Hvor lang tid må jeg forvente at det tar?

[m.s77]

Hei igjen alle sammen:) en stund siden jeg skrev sist, men det er fortsatt spørsmål som dukker opp i hodet mitt. Har vært hos psykiater til utredning nå, han mener at jeg har panikkangst og generalisert angst. måtte øke cipramilen til 40 mg. gjorde det for nesten 3 uker siden nå, men jeg blir jo ikke bedre, heller verre vil jeg si. Nå har jeg slitt i et halvt år. sist jeg hadde dette for, 4år siden, var det over på 3 uker!!! Er det noen som vet om dette er normalt? Hvor lang tid er det vanlig at man skal holde på slik? jeg vet ikke hvor mye lenger jeg orker... Føler at jeg er inne i en boble, at alt er så uvirkelig rundt meg, også har jeg så vanvittig tankekjør hele tida. syns ikke jeg tenker på annet!! noen som kan svare meg?

store klemmer:

[m.s77]

Hei. er det ingen som kan svare meg? blir gal her snart. noen må vel ha noen formeninger, el erfaringer??? please.......

[dog1365380703]

Hei. er det ingen som kan svare meg? blir gal her snart. noen må vel ha noen formeninger, el erfaringer??? please.......

Det er nok bivirkningene som varer en stund.

Eller kanskje det ikke er rette tabelettene for deg.

Ser mye her at folk skriver at de øker dosene. Selv syntes jeg at dette med tabeletter har blitt en ny form for lobotimering.

Dope folk ned så de ikke lever i realiteten lenger.

ALLE reagerer på ting i livet som ikke er som det skal. Det som virkelig ville være sykt er om man ikke hadde noen form for reaksjon for all dritten som skjer både i inn og utland...i familier og blandt koleger..i det offentlige og i det private.

Det er blitt en alt for lett løsning å dempe folks problemer.

Så på nyhetene for en stund siden at psykriatikere/psykologer fikk mangfoldige millioner hvert år i statstøtte som de ikke trenger gjøre rede for.

Samt millionlønninger men bruker bare i gjennomsnitt 4 timer dagen til pasientene. Nå bruker de sikkert litt tid på å føre journal men jeg erfarer at de har glemt mye til neste time.

Med en millionlønn samt statstøtte så det holder er det UMULIG for dem å sette seg inn i syke folks ofte meget uholbare økonomiske hværdag.

Umyndigjøring av folk med å gjøre dem i tilleg til at man er syk til små rotter som må nøye seg med "smuler" fra sosialen. Og det i verdens rikeste land Fuck Norway!!!

[frosken]

Det er nok bivirkningene som varer en stund.

Eller kanskje det ikke er rette tabelettene for deg.

Ser mye her at folk skriver at de øker dosene. Selv syntes jeg at dette med tabeletter har blitt en ny form for lobotimering.

Dope folk ned så de ikke lever i realiteten lenger.

ALLE reagerer på ting i livet som ikke er som det skal. Det som virkelig ville være sykt er om man ikke hadde noen form for reaksjon for all dritten som skjer både i inn og utland...i familier og blandt koleger..i det offentlige og i det private.

Det er blitt en alt for lett løsning å dempe folks problemer.

Så på nyhetene for en stund siden at psykriatikere/psykologer fikk mangfoldige millioner hvert år i statstøtte som de ikke trenger gjøre rede for.

Samt millionlønninger men bruker bare i gjennomsnitt 4 timer dagen til pasientene. Nå bruker de sikkert litt tid på å føre journal men jeg erfarer at de har glemt mye til neste time.

Med en millionlønn samt statstøtte så det holder er det UMULIG for dem å sette seg inn i syke folks ofte meget uholbare økonomiske hværdag.

Umyndigjøring av folk med å gjøre dem i tilleg til at man er syk til små rotter som må nøye seg med "smuler" fra sosialen. Og det i verdens rikeste land Fuck Norway!!!

Når jeg leser innleggene dine så tenker jeg at den største umyndiggjøringen av deg selv er det kanskje du som står for. Du velger stort sett alltid å fremstå som "offer" og du gir lite uttrykk for hva du for tiden jobber med for å forbedre din egen situasjon.

