Gjest popka Skrevet 19. mai 2005 Del Skrevet 19. mai 2005 Hver dag våkner jeg inn i forestillingen som heter Livet. Det er en skrekktragedie. En stumfilm. Jeg merker det skriker lydløst fra lerretet. Det skjærer i magen. Når jeg våkner, må jeg se Livet. Alene i en dunkel sal. Det går i reprise. Jeg er her og ser, igjen. Kjenner. Holder ut og sover. Våkner 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.