jeg fikk ikke fred før jeg hadde tatt CT--- og Mr er ennå bedre. Men som din lege også har advart deg mot, så har det ikke gitt meg fred så lenge av gangen, angsten har allikevel ligget på lur. For alle disse merkelige kroppslige symptomene har gitt meg helseangst. Så er det ikke det ene, så er det det andre. Jeg har symptomer fra mange av kroppens organer. Har aldri greid å slått meg til ro, med at det går an å føle seg så dårlig, uten at det likosm skal være noe alvorlig. Så når hodet var sjekket, var det magens tur etc etc.... hvis du skjønner.

Men da har jeg allikvel kunnet hente fram i bedre stunder, at det tross alt ikke har vært noe galt med prøvene mine. Og det har jo hjulpet på angsten, selv om jeg har følt meg aldri så dårlig fysisk.

Så det hjelper med en sjekk, og jeg vil anbefale deg det på det sterkeste for din egen skyld. Ikke sikkert DU vil finne på noe nytt, siden det nå er "bare"!!! hodeplager du plages med.

Jeg har jo knapt hatt ork til å gå oppreist.

Etter mine tre angstanfall??/illebefinnede den siste uken.--- Kom etter opptrapping på cipralex, har jeg vært helt satt ut resten av dagen og dagene deretter. Så jeg tror ikke det er uvanlig å merke det etterpå. Redselen sitter der, og redsel/spenninger kan gi svimmelhet i seg selv uten at det er snakk om noe angstanfall.

Jeg skiller iallefall klart på den generelle angsten/spenningene jeg har levd med i 11 år, og det jeg opplevde nå, nær sagt som lyn fra klar himmel. Ligner på ditt/dine anfall... Jeg ahr beskrevet det ett eller annet sted her under sammen nick...så du kan lese hvordan det var for meg.

Med vennlig hilsen

Tusen takk for det lange og kjekke svaret ditt. Kjenner meg igjen i veldig mye av det du sier. Frykten for svulst blir bare verre og verre, og det dukker opp nye symptom og grunner hver dag. I dag er det trykket inne i hodet mitt som plager meg, kjennes ut som om tinningene skal eksplodere. Og så las jeg en plass her om en som har hatt leamus på øyelokket og lurte på om det kunne være farlig, og legen svarte at det i sjeldne tilfeller kunne skyldes en nevrologisk sykdom. Jeg hadde lemus veldig mye for et par dagen siden, og wola! enda en grunn til at jeg kanskje har det. hehe.. føler meg nesten som en hypokonder, men når man føler seg så elendig så hva annet skal man tro?? Har jo knapt hatt feber før!

Det du sier om svimmeltheten stemmer veldig på meg, jeg er ikke svimmel slik at jeg blir ustø, men jeg føler meg svimmel. Så det er jo heldigvis en positiv ting da..

[Gjest uffeuffe]

DU har akkurat det som jeg sliter med nå! Trodde jeg var helt alene om dette. Se innlegget mitt under Allmenmedisin. Mitt kallenavn er uffeuffe.