Du blir sikkert litt provosert over at jeg skriver dette, men jeg ville synes det var interessant om du også viste andre sider av deg selv enn "sint offer".

[dog1365380703]

Når jeg leser innleggene dine så tenker jeg at den største umyndiggjøringen av deg selv er det kanskje du som står for. Du velger stort sett alltid å fremstå som "offer" og du gir lite uttrykk for hva du for tiden jobber med for å forbedre din egen situasjon.

Du blir sikkert litt provosert over at jeg skriver dette, men jeg ville synes det var interessant om du også viste andre sider av deg selv enn "sint offer".

Du igjen?

Hvis du slår på TV-en av og til så vil du nok se at jeg ikke er den eneste som er sint.

Du vil vite hva jeg gjør? Jeg gjør det samme alle må gjøre. Gomler på tabeletter og går i terapi.

Men jeg blir så provosert av å etter å ha vært kasteball i systemet i mange år skal straffes økonomisk fordi i de årene var jeg ikke i stand til å jobbe og derfor mistet all oppspart trygd.

Ikke fordi JEG rotet det til. Om ikke DU mener at folk VELGER og være syk også da?

Vi er ikke så forbannet fattig her i landet at man ikke kan gi folk nok trygd så lenge de er under behandling og PRØVER å gjøre noe selv.

Det og i tilleg måtte bli så nedriget at man må i tillegg gå på sosialen og tigge og dermed ikke har verken råd eller LOV til å spare seg opp noe som helst er vel sikker kult for deg men ikke for meg.

Får man noen usle kroner tilbake på skatten skal man ikke kunne kjøpe seg noe klær man trenger. Nei for da skal sosialen ha dem de prisgitte pengene tilbake.

Vet du hvordan det føles det å måtte se hvær dag hvor vanvittig forskjell det er på levestanderen til folk?

Jeg eier ikke en drit, men alt jeg FORLANGER er at etter å ha betalt skatt fra de fleste her fortsatt gikk i bleier, så har jeg også rett på å kunne være sikker på å ha mat og sted å bo neste måned.

Eller mener du at man skal ta alt med et smil samme faen?

Jeg har en annen side også som du selvfølgelig ikke har lagt merke til.

Jeg liker å prøve å gi råd/prøve å være til hjelp eller gi et trøstens ord til folk her også.

[maire]

Hei! Jeg bare lurer på hvorfor du bruker cipramil når cipralex er en forbedret utgave?

Selv bruker jeg cipralex og har ikke hatt ett eneste panikkanfall siden oppstart. Jeg kan bli full av angst, men får ikke totalpanikk.

For meg tok det ca 12-14 uker før medisinen virket som den skulle,men den fjerner ikke all type angst. Jeg har blitt bedre av sosial angst og tvangstanker og måtte opp i 20 mg før det virket som det skulle. Da i kombinasjon med tolvon som forsterker virkningen.

[frosken]

Du igjen?

Hvis du slår på TV-en av og til så vil du nok se at jeg ikke er den eneste som er sint.

Du vil vite hva jeg gjør? Jeg gjør det samme alle må gjøre. Gomler på tabeletter og går i terapi.

Men jeg blir så provosert av å etter å ha vært kasteball i systemet i mange år skal straffes økonomisk fordi i de årene var jeg ikke i stand til å jobbe og derfor mistet all oppspart trygd.

Ikke fordi JEG rotet det til. Om ikke DU mener at folk VELGER og være syk også da?

Vi er ikke så forbannet fattig her i landet at man ikke kan gi folk nok trygd så lenge de er under behandling og PRØVER å gjøre noe selv.

Det og i tilleg måtte bli så nedriget at man må i tillegg gå på sosialen og tigge og dermed ikke har verken råd eller LOV til å spare seg opp noe som helst er vel sikker kult for deg men ikke for meg.

Får man noen usle kroner tilbake på skatten skal man ikke kunne kjøpe seg noe klær man trenger. Nei for da skal sosialen ha dem de prisgitte pengene tilbake.

Vet du hvordan det føles det å måtte se hvær dag hvor vanvittig forskjell det er på levestanderen til folk?

Jeg eier ikke en drit, men alt jeg FORLANGER er at etter å ha betalt skatt fra de fleste her fortsatt gikk i bleier, så har jeg også rett på å kunne være sikker på å ha mat og sted å bo neste måned.

Eller mener du at man skal ta alt med et smil samme faen?

Jeg har en annen side også som du selvfølgelig ikke har lagt merke til.

Jeg liker å prøve å gi råd/prøve å være til hjelp eller gi et trøstens ord til folk her også.

Jeg er enig med deg i at alle bør være sikret et sted å bo og mat.

Er det umulig for deg å klare å jobbe noe, eller får du ikke jobb?

Du har vel ikke mistet "oppspart trygd", men har kansje fått avslag på uføretrygd? Trygdeetaten er visstnok uhyre strenge for tiden dersom det ikke foreligger veldig klare legeerklæringer, og mange ender da opp med å måtte forholde seg til sosialkontoret en periode.

Jeg betviler ikke at du kan ha opplevd å bli dårlig behandlet av systemet, men lurer fortsatt på om det ville være bedre for deg å kanalisere energien din på en annen måte enn det du i all hovedsak har gitt uttrykk for her på forumet. Er imidlertid enig i at du i noen innlegg også viser andre sider; jeg leste noen av dem etter jeg hadde skrevet kommentaren til deg i går.

Er du mottagelig for forslag til endringer eller bruker du energien din på å forsvare "status quo"?

[m.s77]

Hei! Jeg bare lurer på hvorfor du bruker cipramil når cipralex er en forbedret utgave?

Selv bruker jeg cipralex og har ikke hatt ett eneste panikkanfall siden oppstart. Jeg kan bli full av angst, men får ikke totalpanikk.

For meg tok det ca 12-14 uker før medisinen virket som den skulle,men den fjerner ikke all type angst. Jeg har blitt bedre av sosial angst og tvangstanker og måtte opp i 20 mg før det virket som det skulle. Da i kombinasjon med tolvon som forsterker virkningen.

Hei maire:) takk for svar. jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg bruker cipramil, legen skrev dem ut til meg for 4 år siden og jeg har brukt dem siden. føler kanskje at det hjelper seg litt nå, men det er nå tankekjøret som er værst. føler at jeg er inne i en vond sirkel her, klarer liksom ikke å komme meg ut av den igjen. Tenker hele tiden på at jeg ikke blir bedre og henger meg veldig opp i dette. veldig slitsomt....fins ikke medisiner mot dette vel?

[dog1365380703]

Jeg er enig med deg i at alle bør være sikret et sted å bo og mat.

Er det umulig for deg å klare å jobbe noe, eller får du ikke jobb?

Du har vel ikke mistet "oppspart trygd", men har kansje fått avslag på uføretrygd? Trygdeetaten er visstnok uhyre strenge for tiden dersom det ikke foreligger veldig klare legeerklæringer, og mange ender da opp med å måtte forholde seg til sosialkontoret en periode.

Jeg betviler ikke at du kan ha opplevd å bli dårlig behandlet av systemet, men lurer fortsatt på om det ville være bedre for deg å kanalisere energien din på en annen måte enn det du i all hovedsak har gitt uttrykk for her på forumet. Er imidlertid enig i at du i noen innlegg også viser andre sider; jeg leste noen av dem etter jeg hadde skrevet kommentaren til deg i går.

Er du mottagelig for forslag til endringer eller bruker du energien din på å forsvare "status quo"?

Hei frosken

Skal prøve å forklare

For ca. fem år siden da jeg gikk på rehabeliteringspenger sendte trygdekontoret meg til en spesialist i psykriatri for å få en utalelse om jeg fremdeles kvalifiserte meg til å videre få rehabeliteringspenger.

Denne ga meg en opptur med å berolige meg med å si at jeg skulle ikke være bekymret, for han skulle skrive til trygdekontoret og at de ville nok fortsette å gi meg samme økonomiske støtten.(jeg hadde også fortalt ham at jeg da var gjeldsslave).

Jeg var selvfølgelig utrolig lettet over hans utsagn og følte meg selvfølgelig trygg siden han var spesialist og trygdekontoret i utgangspunktet hadde sendt meg dit for evaluering.

Men alt viste seg å bare være tull. Legen min lo og sa jeg kunne ikke regne med støtte og noen uker etter fikk jeg blankt avslag i fra trygdekontoret...sammen med inkassoene mine...lang i masken og uten penger. Lengre nede enn noen gang.

Trygdelegen (som jeg ALDRI har møtt) hadde avgjort min sjebne.

Dermed ble jeg over lengre tid sosialklient. Og dermed fikk ikke oppspart trygd denne perioden

Kasteball i systemet som ble et større økonomisk tap for meg.

Når det gjelder min situasjon nå, så har er jeg under behandling medikamelt og med terapi. Så det er en lysning i tunellen.

Vi med psykiske problemer har ofte ett behov for trygghet men når systemet svikter kan det være fatalt for mange...også så unødvendig.

Jeg vil og gjør mitt så godt jeg kan, men da forventer jeg et stødig system. Ikke for mye surr og byråkrati.

Jeg tenker ikke bare på meg selv, men på alle andre som må kjempe for ting FRISKE mennesker aldri hadde drømt om å måtte gå igjennom.

Min angst bunner mye i å bli misbrukt fysisk/psykisk som liten.

Hvorfor må overgriperen gå fri og JEG må "straffes" med å sloss mot et byrokrati på toppen av det hele.

Burde jeg si "unskyld for at jeg ble missbrukt fordi det koster sammfunnet skatten jeg har betalt og jeg har problemer med å ta telefoner etc."?

Håper dette forklarer litt bedre...men det er ikke alt jeg kan/vil skrive her.

Håper du forstår meg.

[frosken]

Hei frosken

Skal prøve å forklare

For ca. fem år siden da jeg gikk på rehabeliteringspenger sendte trygdekontoret meg til en spesialist i psykriatri for å få en utalelse om jeg fremdeles kvalifiserte meg til å videre få rehabeliteringspenger.

Denne ga meg en opptur med å berolige meg med å si at jeg skulle ikke være bekymret, for han skulle skrive til trygdekontoret og at de ville nok fortsette å gi meg samme økonomiske støtten.(jeg hadde også fortalt ham at jeg da var gjeldsslave).

Jeg var selvfølgelig utrolig lettet over hans utsagn og følte meg selvfølgelig trygg siden han var spesialist og trygdekontoret i utgangspunktet hadde sendt meg dit for evaluering.

Men alt viste seg å bare være tull. Legen min lo og sa jeg kunne ikke regne med støtte og noen uker etter fikk jeg blankt avslag i fra trygdekontoret...sammen med inkassoene mine...lang i masken og uten penger. Lengre nede enn noen gang.

Trygdelegen (som jeg ALDRI har møtt) hadde avgjort min sjebne.

Dermed ble jeg over lengre tid sosialklient. Og dermed fikk ikke oppspart trygd denne perioden

Kasteball i systemet som ble et større økonomisk tap for meg.

Når det gjelder min situasjon nå, så har er jeg under behandling medikamelt og med terapi. Så det er en lysning i tunellen.

Vi med psykiske problemer har ofte ett behov for trygghet men når systemet svikter kan det være fatalt for mange...også så unødvendig.

Jeg vil og gjør mitt så godt jeg kan, men da forventer jeg et stødig system. Ikke for mye surr og byråkrati.

Jeg tenker ikke bare på meg selv, men på alle andre som må kjempe for ting FRISKE mennesker aldri hadde drømt om å måtte gå igjennom.

Min angst bunner mye i å bli misbrukt fysisk/psykisk som liten.

Hvorfor må overgriperen gå fri og JEG må "straffes" med å sloss mot et byrokrati på toppen av det hele.

Burde jeg si "unskyld for at jeg ble missbrukt fordi det koster sammfunnet skatten jeg har betalt og jeg har problemer med å ta telefoner etc."?

Håper dette forklarer litt bedre...men det er ikke alt jeg kan/vil skrive her.

Håper du forstår meg.

Det ble lettere å få innsikt i din situasjon etter å ha lest dette innlegget.

Håper du gradvis får orden på både psyken og økonomien!

[dog1365380703]

Det ble lettere å få innsikt i din situasjon etter å ha lest dette innlegget.

Håper du gradvis får orden på både psyken og økonomien!

Takk for det :-)

Ja det ordner seg sikker